Slik skal kriminalomsorgen kickstarte arbeidet for å hindre nye menneskerettsbrudd i norske fengsler

Det sier direktør Lise Sannerud i Kriminalomsorgsdirektoratet, som nylig har utlyst en fersk juriststilling med krav om spesialkompetanse innen menneskerettigheter.

Juristen som ansettes skal lede direktoratets nye storsatsning: Et omfattende prosjekt der et eget arbeidsutvalg skal gjennomgå og kartlegge rutiner knyttet til ivaretakelse av domfeltes menneskerettigheter under straffegjennomføring.

– Vi har utarbeidet en ny virksomhetsstrategi hvor vi på en mer systematisk måte skal jobbe med en fremtidsrettet straffegjennomføring. Større fokus på menneskerettigheter er en naturlig konsekvens av dette, og vi er glade for at vi nå er i ferd med å igangsette en skikkelig utredning på dette feltet, sier Sannerud.

Vil studere praksis og interne instrukser

Med denne satsningen skal de kartlegge både lovverk, praksis og etterlevelsen av menneskerettighetene i en større og mer helhetlig sammenheng enn det som har blitt gjort tidligere, forklarer hun.

– Vi har frem til nå hatt et kjempefokus på isolasjon, der vi har gjennomført tiltak og etter hvert greid å redusere omfanget av isolasjonsbruken i norske fengsler betydelig. Det krever enormt med ressurser, bemanning og systematisk arbeid for å få til dette. Selv om vi er fornøyde med hva vi har fått til, vil isolasjonsfokuset fortsette å være en viktig prioritering fremover.

– Nå skal vi også ta et skritt tilbake for å få et bredere overblikk over helheten av de menneskerettslige utfordringene i kriminalomsorgen. Menneskerettigheter spiller inn både i praksis og i interne instrukser hos oss, samtidig som lovverket setter visse rammer. Vi må bygge kompetanse internt i organisasjonen, rette opp i feilpraksis og skape et tettere samarbeid på tvers for å etablere lik praksis over hele landet, forteller Sannerud.

– Må vurdere om det kreves lovendringer

En grundig lovteknisk gjennomgang av straffegjennomføringsloven blir viktig for å få til dette, understreker hun.

– Loven er gammel og kan potensielt være i utakt med menneskerettighetene på flere områder. Det er derfor viktig å undersøke om selve loven spiller inn som en hindring for etterlevelsen av menneskerettighetene i kriminalomsorgen.

– Funnene etter utredningen kan senere spilles inn til departementet, slik at det kan vurderes nærmere om det eventuelt vil kreves enkelte lovendringer for at kriminalomsorgen skal være i stand til å sikre menneskerettighetene på en bedre måte, sier Sannerud.

Teknologiske hjelpemidler med på laget

Det er et mål å ha et regelverk og en praksis som hele tiden følger utviklingen på menneskerettsområdet, påpeker hun.

– Samtidig er det viktig å huske på at det er mange hensyn som skal tas, og at arbeidet vi gjør ikke skal hindre kriminalomsorgen i å ivareta det overordnede samfunnsoppdraget vårt – nemlig å trygge både samfunnet, ansatte i fengslene, andre innsatte og den innsatte selv.

Kriminalomsorgen har tidligere blitt møtt med massiv kritikk blant annet som følge av praksisen med rutinemessig nakenvisitering. I 2020 slo Høyesterett fast at slik visitering ville kunne innebære brudd på EMK, noe som i ettertid har ført til en praksisendring i fengslene.

– Heldigvis har vi i dag kommet såpass langt i den teknologiske utviklingen at man ved bruk av moderne hjelpemidler er bedre rustet for å balansere de ulike hensynene på en bedre måte. Nå bruker vi for eksempel elektroniske kroppsskannere som gjør visiteringen av de innsatte mer human og effektiv, forklarer Sannerud.

– I den senere tid har vi i tillegg rettet fokuset mot bruk av sikkerhetsseng, og har blant annet satt oss som mål å avskaffe denne praksisen innen tre år. Vi er i gang med å utrede ulike alternativer for at dette skal være mulig å oppnå. Denne typen målsettinger er også en del av det helhetlige arbeidet som for alvor sparkes i gang med det nye menneskerettighetsprosjektet vårt, sier hun.