- Jusstudentene blir bedre rustet for arbeidslivet når de lærer myke ferdigheter på studiet

I dagens moderne samfunn står tradisjonell juridisk utdanning overfor komplekse utfordringer. For å møte behovene i samfunnet og arbeidslivet er det er ikke lenger nok å gi studenter den grunnleggende faglige kunnskapen. Fokuset må skiftes mer mot det som kalles for «soft skills» eller myke ferdigheter. Disse ferdighetene kan også læres og utvikles, men blir i liten grad omfattet av utdanningsløpet ved universitetene. Som dannelsesinstitusjoner bør Universiteter være fokusert på å lære studenter bl.a. teknikker for å forhandle, delta i debatter, opptre saklig og respektfullt, og være kreative og nyskapende.

- Må kunne overføre kunnskap

Det vi kaller for harde ferdigheter er ferdigheter som er konkrete og synlige. Harde ferdigheter er oftest lært i en formell setting, som ved universitetene, og kan dokumenteres eller måles med en test. Myke ferdigheter blir omtalt på ulike måter. Noen eksempler er: Life skills (WHO, 1993), Transferable skills (RPIC-VIP, 2011), Future work skills (IFTF, 2010), Soft skills for talent (Manpower, 2014), Skills for social progress (OECD, 2015).

Uavhengig av terminologi, handler dette om ferdigheter som arbeidslivet har et stort behov for. Det er en fordel for arbeidslivet og samfunnet for øvrig dersom jurister har en kombinasjon av harde og myke ferdigheter.

Det er fremhevet flere steder at de myke ferdighetene kan være avgjørende i situasjoner som er i stadig endring, slik vi ser at arbeidslivet og verden generelt er. Studentene må ha evne til å overføre sin kunnskap til nye problemstillinger. Studentene må derfor utvikle mer varige kunnskaper og ferdigheter som gir dem den nødvendige plastisiteten til å utvikle seg og holde seg oppdatert i en dynamisk virkelighet. I et komplekst fagfelt er det også viktig at kunnskapen blir lagt frem på en fornuftig og forståelig måte.

Mer etterspurt blant arbeidsgiverne

En undersøkelse gjennomført av den danske fagforeningen DJØF har analysert mer enn 270.000 jobbannonser rettet mot jurister, økonomer og kommunikasjonsmedarbeidere, og funnet at etterspørselen etter «myke verdier» - som samarbeidsevne, empati og sosiale ferdigheter - har steget med cirka 20 prosent de siste ti årene. Stillingsannonsene til mange av de mest prestisjefylte selskapene forespør i dag ferdigheter som dette. Utdanningsinstitusjonene som utdanner fremtidige jurister må derfor forberede studenter til å dekke behovene i arbeidslivet og gi dem nødvendige verktøy til å kunne lykkes i fremtidig arbeidsmarked.

I Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning innleder KD med følgende spørsmål: «Hva kan (universitetene og høyskolene) gjøre for å sikre at studentene uteksamineres ikke bare med den kompetansen som etterspørres på arbeidsmarkedet i dag, men også med evnen til å omstille og fornye seg? Hvordan kan de sikre at studentene vil være innovative, attraktive og produktive arbeidstakere som er med på å forme samfunnet også om 20 og 30 år?»

Ja, så hva kan og bør Universitetene som utdanner jurister gjøre for å forberede studenter for utfordringer i det fremtidige arbeidsmarkedet?

Mangler muntlig trening

Studiene i rettsvitenskap i Norge har tradisjonelt vært fokusert mot det skriftlige. Studentene lærer juridisk metode, og det forventes at de kan produsere en god skriftlig redegjørelse for en problemstilling. Eksamener er i stor grad skriftlige, og det samme gjelder obligatoriske innleveringer. Studenter mangler dermed mer muntlig trening og utvikling av ferdigheter som støtter opp og fremhever den faglige kompetansen. Bortsett fra dette har rettsvitenskapsstudiet vektlagt individuelt arbeid og prestasjoner, med begrensede muligheter til å utvikle samarbeidsevner.

Universitetet i Stavanger som tilbyr Bachelorutdanning i rettsvitenskap, samt et masterprogram i forretningsjus fra 2021, ønsker å være fremoverlent med hensyn til nyere trender i utdanning av jurister, og undersøker nye metoder for å oppnå best mulig læring og kompetanseutvikling. Med mindre studentkull er det mulig å fokusere på utvikling av myke ferdigheter i løpet av studietiden. Som et pilotprosjekt har UiS startet et ettårig program på frivillig basis der studentene fra første året på bachelor til første året på master får opplæring i forhandlingsteknikk, konflikthåndtering, mediehåndtering, retorikk, etikk, samarbeid osv. av eksperter på disse områdene i Norge. Dette vil medføre mindre belastning for arbeidsgiverne som per i dag må dekke kostnadene ved å utvikle slike ferdigheter ved ansettelse av nyutdannede jurister.

- Arbeidslivet etterspør kompetansen

Som et ledd i dette prosjektet, organiserer vi i samarbeid med Sør-Rogaland tingrett og åtte regionale advokatkontorer fra Rogaland en prosedyrekonkurranse. Målet er å utvikle studentens evne til å bygge opp juridisk argumentasjon og kunne presentere den muntlig og skriftlig, samt lære å anvende jussen i det virkelige liv. I tillegg ønsker vi å tilrettelegge for praksisplassordning som et studiepoenggivende valgemne. Dette har vekket stor interesse blant advokatkontorer og offentlige virksomheter i Rogaland. Gjennom praksisordninger får studentene et realistisk innblikk i arbeidslivet, samtidig som de unngår et «praksissjokk» når de først trer inn i arbeid som jurister.

Ved UiS ønsker vi å utdanne jurister som både har høy faglig kompetanse, og som kan anvende og fremstille sin kunnskap på best mulig måte. Med prosjekter rettet mot myke ferdigheter, mener vi at studentene blir bedre rustet for arbeidslivet og flere av utfordringene som jurister møter. Dette legger vi til rette for gjennom bevisstgjøring av, og opplæring og trening i flere nyttige verktøy for fremtidens jurister. Når arbeidslivet etterspør kompetansen, bør ikke universitetene belage seg på frivillig studentinitiativ for å møte behovene. Med en introduksjon til myke ferdigheter blir en ellers teoritung utdanning forhåpentligvis mer praksisnær, relevant og engasjerende.