Jo Hovs klage ble nylig avslått for tredje gang.
Jo Hovs klage ble nylig avslått for tredje gang.

Har fått nok et pensum-nei

Mot stemmene til studentrepresentantene i JSU er læreboken til den pensjonerte professoren Jo Hov avvist for tredje gang, og blir ikke hovedlitteratur i Sivilprosess ved UiO. Hov omtaler prosessen som «et råttent spill».

Publisert

Programrådet for masterstudiet (PMR) ved Universitetet i Oslo har avslått en klage fra professor Jo Hov (79) som mener læreboken «Rettergang i sivile saker» burde vært hovedlitteratur i Sivilprosess på lik linje med Anne Robberstads bok «Sivilprosess».

Programrådet for master i rettsvitenskap

  • Programrådet har det overordnede ansvaret for masterstudiet i rettsvitenskap.
  • Rådet er ansvarlig for studiekvaliteten i masterstudiet, samt for undervisningstilbudet i land som fakultetet har avtale med.
  • Programrådet møtes månedlig. Møtene er åpne og sakskart og protokoller fra møtene publiseres på nettsidene.
  • Rådet fatter blant annet vedtak om anbefalt litteratur og hjelpemidler, og oppnevner faglærere på studiet. Kilde: Universitetet i Oslo

- Bakgrunnen for klagen var at den ansvarlige faglærer to ganger hadde godkjent boken som pensumlitteratur, og to ganget trukket godkjennelsen tilbake etter at boken var trykket opp i tillit med godkjennelsen, sier Hov til Advokatbladet

Som Advokatbladet omtalte i fjor høst, mener Hov den konkurrerende boken er valgt som hovedlitteratur i faget som følge av tette bånd mellom fagansvarlig og lærebokforfatteren. Striden ble av daværende studiedekan Erling Hjelmeng omtalt som en «offentlig skittentøyvask».

- Dekker læringskravene

Christian Reusch mener boken dekker læringskravene.
Christian Reusch mener boken dekker læringskravene.

Saken ble behandlet i PMR på møter den 11. juni og 15. oktober 2019, og nylig igjen den 15. september 2020.

JSU har tidligere fått leder for Advokatforeningens lovutvalg for sivilprosess og voldgift, Christian Reusch, til å vurdere boken. Han har uttalt at boken dekker læringskravene innenfor sivilprosess med god margin, og at han ikke ser noen innvendinger som skulle være til hinder for at boken kan godkjennes som pensumlitteratur.

Etter møtet i PMR den 15. oktober 2019 ble det besluttet at Hovs bok skulle bli anbefalt Tilleggslitteratur under overskriften «Litteratur som dekker læringskravene». Samtidig ble faglærerens avgjørelse om at boken ikke vil få status som hovedlitteratur opprettholdt.

- Mangelfullt opplyst

Selv mener Jo Hov PMRs avgjørelse dreier seg om et forvaltningsvedtak, og er en avgjørelse som skal behandles etter reglene om god forvaltningsskikk.

- Hele saken bærer preg av råttent spill. Jeg mener det er begått en rekke saksbehandlingsfeil som de skulle tatt hensyn til. Dette er en sak som uansett kan bringes inn for Sivilombudsmannen, og det har jeg tenkt å gjøre. Det betyr at saksbehandlingen prøves av en nøytral instans, sier Hov til Advokatbladet.

Den pensjonerte professoren mener feilene blant annet dreier seg om at saken var mangelfullt opplyst, og at det ikke var mulighet for kontradiksjon.

Hov understreker at støtten fra studenter varmer.

- Uten denne støtten ville jeg ikke orket å ta opp kampen, sier han.

Han viser til et fyldig innlegg på sin nettside der han begrunner beskyldningene.

«Ordningen med én fagansvarlig som har eneveldig myndighet over pensumlitteraturen, er i virkeligheten pill råtten. Den som er fagansvarlig har ofte egne interesser å fremme, f.eks. hvis han eller hun selv har skrevet en lærebok i faget. At den ansvarlige faglæreren, eller kompisen hans, kvalitetssikrer sin egen bok, vil svært lett føre til at studentene får dårligere bøker. Studenter flest tør ikke lese annet enn det fakultetet anbefaler», skriver Hov.

- Utbredt kompiskorrupsjon

Og videre; «Denne saken viser hvor lukket og autoritær prosessen bak pensumfastsettelse er. En forfatter kvalitetssikrer sine egne bøker, og mange prøver også å sikre seg et monopol. Den som ser nærmere på pensumlista, vil se et påfallende fravær av bøker skrevet ved andre fakulteter. Det burde være en selvfølge at en forfatter ikke på egen hånd kan autorisere sine egne bøker. Og det burde også være en selvfølge at en lærebokforfatter var inhabil til å bedømme konkurrerende bøker. Helst burde autorisasjonen foretas av mer enn én person, og gjerne også av personer utenfor fakultetet. «Kompiskorrupsjon» har alltid vært utbredt fenomen ved fakultetet. Juridisk studentutvalg burde også sikres en reell innflytelse. Når en godkjennelsessak først er kommet til PMR, vil saken være kommet så langt at studentene ikke har noen mulighet til å gjøre seg opp noen mening om boka», skriver Hov.

- Åpner for urimelige avgjørelser

Som Advokatbladet omtalte i fjor høst, har saken også vekket reaksjoner blant jusstudenter.

- Når praksisen er slik at man kvalitetssikrer både egne og andres bøker, sier det seg selv at systemet åpner opp for usaklige og urimelige avgjørelser. Jeg håper det vil finne sted en prinsipiell endring i hvordan studielitteratur godkjennes, og at man i fremtiden ikke kan godkjenne egne bøker eller diskvalifisere konkurrenter. Det er nesten det viktigste med alt dette, uttalte Hov til Advokatbladet.

Daværende studiedekan, professor Erling Hjelmeng tilbakeviste Hovs påstander om at spesielle bånd mellom fagansvarlig og lærebokforfatter Anne Robberstad kan ha påvirket avgjørelsen.

Samtidig erkjente Hjelmeng at det var betimelig å stille spørsmål om systemet for godkjennelse av pensumlitteratur åpner for at personer kan la hensynet til egne økonomiske interesser trumfe faglige hensyn.

Også den nye studiedekanen Tarjei Bekkedal avviser nå påstanden om saksbehandlingsfeil, og at det dreier seg om en pill råtten ordning, slik Hov hevder.

- Jeg har ikke noen kommentar til dette, utover at regelverket for fastsettelse av pensum er klart beskrevet. Jeg er ikke kjent med at det har skapt noen utfordringer, sier Bekkedal til Advokatbladet, og viser til protokollen fra PMR-møtet.

- Ekstern vurdering undergraver systemet

Der fremkommer det at det var allmenn enighet i rådet om at saken var fullt belyst, og at det i diskusjonen ble nevnt «at det knapt finnes eksempler på andre saker som har vært like grundig belyst».

«Fakultetet har en prosess for å vedta litteratur, og å hente inn ekstern vurdering er ikke en del av prosessen. Dersom man ikke følger det nedfelte reglementet for hvordan slike prosesser skal være, vil man i forlengelsen måtte vurdere om man er mer enig med en ekstern enn ansvarlig faglærer. Da oppstår nye og vanskelige spørsmål om hvordan PMR skal vurdere lærebøker videre.

«Kommentarene fra PMR var at som ansvarlig faglærer har man fått et mandat og har en rolle, hvis ikke mandatet skal ligge der er det vanskelig. Ved å innhente ekstern vurdering undergraver vi vårt eget system. Det kan finnes omstendigheter som gjør at man må innhente ekstern vurdering, men ikke i denne saken».

Klagen ble dermed vedtatt avvist for tredje gang - mot stemmene fra de to studentrepresentantene fra JSU.