Tilsynsrådet har samme taushetsplikt som en advokat

Sivilombudsmannen konstaterer at taushetsplikten i Tilsynsrådet har samme rekkevidde som en advokats taushetsplikt. Ombudsmannen og rådet er i praksis helt enige om at regelverket er mangelfullt, sier styreleder Thomas Smedsvig.

Tilsynsrådets hjemmelsbruk og felles behandling av innsynsbegjæringene fra media, tidligere klienter og øvrig forvaltning fremstår som mangelfull og etterlater tvil om Tilsynsrådet har foretatt de nødvendige vurderingene av innsynsspørsmålet, ifølge Sivilombudsmannen. I tillegg til kritikken i innsynssakene, må rådet nå tilpasse seg reglene om offentlige arkiver.

Kritiseres

Sivilombudsmannen har behandlet taushetsplikten til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, etter gjennomføring av bokettersyn hos en advokat. Det er ikke funnet noe brudd på taushetsplikten i den konkrete saken, men rådet slipper slett ikke unna uten kritikk:

Tilsynsrådet burde ha utvist større forsiktighet ved offentliggjøring av detaljerte opplysninger om klagerens advokatvirksomhet, ifølge Sivilombudsmannen. Og dessuten: Bokettersynsrapporten inneholder detaljerte opplysninger som kan bidra til identifisering, og Tilsynsrådets sladding fremstår utilstrekkelig for å sikre anonymitet om klientoppdragene.

– Ikke noe galt

Lederen i styret for Tilsynsrådet, Thomas Smedsvig, er glad for at Sivilombudsmannen reiser en prinsipiell debatt om et viktig tema ved uttalelsen sin. – Jeg er enig med Sivilombudsmannen i det som er hovedsaken, nemlig at Tilsynsrådet må ta hensyn til og ivareta advokatenes taushetsplikt. Der ser ikke Sivilombudsmannen at Tilsynsrådet har gjort noe uriktig, sier han.

Smedsvig viser til at Sivilombudsmannen og Tilsynsrådet er enige om at regelverket er mangelfullt:

– Regelverket er uklart. Det har vi også påpekt blant annet overfor advokatlovutvalget, sier han. Han peker på at mens advokatenes taushetsplikt utledes av straffelovens § 144, så er Tilsynsrådet underlagt forvaltningsloven og offentlighetsloven. Tilsynsrådets taushetsplikt følger derfor av forvaltningslovens § 13 flg, ikke av straffelovens § 144.

– Da er spørsmålet om det kan oppstå et gap her. Tilsynsrådet kan ved bokettersyn få opplysninger som er taushetsbelagt på advokatens hånd. Spørsmålet kan oppstå om slike opplysninger skal vurderes annerledes etter forvaltningsloven når de kommer til Tilsynsrådet, som er underlagt en annen taushetsplikt, forklarer han. – Spørsmålet blir særlig aktuelt når Tilsynsrådet offentliggjør sine uttalelser i samsvar med offentlighetsloven.

Likt i praksis

I praksis har ikke Smedsvig opplevd at det har resultert i noen divergens. – Det er fordi vi har anvendt taushetsplikten etter forvaltningslovens §13 slik at forhold som er betrodd en advokat, er ansett som personlige forhold underlagt taushetsplikt. Dermed blir resultatet det samme, mener styrelederen.

Han konstaterer at Sivilombudsmannen finner det klart at Tilsynsrådet ikke er omfattet av straffelovens § 144 som sådan, men ut fra reelle hensyn mener Sivilombudsmannen at advokaters taushetsplikt også bør være underlagt taushetsplikt hos Tilsynsrådet etter forvaltningslovens § 13.

– Den alminnelige lære er at opplistingen av personkretsen i straffelovens § 144 er uttømmende. Det blir da en lovgiveroppgave dersom personkretsen for denne utvidede taushetsplikt skal utvides. Overtredelse av forvaltningslovens taushetsplikt er straffbart etter straffelovens § 121. Tilsynsrådets behandling av opplysninger som er taushetsbelagt på advokatens hånd reiser imidlertid en rekke problemstillinger, for eksempel i forhold til unntaksbestemmelsene i forvaltningslovens § 13 litra b nr. 5 og 6, reglene om merinnsyn etter offentleglova, reglene om hvitvasking etc. Her har vi stort behov for avklaring og lovregulering, sier Smedsvig.

– Mitt utgangspunkt er at klientene til en advokat må være forsikret om og ha tillit til at de opplysningene som blir betrodd vedkommende advokat, forblir behandlet fortrolig. Om lovgiver ønsker å gjøre innskrenkninger eller avgrensninger i dette utgangspunktet, bør det skje gjennom lovgiving som klart definerer og beskriver begrensningene. Ikke som i dag hvor de generelle bestemmelser i forvaltningsloven og offentleglova er utgangspunktet for Tilsynsrådets behandling av fortrolige klientopplysninger, sier Thomas Smedsvig.

Statlig organ

Han peker på at diskusjonen om Tilsynsrådets forhold til advokatenes taushetsplikt er ekstra aktuell som følge av en annen sak:

– Tilsynsrådet er et offentlig organ, ettersom det er underlagt forvaltningslov og offentlighetslov. Frem til nå har imidlertid ikke rådet vært ansett som et statlig organ, sier Smedsvig. Rådet har selv bedt om en avklaring, og skrev blant annet til Justisdepartementet om det i september 2010. I oktober i fjor, mens rådet ventet på svar, stilte stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen (Frp) spørsmål om rådet også er underlagt arkivlova.

«Tilsynsrådet og Advokatbevillingsnemnden vil også omfattes av begrepet "offentleg organ" i arkivlova,» fastslår daværende justisminister Grete Faremo.

Nye regler

– Justisdepartementet har etter dette konstatert at Tilsynsrådet er å anse også som et statlig organ. Dermed er rådet gitt en ny rettslig status som reiser flere nye utfordringer. Blant annet innebærer arkivlova at vi må oversende alt vårt arkivmateriale til Arkivverket etter en tid. Da er det en utfordring hvordan vi skal forholde oss til de opplysningene som er taushetsbelagte på advokatens hånd, sier Smedsvig.

Han viser til at Advokatlovutvalget for tiden arbeider med forslag til revisjon av lovgivningen som gjelder advokater, tilsynsorganene og disiplinærsystemet. – Både Advokatforeningen og Tilsynsrådet har gitt sine innspill til utvalget. Blant annet har Advokatforeningen foreslått at tilsyns- og disiplinærsystemet slås sammen og knyttes til Advokatforeningen som sekretariat. Det synes uheldig at vi midt i denne prosessen får innført endringer som sementerer et nytt system uten vi samtidig har en prinsipiell diskusjon og uten at endringene blir sett i en helhet, sier han.

Tilsynsrådets styre skal behandle uttalelsen fra Sivilombudsmannen på førstkommende styremøte. Da skal det vurdere om det er aktuelt å komme med flere innspill overfor Advokatlovutvalget og departementet, og om uttalelsen foranlediger noen presiseringer eller endringer i Tilsynsrådets retningslinjer eller rutiner.

– Uttalelsen er interessant, og gir et løft i riktig retning ved at vi håper å få drahjelp også fra Sivilombudsmannen til å tette denne mangelen i lovverket, sier Thomas Smedsvig.

– Ingen rettssikkerhet

Tilsynsrådet er også kritisert for ikke å gi partene innsyn i rådets saker. – Det hender at Tilsynsrådet mottar klager på nektelse av å etterkomme begjæringer om fullt innsyn. Det viser noe av dilemmaet i slike saker; nemlig hensynet til ivaretagelse av taushetsplikt vurdert mot den enkeltes krav på innsyn. Justisdepartementet er klageorgan i slike saker, sier Smedsvig.

Han sikter til Klomsæt-saken, der Sigurd Klomsæts advokat Arvid Sjødin kritiserer rådet for ikke å legge frem notater:

– Det viser seg at Tilsynsrådet ikke er istand til å kunne fremlegge notater fra møter som de har hatt i saken, noe som åpenbart er i strid med arkivlova, sier Sjødin. Han viser til et konkret møte som eksempel, og sier at også møtet i seg selv var rettsstridig.

Etterlyser notat

– Nå i ettertid viser det seg at de har sittet i møte og diskutert, men ingen av dem er i stand til å vise et notat fra møtet, sier Sjødin, som mener at det fremstår som en gåte at det har vært uklart at Tilsynsrådet er å betrakte som et offentlig organ.

– Tilsynsrådet skal ivareta de enkelte personers rettssikkerhet når man kommer i kontakt med kontoret. Det sier seg selv at den har vært svekket i årevis så lenge man ikke har håndtert arbeidet etter den loven som man er pålagt å følge, mener han.

Arvid Sjødin mener det ville vært mer betryggende om Tilsynsrådet hadde vært en egen avdeling i Justisdepartementet. – Slik som det fungerer nå, tjener det ikke den enkelte advokat, og det finnes ikke rettssikkerhet for advokatene, sier han.

Styreleder Thomas Smedsvig i Tilsynsrådet ønsker seg avklaring og lovregulering av rådets taushetsplikt.