Som i Oslo tingrett, ble avslaget Serkan Buluts søknad om advokatbevilling, kjent ugyldig.
Som i Oslo tingrett, ble avslaget Serkan Buluts søknad om advokatbevilling, kjent ugyldig.

Vedtaket om å nekte Serkan Bulut advokatbevilling kjent ugyldig i lagmannsretten

Tilsynsrådet hevdet blant annet at en systematisk utnyttelse av stykkpris-reglene hadde ført til tap av tillit, men det er ikke bevist at dette utgjorde en klanderverdig eller bevisst omgåelse av regelverket, mener retten.

Publisert Sist oppdatert

I en dom avsagt av Borgarting lagmannsrett 20.juli 2022 konkluderes det med at vedtaket fra desember i fjor om å avslå Serkan Buluts søknad om advokatbevilling, er ugyldig.

Serkan Bulut fikk advokatbevilling i 2013, men mistet den i kjølvannet av Lime-saken etter omfattende rot med regnskapet i selskapet han da arbeidet i, advokatfirma Suleiman & co. Bulut ble holdt ansvarlig for flere kritikkverdige forhold i firmaet.

Han har søkt om å få tilbake bevillingen fire ganger, senest 16. desember 2021.

- Betydelige, uberettigede utbetalinger

Tilsynsrådet mener at selskapet Rettshjelp Bulut & Co AS, som drives av Serkan Bulut og hans kone, har omgått stykkpris-regelverket og fått betydelige, uberettigede utbetalinger fra statsforvalterne.

«Dette har selskapet fått ved å organisere virksomheten på en slik måte at det gjennomgående har fått betalt for Buluts bistand i saker honorert under stykkprisordningen, selv om han verken var advokat eller registrert rettshjelper og derfor ikke skulle honoreres etter ordningen», anførte Tilsynsrådet i lagmannsretten.

Videre viste Tilsynsrådet til «Buluts kritikkverdige pågang overfor saksbehandlere og andre som har hatt roller i forvaltnings- og/eller rettssakene».

Buluts prosessfullmektig, advokat Toralf Wågheim, anførte at Bulut ikke har «begått ulovlige handlinger og har heller ikke brutt øvrige bestemmelser på noen måte. Foretatte lydopptak må sees i lys av den pressede situasjon han har vært i og hans behov for å sikre notoritet».

Bulut krevde også erstatning for tapt inntekt fra det første avslaget på hans søknad om advokatbevilling fra 2020, men Tilsynsrådet anførte at det ikke foreligger ansvarsgrunnlag for erstatningskravet.

Tre forhold

Retten viser til at lovligheten av tilbakekallet har vært prøvd i flere instanser, og at Borgarting lagmannsrett i 2018 - i LB-2018-192788-2 - da fant at den nødvendige tilliten ikke var gjenvunnet. Anke til Høyesterett ble ikke tillatt fremmet.

I lagmannsrettens 52 sider lange dom, oppsummeres saken slik, fire år og fire avslåtte søknader senere:

Sakens parter

Serkan Buluts prosessfullmektig: Advokat Toralf Wågheim, advokatfirmaet Riisa & Co.

Staten ved Tilsynsrådet for advokatvirksomhets prosessfullmektig: Advokat Stein-Erik Jahr Dahl, Regjeringsadvokaten.

Dommere: Lagdommer Elizabeth Baumann, lagdommer Nils Ihlen Ramm, ekstraordinær lagdommer Ellen Mo.

«Problemstillingen nå er om Serkan Bulut hadde gjenvunnet tilliten på vedtakstidspunktet 16. desember 2021. Partene er enige om, slik det også følger av begrunnelsen i vedtaket, at dette særlig beror på tre forhold; forholdene i advokatfirmaet Suleiman som ledet til tilbakekallet, praktiseringen av stykkprisordningen i Rettshjelp Bulut & Co og øvrige etterfølgende forhold hos søkeren.

Staten: - Domstolene bør være tilbakeholdne

I retten anførte staten at domstolene bør være tilbakeholdne med å tilsidesette tilsynsmyndighetenes skjønnsutøvelse, og særlig hva som kreves for at vedkommende har mistet den tilliten som er nødvendig i yrket.

Staten viste også til at tilsynsmyndighetene i praksis behandler langt flere saker enn domstolene.

«Til dette bemerkes fra lagmannsrettens side for det første at tilbakekall av advokatbevilling har inngripende konsekvenser for den det gjelder, som fratas retten til yrkesutøvelse som advokat.»

Retten viser også til at rettspraksis som ble lagt frem i retten, ikke er direkte sammenlignbare med spørsmålene i Bulut-saken.

«På denne bakgrunn, og ut fra de sterke rettssikkerhetshensyn som gjør seg gjeldende, finner lagmannsretten ikke grunnlag for noen særskilt tilbakeholdenhet i overprøvingen av vedtaket.»

OK med intern bistand

Retten drøfter også forståelsen av stykkprisreglene, og hvilken adgang den som driver rettshjelp, har til å benytte intern bistand - ettersom Serkan Bulut har bistått i et rettshjelpsfirma, uten å være advokat eller registrert rettshjelper.

Ifølge domstolloven § 218 tredje ledd kan både advokat og rettshjelper ansette rådgivere for å yte intern juridisk bistand, heter det i dommen.

«Lagmannsretten legger også til grunn som uomtvistet at det er alminnelig akseptert at advokatassistenter i tillegg til kontorarbeid utfører mer juss-relatert arbeid, og at det også kan benyttes jusstudenter som praktikanter, som for eksempel gjør kildesøk og annen utredning.»

- Generell svakhet ved stykkprissystemet

Retten viser til tingrettens synspunkter om Statens sivilrettsforvaltning fortolkning av stykkprisregelverket:

«Retten har vanskelig for å se at Statens sivilrettsforvaltnings fortolkning av regelverket har støtte i rettshjelploven og/eller stykkprisforskriften. Som tidligere nevnt har de salærfastsettende myndigheter ikke adgang etter stykkprisforskriften til å sette salæret ned under henvisning til at advokaten har brukt færre timer på saken enn det timeantallet som stykkprisbetalingen tar utgangspunkt i.

Selv om det skulle bli avdekket at en advokat/rettshjelper systematisk bruker mindre tid på saken enn stykkprisbetalingen tar utgangspunkt i, er det fortsatt ikke noe i regelverket som tilsier at salæret kan settes ned av den grunn, så lenge de øvrige vilkårene for stykkprisutbetaling er oppfylt. Etter rettens syn er dette en generell svakhet ved stykkprissystemet.»

«Lagmannsretten slutter seg i hovedsak til disse vurderingene. Lagmannsretten er enig at det ikke er rettslig grunnlag for et forbud mot rettshjelpers bruk av intern bistand», heter det i dommen.

Lagmannsrettens flertall mener det er grunn til å kritisere Bulut for måten rettshjelpsvirksomheten var organisert på - men at det ikke er «tilstrekkelig bevismessig dekning for å konstatere hos søkeren en systematisk, klanderverdig og/eller bevisst omgåelse av regelverket, for med dette urettmessig å foranledige flere stykkprissaker for rettshjelper. Det ville i så fall utelukket gjenerverv av tilliten».

- Uheldig oppførsel

Serkan Buluts opptreden etter at hans søknad om advokatbevilling ble avslått, var uheldig og kritikkverdig, mener retten.

«Lagmannsretten kan likevel ikke se at disse forholdene i seg selv kan begrunne et så vesentlig avvik som kreves for at terskelen for å ha mistet den nødvendige tillit som er nødvendig i yrket er oppfylt. Lagmannsretten er enig med tingretten at det må anses formildende at han opptrådte som privatperson i egen sak.»

Og videre:

«Serkan Bulut har i tiden etter tilbakekallet skapt en del usikkerhet om han innrettet rettshjelpvirksomheten, som han var daglig leder for, slik at en betydelig del av det juridiske arbeidet i realiteten ble satt ut til ham, selv om han verken var advokat eller rettshjelper».

Men lagmannsretten legger ikke «bestemmende vekt» på de kritikkverdige forholdene:

«Lagmannsretten har etter en helhetsvurdering kommet til at Serkan Bulut på vedtakstidspunktet hadde gjenvunnet «den tillit som er nødvendig i yrket», og at vilkårene for ny utstedelse av advokatbevilling følgelig var oppfylt. Det er lagt avgjørende vekt på at terskelen for tilbakekall skal være høy, og at et tilbakekall som følge av manglende tillit er inngripende. De kritikkverdige forhold er derfor ikke tillagt bestemmende vekt, sett på bakgrunn av inngrepets styrke.»

Ikke grunnlag for erstatning

Bulut ble ikke tilkjent erstatning, da det ikke foreligger erstatningsgrunnlag, heter det i dommen:

Lagmannsretten mener at «det for så vidt ikke er feil regelforståelse at en systematisk utnyttelse av det tillitbaserte regelverket for rettshjelp og stykkpris kunne føre til tap av tillit, selv om det i seg selv ikke var ulovlig å innhente intern bistand i stykkprissaker. Det er derfor ikke uforsvarlig rettanvendelse at Tilsynsrådet har vektlagt dette spørsmålet».

Staten ved Tilsynsrådet ble dømt til å betale Buluts saksomkostninger på 432.325 kroner.

Hele dommen kan du lese her.

Powered by Labrador CMS