Jusstudent Kimiya Sajjadi.
Jusstudent Kimiya Sajjadi.

Ber advokatfirmaene og fakultetene se verden gjennom øynene til minoriteter

– Mange advokatfirmaer er blendahvite, og unge med minoritetsbakgrunn kan lett distansere seg fra disse, og heller søke seg til arbeidsplasser og studier der det finnes mange som ligner dem selv, skriver jusstudent Kimiya Sajjadi i dette innlegget.

Publisert Sist oppdatert

Det er ikke lett å overtale institusjon- og bransjeledere om å gjøre aktive tiltak og valg for å tiltrekke seg unge med minoritetsbakgrunn. De fleste har en «det ordner seg»-innstilling. Det gjennomgående argumentet er at «vi alle er like», og at det derfor ikke trengs noen målrettet handlingsplan.

På den anonyme diskusjonsplattformen Jodel er mange jusstudenter like enige om at vi alle er like, og at det derfor ikke er nødvendig med tiltak. I tillegg nøler man ikke med å vitse om at minoritetstudenter er åndsfattige og handikappede, (i kjølvannet av Olav Lægreid-debatten), for å poengtere hvor unødig det er å jobbe målrettet mot unge med minoritetsbakgrunn.

- Kan ikke benekte forskjellene

Vi er like på mange måter. Vi er like hva angår å være likeverdige, intellektuelle, ambisiøse og reflekterte. Likevel er vi ikke like på alle måter. Det å ha en etnisk minoritetsbakgrunn, påvirker måten mange ser på seg selv og verden på. Det er forståelsen og anerkjennelsen av hvordan synspunkter kan farges av det å ha en etnisk minoritetsbakgrunn som må ligge til grunn om man skal kunne tiltrekke seg og beholde unge minoritetspersoner.

Drapet på George Floyd er et godt eksempel på hvorfor vi ikke er like.

For å forstå hvordan det å ha en etnisk minoritetsbakgrunn påvirker hvordan man ser på seg selv og verden på, kan man blant annet se til drapet på George Floyd og reaksjonene. Reaksjonene viser at rasisme og diskriminering er noe mange med etnisk minoritetsbakgrunn har følt lenge på. Videoer, bilder, og historier av etniske minoriteters erfaringer med dette er overalt på nyhetene og i sosiale medier. Solidariteten er også stor, for selv om ikke alle har opplevd det, har man vært vitne til det.

Får et negativt selvbilde

Min første reaksjon var naturligvis «sånn er vi ikke her». Dessverre gikk det kun noen timer før mange av mine venner delte sine historier på Instagram. En ting går igjen i alle disse historiene. Hvite som forteller brune og mørke at de ikke er verdige nok.

Det å vokse opp i et samfunn hvor du stadig får høre om og er vitne til slike hendelser, former naturlig nok synet en har på seg selv, samfunnet og majoritetsbefolkningen. Mange får et negativt selvbilde og distanserer seg fra resten, fordi de er redde for å bli utsatt for enten rasisme eller diskriminering.

Blendahvite advokatfirmaer

Både det juridiske fakultet og mange advokatfirmaer er blendahvite, derfor er det naturlig at unge med etnisk minoritetsbakgrunn ikke søker seg dit.

Arbeidsplasser og studier hvor det er mange som ligner deg selv, vil føles mye tryggere, for det er med på å gi en betryggende følelse om at her er det plass til sånne som deg også.

Det er viktig å se at verden ikke er så svart hvitt som det kan forstås her. Det er selvsagt ikke slik at det kun er hvite som er nedlatende mot etniske minoriteter, det finnes mange eksempler på at det går den andre veien også. Det er heller ikke slik at alle etniske minoriteter har opplevd og blitt påvirket av disse hendelsene. Likevel må ikke dette få oss til å gå i forsvarsmodus og ikke anerkjenne hvor mange som faktisk blir påvirket av disse hendelsene.

Hva kan man gjøre?

Det første steget mot å tiltrekke og bevare det etniske mangfoldet i de delene av næringslivet som mangler representasjon og på fakulteter, er derfor å anerkjenne denne forskjellen mellom de som har en etnisk minoritetsbakgrunn og de som ikke har det.

Det er først når vi anerkjenner og respekterer dette at vi tenker på hvordan vi markedsfører oss selv, hvordan vi prater, og hvilke tiltak vi iverksetter. Nå som du vet at noen minoriteter føler at de ikke er velkomne, er det kanskje lurt å presisere hvorfor dere setter pris på annerledeshet. Det er kanskje lurt å tilby kosher, halal og vegetar for å vise at her er det plass til alle. Det skader heller ikke å vise til retningslinjer som forsikrer oss om at det ikke diskrimineres basert på etnisitet.

For bedrifter og fakulteter kan det virke så lite, for hva har det å si? Dere er jo så sikre på at dere er glad i alle og vil alle vel. Det er her dere må stoppe opp. Hvis dere skal tiltrekke minoriteter, må dere begynne å se verden gjennom deres øyne. Dette er en gruppe som til daglig ser historier og rapporter på diskriminering og rasisme, tror dere at deres gode intensjoner er nok for å tiltrekke og bevare dem?

Fra «dem» til «vi»

Som en motreaksjon til dette får jeg høre at det er minoritetene selv som må jobbe med sine fordommer. Dette er et todelt ansvar. Det å bygge broer, og få «oss» og «dem» til å bli «vi», krever innsats fra begge parter. Likevel er det du som beslutningstaker som må iverksette tiltak som gjør slik at begge parter kan bidra til denne brobyggingen, fordi det er du som har makten og med makt kommer ansvar.

I denne kampen for å øke det etniske mangfoldet og bevare det må vi huske på at målet aldri er å sette en negativ merkelapp i panna til unge med minoritetsbakgrunn.

Vi må selv vite hvor dyktige, flinke, og ressurssterke vi er. Det er det ikke tvil om, og det er en sannhet som vi eier. Likevel må vi snakke om disse utfordringene hvis vi skal klare å få «oss» og «dem» til å bli «vi». Det er et samfunn vi alle vil elske og trives bedre i.