– Kan ikke ha en geriatrisk avdeling

Ved årsskiftet i fjor ga Trond Eilertsen seg som partner og startet eget advokatselskap for å få mer tid til familien, til å gå Norge på langs, bestige fjell og ha en større grad av frihet.

Nå jobber han om lag tusen timer i året – fem til seks hundre timer som advokat, og bruker resten av tiden ute i det fri, samt på styreverv, blant annet i Gard og noen andre styrer i maritim sektor.

– Jeg sitter i advokatfellesskapet Ba2 med en gruppe flinke og hyggelige kolleger som har gjort tilsvarende valg som meg, og kunne ikke hatt det bedre, sier han.

Tatt lange pauser

Trond Eilertsen var nesten 39 år i Wikborg Rein og var styreleder i åtte år. Han har hatt møterett for Høyesterett siden 1997, og tronet ti ganger på toppen av shipping-kategorien i Finansavisens årlige advokatundersøkelse, siste gang i 2021.

Han har levd et hektisk arbeidsliv, men har tatt lange pauser innimellom, og slik forberedt seg på en ny tilværelse utenfor de strøkne kontorene til Wikborg Rein.

– I snitt har jeg tatt noen ekstra uker fri hvert tredje år uten vederlag for å drive med friluftsaktiviteter, som å bestige høye fjell, sier Eilertsen.

Han har blant annet vært på toppen av Mount Everest og krysset Grønlandsisen.

Undervurderer sin egen lyst

Partnere bør ikke bli overrasket over at de en dag når aldersgrensen, mener han.

– De fleste større selskaper har aldersgrenser for når partnere skal avslutte karrieren sin, og dette vet partnerne om lang tid i forveien. Men mange tar det ikke innover seg, og når de så blir 64, som eksempelvis er aldersgrensen i Wikborg Rein, så har de undervurdert hvor unge de fortsatt føler seg på det tidspunktet, og hvor lyst de har til å fortsette.

I noen få år før de går ut av partnerskapet er partnerne normalt i en nedtrappingsprosess rent inntektsmessig.

– Som partner bruker du en viss tid på å bygge opp utbyttet ditt, og må jobbe noen år før du kan ta ut på topp, og så er det nedtrapping mot slutten av karrieren. Dette vet partnerne når de skriver under partneravtalen, sier Eilertsen.

Nedtrappingen bereder grunnen for de yngre partnerne som kommer opp og sørger for kontinuitet og vekst, forteller han.

– Firmaet ønsker på sett og vis at partneren snart skal gå av, slik at man kan være åpen for å introdusere de yngre partnere for de klientene som partneren har hatt tilknytning til. Det er ingen ting som heter «min klient» lenger, men fortsatt er det jo personrelaterte forbindelser mellom advokat og klient.

Ekstrem sult blant unge

Den nedtrappingen som pågår i noen få år før man slutter, gjør noe med deg, sier Eilertsen.

– Nedtrappingen er blant annet et resultat av firmaets erkjennelse og erfaring med eldre partnere. I en slik periode så er man ikke like sulten som den yngre generasjonen partnere, som skal bevise at de er verdige partnerskapet. Det er en sterk stå-på-vilje og en nesten ekstrem sult, i anførselstegn, hos mange som vil vise at de kan få det til. En partner i nedtrapping makter sjelden å fungere på samme måte, og det tror jeg fører til at man ser et endepunkt for karrieren i firmaet.

– Hvor viktig blir da for eksempel firmaets strategidiskusjoner for deg, eller nyrekrutteringer? Samtidig opplever de eldre at de yngre tar mer plass. Jeg tror dette er riktig og slik det må fungere, spesielt i de store og mellomstore firmaene i dag, sier han.

Han har hørt historier om eldre partnere i advokatbransjen som avslutter etter titalls år i større firmaer, preget av det de opplever som skuffende behandling.

– Når det er sagt, tror jeg firmaene, for å unngå forskjellsbehandling, tilstreber lojalitet til partneravtalen.

– De eldre partnerne har trolig ikke tatt innover seg det de visste ville komme. For min egen del har jeg vært krystallklar på å unngå det.

Førsteklasses behandling

Enkelte partnere får bli med videre etter oppnådd aldersgrense fordi firmaet og de selv ønsker det, forteller han.

– Hvis en person har et faglig godt rennommé eller er en «rainmaker» som drar inn mye oppdrag, så er det ikke tvil om at man klarer å finne individuelle løsninger.

De fleste som går ut av partnerskapet og ønsker å fortsette å jobbe, blir fast ansatte advokater med en avtalt lønn og ofte en bonus basert på innsats.

Å innføre en bevisst seniorpolitikk som lar alle få fortsette så lenge de ønsker, ville ikke være noen fordel, mener han.

Men han stiller spørsmålet om firmaene, i større utstrekning, kunne dra nytte av eldre partneres kunnskap og erfaring, det være seg forhandlingsteknikk, forberedelser til rettssaker eller prosjektstyring.

– Man kan ikke etablere en «geriatrisk avdeling» i et advokatfirma, det er jo derfor man har regler for at man skal slutte når man kommer til en viss alder. Med de inntektene partnerne i de større firmaene har nå, må de kunne berede grunnen for en trygg og god alderdom. Men jeg tror likevel ikke det er pengene som driver folk til å ønske å fortsette å jobbe.

LES OGSÅ: - Advokater har kun 24 timer i døgnet til disposisjon, og de kravene som stilles i dag kan av mange oppfattes som svært krevende, sier Trond Eilertsen.

- Nå stilles det særdeles høye krav til advokater

- To sider av saken

Mange frykter overgangen fra et hektisk og krevende arbeidsmiljø, hvor deres kompetanse er etterspurt 24/7, til en hverdag som må fylles med andre givende aktiviteter, tror han.

Han har et råd til både advokatene selv og til firmaenes ledelse.

– Kjernen i mitt budskap er at det er to sider av saken. Den ene er at advokaten må erkjenne at firmaet har en ordning som man faktisk har akseptert, og man må klare å beholde både innsatsvilje og humør frem til avgang. Fra firmaets side må man være lojal og behandle vedkommende som en førsteklasses partner selv om partneren er i nedtrapping, og helt til karrieren er over.