Illustrasjonsfoto/iStock:
Illustrasjonsfoto/iStock:

- Urovekkende at stadig flere
blir positive til dødsstraff i fredstid

I dag er dobbelt så mange nordmenn positive til dødsstraff sammenliknet med for 14 år siden. Utviklingen bekymrer Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg.

Publisert

I november gjennomførte Respons Analyse en undersøkelse om nordmenns forhold til en rekke menneskerettigheter på vegne av Amnesty Norge.

Andel norske menn positive til dødsstraff:

2019: 40 prosent

2017: 33 prosent

2005: 21 prosent

I 2005 var det 21 prosent av norske menn som stilte seg positive til dødsstraff. I dag er tallet doblet, og ligger nå på like over 40 prosent. Blant de kvinnelige respondentene er det 25 prosent som sier seg enig i påstanden «Dødsstraff kan i noen tilfeller være en rettferdig straffereaksjon».

Amnesty har fulgt utviklingen over tid, og økningen uroer organisasjonen, skriver Dagsavisen.

– Det er skuffende og skremmende å se hvor høyt det tallet er, sier Tale Hungnes, samfunnsjef i Amnesty Norge, til avisa.

- Må motvirke de-humanisering

Bruken av straff og strafferettslige virkemidler handler om hvilken type samfunn vi vil ha, samt tilliten til samfunnets institusjoner. Det mener Else Leona McClimans, leder av Menneskerettighetsutvalget i Advokatforeningen.

- Det handler om at samfunnet som helhet må være robust nok til å bli utsatt for press og kriser uten at et virkemiddel som dødsstraff vurderes gjeninnført. For å få til dette må vi motvirke de-humanisering av mennesker og menneskegrupper, men også være kritiske når det foreslås for omfattende midlertidige beføyelser som kan innføres i beredskapssituasjoner eller krisesituasjoner, sier McClimans til Advokatbladet.

- Det er i krig og krigsliknende situasjoner, eller i perioder med høy beredskap, at samfunnets moralske pass må være rustet til å tåle press. At tallet på dem som sier at de er positive til dødsstraff i Norge øker i fredstid er derfor svært urovekkende.

Else Leona McClimans sier det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mange som mister livet under dødsstraff hvert år fordi Kina ikke offentliggjør tallene sine.
Else Leona McClimans sier det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mange som mister livet under dødsstraff hvert år fordi Kina ikke offentliggjør tallene sine.

690 henrettelser i 2018

- Det er 40 år siden alle former for dødsstraff ble avskaffet i Norge, og bare fem år siden forbudet mot dødsstraff ble inntatt i Grunnloven. At det som jeg oppfattet som en nærmest ferdigkjempet kamp fortsatt viser seg å være tema, understreker vel at den grunnleggende retten til liv er noe vi må fortsette å kjempe for hver dag. Disse tallene sier kanskje noe om at vi som samfunn ikke er gode nok til å fremme menneskerettighetene som en grunnleggende verdi, sier McClimans.

Norge avskaffet dødsstraff i 1979, og den siste henrettelsen fant sted i 1948. Totalt 106 land hadde avskaffet dødsstraff ved årsskiftet 2018/2019, viser tall fra Amnesty.

Ikke medregnet Kina ble det registrert 690 henrettelser på landsbasis i fjor - en nedgang på 17 prosent fra 2017. Kina, Saudi Arabia, Iran og Irak ligger på dødsstraff-toppen.

- Selv om dødsstraff er avviklet i Norge er det fortsatt et sentralt tema i mange land, fordi den bryter med retten til liv og retten til å leve et liv fritt for tortur, inhuman, degraderende og nedverdigende behandling og straff. 56 av verdens land har fortsatt regelverk som tillater dødsstraff. I USA gjelder det 32 av 50 stater. Forbrytelser som kan gi dødsdom varierer fra land til land. Det kan for eksempel være drap, kidnapping, voldtekt, narkotikaforbrytelser, forræderi, økonomiske forbrytelser, religionsskifte, utroskap og blasfemi, forteller menneskerettighetseksperten.

- I Uganda har det også vært snakk om at homofili skal være grunnlag for dødsdom. Dødsstraff brukes ikke bare som kriminalitetsstraff, men også som et politisk virkemiddel for å undertrykke opposisjon. Når politisk virksomhet er med døden som innsats - da står det respekt av deltagelsen.

- Viktigheten av uskyldspresumsjonen kan aldri understrekes nok

Det interessante med dødsstraff er at vi forutsetter at det bare er mennesker som har begått forferdelig kriminalitet som dømmes til døden. Omfattende studier i USA har vist at dette ikke er riktig, ifølge McClimans.

- Uskyldige dømmes. Feil skjer. En dødsstraff er endelig om den gjennomføres. Aftenposten hadde i november en omfattende reportasje om amerikanske Antony Graves som satt 12 år på dødscelle. Han er en av de 160 personene i USA som er dømt til døden, men hvor det ble avklart at han var uskyldig før han ble drept. Risikoen for å drepe et uskyldig menneske kan aldri helt unngås.

- Viktigheten av at uskyldspresumpsjonen reelt overholdes i en rettsstat kan dermed aldri understrekes nok. Jens Johan Hjort påpekte i Advokatforeningens årstale at uskyldspresumsjonen er «selve armeringen i det systemet som skal hindre at uskyldige blir dømt». Myndighetene skal aldri kunne falle for fristelsen til å bruke straff mot brysomme varslere, kritikere eller opposisjonelle, understreker McClimans.