Valg-spesial: Derfor velger jeg Fremskrittspartiet

Jøran Kallmyr. Foto.Jøran Kallmyr mener straffenivået ikke samsvarer med folks rettsoppfatning. Foto: CF-Wesenberg@kolonihaven.no

Jøran Kallmyr er enig med Sylvi Listhaug i at menneskerettighetene kan utfordres, men klar på at vedtak om fotlenke ved overgrepsanmeldelser må domstolbehandles først.

– Allerede da jeg var 13, var jeg overbevist om at mest mulig økonomisk frihet og mest mulig liberalisme var løsningen. Dermed var Frp det naturlige valget den gang – og det er det i dag også, sier Jøran Kallmyr, tidligere statssekretær i Justisdepartementet til Advokatbladet. I dag er han partner i advokatfirmaet Ræder.

Kallmyr forlot i fjor politikken til fordel for et comeback i advokatbransjen.

Irriterer seg over upresise politikere

FrP Logo Det er klart det er en overgang, men jeg visste hva jeg gikk til, og det var egentlig en større overgang motsatt vei. Jeg synes det er deilig at man i advokatverdenen får avgjort sakene i en uavhengig domstol, i politikken er det en konstant kamp om faktum. Jeg lar meg irritere hver gang jeg ser politiske debatter over at de alltid er så upresise. Med så kort tid til å forklare sakene er det ikke mulig å få det presist. Men man har jo ikke 45 minutter å forklare noe, slik vi har i retten!

– Hva er de viktigste justispolitiske sakene for deg?

– En riktig straffeutmåling, og at det norske straffesystemet samsvarer med folks rettsoppfatning. Jeg synes maksimalstraffen burde vært økt til tretti år, som Fremskrittspartiet foreslo. Selv om vi har forvaring, kan man i prinsippet slippe ut etter ti år med en slik dom. Jeg er glad for at man har redusert kvantumsrabattene i saker som omhandler eksempelvis ID-tyveri eller vinningskriminalitet, sier Kallmyr.

Enkelte lensmannsoppgaver kan overlates til andre

– I tillegg må vi sørge for at politiet har kapasitet og kompetanse. Kriminelle bruker i stor grad teknologi for å utføre sine handlinger, og da må politiet ha samme kunnskap. På nettet har vi sett eksempler på forferdelige overgrep mot barn. Den type kriminalitet trenger ikke nødvendigvis skje i de store byene, vi er derfor nødt til å balansere politiets samlede ressurser. Et godt operativt politi og dyktige etterforskere er viktig for å kunne ivareta folks sikkerhet. Jeg tror den nye politireformen vil sikre dette på en god måte. Lensmannskontorene har tradisjonelt hatt en rekke oppgaver som jeg mener vi bør kunne overlate til andre å utføre. Noen av dem er allerede fjernet, men jeg synes vi kan gå enda lenger.

Valg 2017: Hvilket parti skal du stemme på?

I denne valg-serien spør vi advokater om deres synspunkter på en rekke justispolitiske områder. Før valget skal vi intervjue advokater som stemmer alt fra Rødt til FrP for å høre hva de mener er de viktigste justispolitiske sakene.

Hva mener de for eksempel om «sitt» partis standpunkter om straffenivået, rettshjelps-ordningen, om Sylvi Listhaugs utspill om at menneskerettighetene må utfordres, og hva mener de er den største utfordringen for advokatbransjen fremover.

Foran Stortingsvalget den 11.september spør Advokatbladet en rekke advokater hva de skal stemme på, og hvorfor.  I dag er turen kommet til Jøran Kallmyr (39), som var statssekretær i Justisdepartementet fra 2014 til 2016, og tidligere bystyrepolitiker i Oslo. Han var fra byråd for miljø og samferdsel fra 2007 til 2011. Han er oppvokst på Fræna i Møre og Romsdal. I dag er han partner i Ræder, og leder firmaets avdeling for offentlig rett, eiendomsutvikling og samfunnskontakt.

– Hva synes du om Sylvi Listhaugs utspill om at menneskerettighetene til asylsøkere må vike for å sikre tryggheten til det norske folk?

– Debatten har gått på hvor vidt man skal legge dagens tolkning til grunn. Det er nok ikke bare Sylvi som mener man kan se på dette, SV er eksempelvis heller ikke enig i dagens tolkning av de rettslige prinsippene, men på en annen måte, sier Kallmyr.

– Bør utfordres på asylfeltet

Jøran Kallmyr. Foto.

En viktig sak for Jøran Kallmyr er å øke politiets digitale kompetanse. Foto: FrP

Han mener at menneskerettighetene er et dynamisk rettsområde i utvikling over lang tid, og at tolkningene ikke bør være skrevet i stein.

– Et godt eksempel er om man kommer fra et trygt land der man ikke er utsatt for forfølgelse, og om man da skal ha rett til å søke asyl i det nye landet. Dette ble satt på spissen ved flyktningstrømmen fra Russland i 2015. Jeg er enig i at man bør kunne utfordre menneskerettighetene på asylfeltet. At de skal ha rett til å gå på skole og barnehage er vi alle enige om, men jeg er skeptisk til at de skal kunne ha rett til samme utbetalinger som de som har bodd her i førti år. Norge har en enorm velferd, og motivasjonen deres kan fort være å ta del i dette, sier Kallmyr.

Mennesker som er forfulgt og kommer til Norge som første land, har landet  et ansvar for å hjelpe ut av forfølgelse, påpeker han.

– Samtidig må vi sørge for at mottaksland som Tyrkia ikke står alene. De har tatt imot millioner av syrere og gjort en fantastiske jobb for dem, og etter min mening fått altfor liten hjelp fra andre vestlige land.

– Justisminister Per-Willy Amundsen (FrP) foreslo nylig at folk som er anmeldt for overgrep i «åpenbare saker» skal måtte gå med fotlenke, før de er dømt. Hva synes du om dette forslaget?

– Jo mer alvorlig type kriminalitet vi kan stanse, jo bedre er det. Samtidig er dette vanskelige vurderinger opp mot den enkeltes rettsikkerhet. Jeg er ikke tilhenger av at politimestere skal kunne skrive ut slike sanksjoner uten at dette er domstolbehandlet, men ser også behovet for å beskytte ofrene i disse situasjonene. Hvis sakene er alvorlige og akutte og med stor fare for gjentakelse, burde man vurdere varetektsfengsling.

Advokatbransjen har vært beskyttet

– Hva tror du blir hovedutfordringene for advokatstanden fremover?

– Jeg tror vi går en spennende tid i møte! Lenge har vi vært ganske beskyttet her i Norge, i og med at man gjerne må kunne norsk, har det ikke vært så lett å outsource vår jobb til utlandet. Men med økt automatisering vil nok roboter kunne gjøre en god del av jobben vår fremover. Likevel klarer jeg ikke se for meg at de skal kunne klare å ta reelle hensyn, som jeg synes det er viktig at jurister gjør.

– Hvilke partier tror du er mest populære blant advokatstanden?

– Jeg tror det varierer mye, men i advokatstanden står nok Høyre og Arbeiderpartiet sterkere enn partiene lengst til høyre og venstre. At klientene opplever advokater med forskjellig ståsted tror jeg er bra. Blant forretningsadvokatene står nok de borgerlige partiene sterkt – noe annet ville vel vært overraskende!

Må holde kostnadene nede

– Hvis ditt parti får beholde justisministeren etter valget, hva er det første som bør skje?

Vedkommende bør sørge for at politiet får håndtere både den alvorligste kriminaliteten og hverdagskriminaliteten, samtidig som de greier å holde kostnadene nede. Det er altfor lite kompetanse på IKT-siden. Kostnadsbiten er en kjempesvær utfordring for det offentlige, det tror jeg blir en stor utfordring fremover også. I tillegg er de nødt til å ha kontroll over asyl-feltet. Norge er blitt veldig attraktivt for asylsøkere, men vårt velferdssamfunn er avhengig av at tilstrømningen begrenses. Hvis det blir for mange som bor her, blir det mindre velferd på hver.

– Hva skulle du ønske stod i Frps program, som du ikke finner der?

At ikke én ulv skal skytes! Vi kan gjerne ha jakt på ulv når den har blitt en bærekraftig stamme, men jeg synes partiet har gitt altfor mye etter for distriktene i denne diskusjonen. Når det gjelder justispolitikken er jeg ganske fornøyd med helheten, og sikker på at det vil være vanskelig å fjerne enkelte deler uten at det ville gå utover andre.

Regjeringen la i juli frem en tiltakspakke som gjør det lettere å felle ulv.