– Snur opphavsretten helt på hodet

I slutten av mars fremmet regjeringen en omfattende proposisjon med forslag til flere endringer i åndsverkloven for å gjennomføre to nye EU-direktiver i Norge: Nett- og videresendingsdirektivet (EU) 2019/789 og digitalmarkedsdirektivet (EU) 2019/790.

Det er særlig tre store endringer det er viktig å merke seg, ifølge Thommessen-partner Camilla Vislie og hennes kollega Andreas Stabell.

– Den første er en ny bestemmelse om retten til å bruke opphavsrettsbeskyttet innhold til trening av KI. Her snur man opphavsretten helt på hodet. Det betyr at kommersielle KI-selskaper kan bruke hva som helst av beskyttet innhold de finner på internett til trening av modellene sine. Dette følger direktivet, så vi er nødt til å gjennomføre det, men vanligvis må man jo be om samtykke for å bruke andres verk, forteller Vislie.

– Nå blir det slik at rettighetshaverne i stedet må reservere seg mot denne typen bruk.

Ubesvarte spørsmål om reservasjon

I skrivende stund er det flere ubesvarte spørsmål i kjølvannet av dette. Særlig knyttet til hvordan reservasjonene skal se ut i praksis og hva som regnes som en gyldig reservasjon.

– Departementet har lagt seg på en restriktiv linje, og lovforslaget sier at man må reservere seg på en «hensiktsmessig måte». Ut fra forarbeidene tolkes dette blant annet som at reservasjonen må være maskinlesbar. Det er ikke nok å skrive det i ren tekst og man må bruke metatagger eller såkalte robots.txt-filer slik at maskiner kan forstå det, utdyper Thommessen-partneren.

Et annet ubesvart spørsmål, er hvorvidt man kan ha en generell reservasjon.

– På nett handler dette ofte om masseutnyttelse, og jeg har ingen tro på at kravet om en enkeltvis maskinlesbar reservasjon per verk vil stå seg.

Det blir opp til domstolene å klargjøre innholdet i vilkåret om hva som vil utgjøre en «hensiktsmessig» reservasjon.

– Hvilke former for reservasjoner som vil være «hensiktsmessig» vil måtte vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, hvor tilgjengelige metoder og muligheten for å oppfatte informasjonen om reservasjonen vil være viktige momenter.

Større ansvar for plattformene

Den andre store nyheten, er endringer i plattformansvaret. Det vil si at det kommer helt nye regler for tilbydere av innholdsdelingstjenester, slik som YouTube, Instagram og TikTok.

– Plattformene blir nå opphavsrettslig ansvarlige for alt innhold som brukerne laster opp. Dette styrker rettighetshavernes posisjon fordi de kan forholde seg til plattformen i stedet for å måtte jakte på hver enkelt bruker som laster opp krenkende innhold, forklarer Andreas Stabell.

Det pålegger plattformene et stort ansvar for systemkontroll, og innfører ansvarsfrihetsregler som går ut på at plattformen kan unngå ansvar dersom den kan vise at den har gjort en reell innsats for å innhente tillatelse fra rettighetshaverne, samt at den har gjort sitt beste for å hindre pågående og fremtidige krenkelser.

– I tillegg må de ha en egen klageordning slik at brukere som laster opp innhold, også blir hørt hvis for eksempel en låt blir tatt ned på feil grunnlag. Målet er å sørge for at mer blir klarert og betalt for, fortsetter Stabell.

– Det vil kanskje legge til rette for mer kollektiv lisensiering i sektorer som musikk og audiovisuell produksjon. Selv om KI kan effektivisere kontrollen, er det vanskelig å fange opp alt, spesielt når det er snakk om bearbeidelser av eksisterende verk og ikke bare direkte kopier. Måten dette er tenkt løst på, er gjennom kollektive avtaler mellom plattformene og de store rettighetsorganisasjonene. Dette på samme måte som ble løsningen for rettighetsklarering for Spotify tilbake i tid.

Nytt «suksessvederlag»

Et tredje poeng Thommessen-advokatene peker på, er at det generelt kommer flere regler som styrker vernet for opphavere. En av disse er retten til såkalt vederlagsjustering, eller «suksessvederlag».

– Dette er spesielt aktuelt i plate- og filmbransjen der man ofte ser totaloverdragelser mot et engangsbeløp. Med de nye reglene skal opphaveren kunne avtalefeste at vederlaget kan oppjusteres dersom fortjenesten blir større enn ventet. Det kan for eksempel gjelde ved filmatisering av en bok, forklarer Stabell.

Det kommer også en adgang til å tilbakekalle overdratte rettigheter dersom erververen ikke tar dem i bruk innen rimelig tid.

– Dette skjer ganske ofte, for eksempel at et forlag kjøper rettighetene til en bok som aldri blir utgitt. Loven opererer med begrepet «rimelig tid». Opphaveren må først varsle, og så har erververen seks måneder på seg til å ta verket i bruk før avtalen kan heves. Vanligvis vil opphaveren få beholde vederlaget som allerede er betalt, med mindre noe annet er avtalt.

Hele proposisjonen kan leses her. Det blir høring på Stortinget i slutten av april.