Illustrasjonsfoto/iStock:
Illustrasjonsfoto/iStock:

Avlyttede telefonsamtaler kan ikke utlevers til Skatteetaten

JU§NYTT. Oppheves taushetsplikten etter at materiale frembragt ved kommunikasjonskontroll brukes som bevis i åpen rett? Nei, konkluderer Høyesterett under dissens.

Publisert

Per Racin Fosmark

Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.

Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.

Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.

Høyesteretts dom 17. juni 2020 – HR-2020-1263-A – gir en viktig avklaring når det gjelder behandling av materiale frembragt ved kommunikasjonskontroll etter at dette i åpen rett har vært benyttet som bevismateriale i en straffesak avgjort ved rettskraftig dom.

Konkret var det spørsmål om politiet har adgang til å utlevere slikt materiale til Skatteetaten, og om det er plikt til å slette materialet fra politiets arkiver.

Ugyldig vedtak

Flertallet (Thyness, Høgetveit Berg, Noer og Bergsjø) kom for det første til at bruken av materiale frembragt ved kommunikasjonskontroll var begrenset til de formål som følger av taushetsplikten etter straffeprosessloven § 216 (avsnitt 43-44).

Dette innebærer at slikt materiale ikke kan utleveres til bruk for skattefastsettelse, og påtalemyndighetens vedtak om utlevering av opplysninger til Skatteetaten var ugyldig.

For det andre kom flertallet til at når straffeprosessloven tillot bruk av materialet som bevis i straffesaken, må loven tolkes slik at det også er adgang til å oppbevare materialet sammen med straffesaksdokumentene til eventuell senere bruk i samsvar med loven (avsnitt 45-49). Typisk kan dette være aktuelt ved en begjæring om gjenåpning av saken.

Ikke straffeprosessloven, men politiregisterloven

Mindretallet (Møse) kom til at spørsmålene om taushetsplikt og sletting av opplysninger som var brukt i åpen rett i straffesaken, ikke reguleres av straffeprosessloven §§ 261 i og § 216 g, men av politiregisterloven (avsnitt 64).

«(...) når opplysninger fra kontrollen er blitt fremlagt i åpen rett, foreligger etter min oppfatning en annen situasjon, hvor hverken kapitlets ordlyd eller formål tilsier at særreglene kommer til anvendelse. Også systembetraktninger taler da for at det er de alminnelige reglene i politiregisterloven som gjelder», skriver Møse.