– En skikkelig voldtekt kan man straffe strengt

– Helst skulle vi ikke hatt minstestraffer i det hele tatt. Da hadde dommerne hatt mulighet til å sette straff ut fra det Høyesterett gir anvisning om. sier Gunnar Nerdrum.

Advokat Gunnar Nerdrum erkjenner at han brukte blomstrende uttrykk, men mener det er naivt å tro at det ikke finnes grader av skyld og formildende omstendigheter i mange voldtektssaker.

TROMSØ: – Jeg har egentlig sluttet og tar ikke nye oppdrag. Men så er det noe småtteri som henger og dingler der. I morgen skal jeg til Oslo med en litt større sak som BA-HR skal overta, forteller Gunnar Nerdrum.

Advokatbladet møter ham på kontoret i Tromsø sentrum. Kontoret er holdt i en ærverdig stil, som om tiden nesten har stått stille. Til og med en skrivemaskin er å finne i hyllen. Nerdrum er inne i sine siste dager som advokat etter en lang karriere som blant annet inneholder sytten års praksis i Paris – og praksis på norsk, engelsk, fransk, russisk og tysk.

Men 75-åringen virker mer berørt av at ingen vil ta over praksisen hans i Tromsø sentrum, enn det faktum at han er i ferd med å avslutte førtifem års advokatpraksis. Høyesterettsadvokat Nerdrum, ja han foretrekker fortsatt den tittelen, startet arbeidslivet i Arendal, fortsatte i Tromsø, ispedd nærmere tjue års pendling til Paris.

Jeg brukte vel kanskje litt blomstrende uttrykk. Jeg er ikke på Facebook, men har hørt at jeg fikk hele «fittstimen» på nakken.

 

gunnaribil

– Boblen ble første gang registrert i 1957, jeg kjøpte den i 1971. Jeg er jo medlem av veteranbil-klubben her, forskjellen på meg og de andre, er at de har veteranbil som et leketøy, mens for meg er det den bilen jeg har!

Startet i Arendal

Nerdrum var gift med sin første kone i tjuesyv år. Senere giftet han seg med en fransk kvinne og bodde mer eller mindre i Paris mellom 1991 og 2008. I dag er det russiske Valentina som står ved Gunnars side.

– Få gjerne med at det ikke var noen saklige grunner til å flytte fra Arendal. Vi var i høyeste grad veletablert. I kontorfellesskapet der nede hadde jeg de mest prominente klienter i distriktet, og tjente godt. Og vi hadde mange venner, og var med på mye selskapeligheter, sier Nerdrum.

Han fant seg likevel fort til rette i Nord-Norge.

– Det var fint å komme opp hit og ta det litt mer med ro. Vi hadde det ganske travelt på slutten i Arendal.

– Hvordan fikk du klienter?
– Det var ikke noe problem – tvert imot. For det første hadde jeg med meg enkelte saker sørfra å pusle med. Også fikk jeg jo også henvisninger fra de andre advokatene i byen. «Prøv hos Nerdrum, han har nettopp etablert seg – der er det kanskje en mulighet», sa de. Senere gjorde jeg akkurat det samme selv når jeg ikke hadde kapasitet til å ta saker.

– Er det tøffere å drive som advokat i dag?
– Mye tøffere! Da jeg kom til Tromsø i 74 var det en tolv-femten advokater her – i dag er det over 130.

gunnartilnett2

– I alle år hadde jeg én kontordame her i Tromsø og én i Frankrike. Det er klart at det blir kostbart. De senere år har det ikke vært all verdens inntekt, under én million, sier Gunnar Nerdrum.

Gammelt nytt om igjen

Han mener utviklingen i bransjen har vært markant, på mange plan.

– Men at rettsliggjøringen av samfunnet øker, har jeg hørt bestandig. er jo samfunnet så meget mer komplisert – det sa man på 60-tallet også. Hvor riktig det er vet jeg ikke, men det er klart at den økte advokattettheten, med en tidobling i løpet av førti år, gjør en forskjell. Det er ingen tvil om at advokatene skaper arbeid for hverandre. Når du begynner å se på en sak, finner du alltid noe – om det holder, er en annen sak, sier Nerdrum.

Hvorfor vil ingen ta over kontoret ditt?

– Jeg tror at for de unge i dag er det å drive en allsidig sakførerpraksis passé. De vil gå inn å spesialisere seg i et firma med den sikkerhet det gir både for lønn og tilgang til saker. Vi kunne ikke spesialisere oss i Tromsø før – med unntak av at vi kunne si at vi ikke var gode på noe, altså negative spesialiteter. Nå spesialiserer folk seg nesten overalt. Alle vet for eksempel at Rekve, Pleym & Co. her i byen er gode på fast eiendom.

Paris og Tromsø

På syttitallet het Nerdrums firma Nerdrum og Smukkestad.

– Vi var byens ledende advokatfirma fra 1976 til 1979. Med to advokater og en fullmektig mente vi bestemt at vi ikke kunne bli større. I dag er det jo til å le seg i hjel av!

Da han begynte jobbe i Frankrike i 91, var han samtidig også ansvarlig for kontoret i Tromsø i ti år, og var dermed avhengig av hjelp.

Sakene i Paris hadde et bredt omfang.

– Det kunne være utflyttede nordmenn som hadde problemer i Norge, enten det gjaldt skatt, trygdeavgift, eller nabogrense på hytta. Men vi hadde også mange franske saker, som gjerne hadde en link til Norge eller Russland. Det var en del spennende oppdrag mot Russland, dette var jo på nittitallet hvor mange skulle gjøre business med dem. Det var en morsom praksis, påpeker Nerdrum.

 

gunnarhoydetilnett1

– Helst skulle vi ikke hatt minstestraff i det hele tatt. Da hadde dommerne hatt mulighet til å sette straff ut fra det Høyesterett gir anvisning om, mener Gunnar Nerdrum.

Historieløs debatt

I dag er det bare Nerdrum og kjæresten Valentina som holder stand på kontoret. I resepsjonsområdet byr advokaten på et utvalg papiraviser, det vil si dagens iTromsø, og Klassekampen. Det var i sistnevnte avis Nerdrum skapte furore og påfølgende reaksjoner i sosiale medier i kjølvannet av Hemsedal-saken med et innlegg med formuleringer som «Voldtekt er jo så mangt. Det kan være en ung mann, for øvrig plettfri og med gode karrieremuligheter, som blir belønnet med dette for en kort utskeielse. Eller det kan være en ektemann som vil gjøre bruk av sine ekteskapelige rettigheter, men som overser at kona sier «nei».»

– Jeg brukte vel kanskje litt blomstrende uttrykk. Jeg er ikke på Facebook, men har hørt at jeg fikk hele «fittstimen» på nakken. Men mitt utgangspunkt var at vi var i akkurat samme situasjon for femti år siden. Fra 1927 til 1964 var det minimumsstraff på tre år for voldtekt, og det kom en god del uforklarlige frifinnelser, hvor mannen helt opplagt hadde gått over streken, men likevel ble frifunnet. Det førte til at Straffelovrådet ga en innstilling i 1960 om at minstestraffen er uheldig, og at det kan være varierende forhold rundt voldtekten. Tre år er mye, og det var Stortinget den gang enig i, og minimumsstraffen ble satt ned til ett år. I 2000 gikk man så opp til to år, før man i 2010 gikk opp til tre år igjen, sier Nerdrum.

– Jeg påpekte i Klassekampen at jeg savnet et visst historisk perspektiv i debatten. Husk at denne forbrytelsestypen er like gammel som menneskeheten!

Nerdrum sier han fikk kommentar fra redaksjonen om at han burde spisse innlegget, som en del av den aktuelle diskusjonen.

– Først og fremst ville de vite om jeg var enig med advokat Harald Stabell, som mener dagens minimumsstraff er for streng. Og det er jeg helt enig med ham i. For øvrig må jeg jo si at en skikkelig voldtekt kan man jo godt straffe strengt, det skrev jeg også, men det ble forkortet av redaksjonen, presiserer Nerdrum, som tror nyanseringen kunne roet meningsmotstanderne noe.

Forskjell på voldtekter

– Jeg hadde nok blitt angrepet uansett, men kanskje litt mindre aggressivt hvis hele manuskriptet hadde kommet på trykk. Men så skrev jeg et innlegg til om minstestraff og voldtekt, hvor jeg sa at jeg er helt enig at voldtekt er alvorlig og sjelden kvinnens feil – og etter det har jeg ikke hørt noe. Det er likevel naivt å tro at det ikke finnes grader av skyld og formildende omstendigheter i mange tilfeller. Og tre års fengsel, hvor mye skal du ha stjålet for å få det?! Du får ikke tre års fengsel selv om du stjeler for millioner!

gunnarhoydetilnett3 Så vil man jo kunne innvende at det er helt greit, siden voldtekt kan ødelegge liv?

– Hvis det virkelig er snakk om et ødelagt liv, der en kvinne blir overfalt på gaten og blir tiltvunget samleie, og kanskje går og er nervøs etterpå, er tre-fire år helt ålreit. Men disse festvoldtektene der et par forsvinner på det ene rommet, og et på det andre, og de er beruset alle sammen, og hun går og legger seg, og så kommer han inn på soverommet, og tror at hun ligger der og venter på ham. Ja, ja, sier Nerdrum, og lar det skinne igjennom hva han mener om den saken.

– Det finnes mange vitser rundt hva det betyr når en kvinne sier nei: Hvis en fransk kvinne sier nei, betyr det ja, hvis en tysk sier nei betyr det «Kanskje om en stund»…

– Synes du ikke slike holdninger er veldig gammeldagse?

– Det kan man naturligvis si, men, men … Jeg er nå så gammel selv naturligvis at jeg er gått ut på dato.

gunnarhoydetilnett2Sen bistands-debut

Bistandsordningen synes han er god, særlig i voldtektssaker.

– Ordningen er utvidet, og koster samfunnet en del. Med salær på 995 kroner pr time, blir det penger av det for advokaten. Nå har jo Advokatforeningen kritisert salærene så lenge jeg kan huske. I min tid i Advokatforeningens hovedstyre regnet man at et advokatår var på 1300 timer. Hvis du ligger på 1300 fakturerbare timer i året og får cirka 1000 kroner pr. time, blir det 1,3 millioner kroner i året. Med dagens beskjedne kontorutgifter, har advokatene fort én million igjen, påpeker Nerdrum.

– Det koster ganske mye, men man kan jo godt si at i vårt velstandssamfunn er dette noe man skal bruke penger på.

Når det gjelder voldtektssaker, er han enda mer klokkeklar.

– Der er bistandsadvokatene absolutt på sin plass. Hvis ikke vil forsvareren hamre løs på «dette lettsindige kvinnemennesket – som blir med typen på hybelen til og med. Hun har jo selv invitert til det der!».

Å skulle slutte som advokat, har han et lite vemodig forhold til.

– Da min franske kone og jeg ikke var sammen lenger, var i grunnen noe av vitsen med å være i Paris borte. Dermed sa jeg fra meg advokatbevillingen der – det koster jo en del både i forsikring og bevilling.

– Og hva tenker Nerdrum så om å slutte i dag?

– Hmmm. Alt har sin tid, vet du. Alt har sin tid.