Aldri før har domstolene meklet så mange saker som nå

2025 var et rekordår for domstolene. I førsteinstans ble det gjennomført rettsmekling i 2478 saker - opp fra 2186 saker i 2024, viser tall fra Domstoladministrasjonen (DA). 

Det er første gang det har blitt meklet så mye på ett år av norske dommere. 1887 av sakene, altså drøye 76 prosent, endte med forlik.

I tingretten mekles rundt en tredjedel av den sivile porteføljen. Det er DA-direktør Leif Otto Østerbø glad for.

- Det er bra at brukerne får mer skreddersydde løsninger, og vi er fornøyde med at mekling brukes i både store, langvarige kommersielle tvister så vel som i små familiesaker. Det er et verktøy som passer alle. Det er viktig at vi klarer å utnytte fleksibiliteten meklingen gir, sier han. 

- Jeg er stolt av dommerne som får det til, og man skal heller ikke undervurdere advokatenes betydning. Et godt samvirke mellom dommere og advokater er nødvendig for å skape løsninger som partene trenger. 

Spesialiserte rettsmeklere

Nå i 2026 er det tjue år siden rettsmekling ble etablert som et tilbud i alle landets tingretter og lagmannsretter. 

- Dette er en suksesshistorie. Domstolene har greid å ta i bruk verktøyet og fått det til på en måte som er ganske unikt. Det vil vi gjerne fortsette med. Kanskje greier vi etter hvert å tilby mekling før stevning. Det handler om å gjøre domstolen tilgjengelig og relevant som tvisteløser, sier direktøren.

Høsten 2022 etablerte DA et kompetanseløp for rettsmeklere, hvor dommere lærer seg nettopp mekling som fag gjennom tre samlinger over tre dager i løpet av ett år. 

Så langt er det 128 dommere fra både lagmannsrett, tingrett og jordskifterett som har fullført utdanningsløpet. Nye 32 deltakere er i gang. 

«Målet er å øke antall rettsmeklinger, bidra til bedre kvalitet og likere behandling, uavhengig av domstol. Ambisjonen er å gi en opplæring som er på høyde med det beste i Europa», heter det i DAs årsrapport for fjoråret. 

Minst 30 prosent skal mekles 

Rettsmekling kan gi raskere prosesser, samt billigere og mer skånsomme måter å løse saker på. 

- Det har blitt en integrert del av domstolprosessen. Det er ikke lenger en alternativ tvisteløsning, men en fast del av hva det vil si å være en domstol, sier Østerbø. 

Nesten alle saker kan mekles, mener han. 

- Hvis en sak ikke kan mekles, skyldes det oftere partene enn tematikken i seg selv. 

Det er ikke satt et spesifikt mål om hvor mange saker som skal mekles, men DA-direktøren røper likevel at det forventes at tingrettene mekler tretti prosent av den sivile porteføljen. 

- Siden oppstart har det vært en kulturreise. Til å begynne med var det nesten som å innrømme at man hadde en dårlig sak dersom man ønsket mekling. Nå er det en del av hverdagen. Det har skjedd noe med holdningene.