Og her er retningslinjene

Her er et utdrag av de foreslåtte retningslinjene. Utvalget ser for seg at retningslinjene kan samles i et oppslagshefte og sendes samtlige domstoler.

  1. Bruk av rettsoppnevnt sakkyndige og 2. Bruk av sakkyndige vitner

Ved avgjørelsen av om retten bør oppnevne sakkyndige, bør det tas hensyn til følgende:

  • Om det faktiske tema den sakkyndige er begjært oppnevnt for krever kunnskap utover allmennkunnskap.
  • Om den form for sakkyndighet som begjæres, er av en slik karakter at domstolen vil ha nytte av det sakkyndige beviset.
  • Om det bevistema den sakkyndige er begjært oppnevnt for å belyse kan opplyses tilstrekkelig godt gjennom andre bevismidler.

 

  1. Opplysninger om sakkyndiges tilknytningsforhold

Om rettsoppnevnt sakkyndig: Før retten oppnevner sakkyndige i en sak, bør de aktuelle kandidater fremlegge en kort, skriftlig redegjørelse om forhold som kan antas å få betydning for deres mulige rolle som rettsoppnevnt sakkyndig. Erklæringen bør inneholde opplysninger om:

  • Tilknytning til noen av partene i saken, eller andre aktører som f eks vitner, andre oppnevnt sakkyndige, eller sakkyndige vitner. Herunder familietilknytning og vennskapsforhold til sakens parter eller andre berørte, samt nåværende og tidligere ansettelsesforhold, kollegiale samarbeidsrelasjoner, kontorfellesskap e.l.
  • Publikasjoner, kronikker, seminarinnledninger, tidligere sakkyndigoppdrag m.v. om det tema som skal være gjenstand for sakkyndig utredning.
  • Om det sakkyndige tema i saken reiser faglig omstridte spørsmål og om det foreligger ulike retninger eller «skoler» i fagmiljøet, herunder hvordan den foreslåtte sakkyndige plasserer seg i denne debatten.
  • Andre forhold som må antas å kunne ha betydning for den sakkyndiges uavhengighet.

Et sakkyndig vitne bør etter vitneformaningen forespørres om tilknytningsforhold m.m. som kan ha betydning for det sakkyndige vitnets forklaring. Retten bør sørge for - enten gjennom egen utspørring eller ved å overlate dette til prosessfullmektigene – at de samme punktene som over omtales.

 

  1. Den sakkyndiges kvalifikasjoner

Rettsoppnevnt sakkyndig / sakkyndig vitne: Den som foreslås som rettsoppnevnt sakkyndig bør selv

kort skriftlig overfor retten opplyse om hvilke kvalifikasjoner vedkommende har for å løse det foreslåtte sakkyndige oppdrag og også, der det er naturlig, hvilke tema den sakkyndige ikke anser å kunne foreta en vurdering av.

Den sakkyndiges redegjørelse forelegges partene for uttalelse før oppnevning finner sted.

 

  1. Beviskrav, krav til årsakssammenheng og bevisvurderinger

Den sakkyndige bør redegjøre grundig for sine premisser og for terminologien som benyttes, blant annet hvilke årsakskrav som er lagt til grunn.

Det bør klart fremgå når den sakkyndige foretar bevisvurderinger, og i tilfelle hvilket beviskrav som er anvendt.

Den sakkyndige bør generelt redegjøre for tvil og eventuelt graden av tvil ved de enkelte funn.

Det bør skilles mellom beskrivelsen av faktum og de faglige vurderinger som foretas på grunnlag av dette faktum, og det bør klart fremgå hvilke faktiske premisser den faglige vurderingen bygger på, og hva som er grunnlaget for disse premissene.

 

  1. Begjæring om oppnevning av sakkyndig og meddelelse om bruk av sakkyndig vitne

Rettsoppnevnt sakkyndig / Sakkyndig vitne: Bør inntas i eget prosesskriv og gi en beskrivelse av følgende forhold:

  • Hva som skal bevises gjennom den rettsoppnevnte sakkyndige.
  • Hvilken betydning det sakkyndige bevis vil ha i forhold til sakens øvrige bevisbilde.
  • Hvilken form for sakkyndighet som utfra dette vil anses best egnet.

 

  1. Mandatet

Rettsoppnevnt sakkyndig: Bør opplyse om hva den sakkyndige skal uttale seg om, hvilken metode den sakkyndige skal benytet, hvilke fakta det skal bygges på, den sakkyndige bør gi uttrykk for tvil og hva som er årsaken til tvilen, oppdragets omfang og fristen for avslutningen av arbeidet.

Sakkyndig vitne: Den part som fører et sakkyndig vitne, bør opplyse om hvilket mandat vitnet har fått og hvilke egne undersøkelser vitnet har gjennomført.

 

  1. Den sakkyndiges utførelse av oppdraget

Felles: Den sakkyndige og det sakkyndige vitnet må sørge for å avklare om han har tilstrekkelig informasjon til å løse sitt oppdrag. Oppdraget skal løses på en objektiv måte i henhold til fagområdets standard for godt arbeid.

 

  1. Den sakkyndiges erklæring

Erklæringen bør inneholde blant annet:

  • Opplysninger om mandatet og den sakkyndiges kvalifikasjoner.
  • Metode og fremgangsmåte som er benyttet.
  • Begrepsbruk som er benyttet.
  • Krav til årsakssammenheng og bevis.
  • De faktiske forhold som legges til grunn og grunnlaget for dette.
  • Den sakkyndiges faglige vurderinger.
  • Eventuell faglig uenighet på området.
  • Den sakkyndiges konklusjoner.

Det er også egne retningslinjer for skriftlig erklæring fra det sakkyndige vitne, dersom slik skal legges frem.

 10. Fremleggelse av den sakkyndiges arbeid i retten

Rettsoppnevnt sakkyndige: Bør gis anledning til å fremstille resultatene av sine undersøkelser muntlig. Dokumentasjonen av hele eller store deler av den sakkyndige rapporten bør normalt utelates hvis den er sendt ut på forhånd. Den sakkyndige bør først avhøres av retten, og så av advokatene.

Sakkyndig vitne: Bør gis anledning til å fremstille resultatene av sine undersøkelser muntlig. Bør normalt avhøres først av den som har tilkalt det, deretter av motpartens advokat og til slutt av retten.

Felles: Retten bør legge en plan for avhør av rettsoppnevnt sakkyndig og sakkyndige vitner som tar best mulig hensyn til rettens behov for sakens opplysning.

Sakkyndige og sakkyndige vitner bør være tilstede under hverandres forklaring, særlig hvis det dreier seg om uenighet av betydning.

Kilde: Utredningen Kunnskapskløft og kommunikasjonsbehov.

Tilbake til artikkelen Ti punkts sakkyndige sjekk

Powered by Labrador CMS