– Som eldre partner vurderes man ikke som en ressurs

– Det er ikke synd på partnerne, la det være sagt. Alle skjønner at man fortsatt kan ha noe å tilføre etter fylte 67 eller 70 år, men disse fordelene nedprioriteres, for det er økonomien som styrer, sier Cato Schiøtz.

Han tar også en smule selvkritikk.

– De gamle partneravtalene var veldig sjenerøse. Du måtte betale deg inn for å bli partner, men fikk til gjengjeld rundhåndede pensjonsytelser. Så ble firmaene større, og ordningene mindre gunstige. Men vi har alle sammen, mer eller mindre motvillig, vært med på å endre partnervilkårene til å bli mer aldersfiendtlige, sier Schiøtz.

I 2018 begynte han i Glittertind, etter hele førti år i Advokatfirmaet Schjødt. Da Advokatbladet intervjuet ham ved overgangen, snakket han varmt om firmaet som han var med å bygge opp til å bli Norges aller største, men helte samtidig litt malurt i begeret:

– Jeg har i alle år hatt en utstrakt frihet i Schjødt, og partnerskapet har vært veldig sjenerøst overfor min utakt, og min eksentrisitet. Men nå tillater man seg ikke lenger denne type partnere. Det er veldig leit, for er det noe advokatyrket tidligere har vært forbundet med, så er det frihet. Men i dag har friheten for den enkelte partner i de store firmaene sunket radikalt, sa han den gang.

Utbytte er «take »

En av hans faglige ledestjerner er hans mangeårige kollega Annæus Schjødt (d.y.) (1920–2014), kjent som en av etterkrigstidens dyktigste, mest markante og respekterte advokater.

– Annæus var partner til han var 72 år med fullt «take». Det finnes det ingen eksempler på i dag. Da jeg var yngre advokat, var vi i generasjonene under veldig sjenerøse med de eldre. Men den sjenerøsiteten er nå borte, sier Schiøtz.

Partnernes utbytter er i mange firmaer styrt av en poengsum basert på hvor mye hver enkelt partner har bragt inn til firmaet av omsetning. Utbyttet omtales som partnerens «take».

– I mange firmaer blir seniorpartnere utsatt for en smålig nedtrapping fra slutten av femtiårene eller begynnelsen av sekstiårene. Da kjøres de ned i poeng, og når de når pensjonsalderen, er det takk og farvel. Man bør ha en større forståelse for gevinstene ved å la eldre advokater få bli i firmaet, sier Schiøtz.

Han understreker at han ikke snakker på vegne av seg selv.

– Jeg var i Schjødt til jeg fylte 70 på vilkår vi var enige om, og følte at firmaet var sjenerøse når det gjaldt meg. Jeg hadde en fri stilling, på tross av at jeg til tider var en utfordring for den til enhver tid sittende MP. Dette fordi jeg alltid vurderte instrukser fra øverste hold som veiledende, sier han.

Etterlyser fleksibilitet

I Glittertind er han ansatt advokat med stor grad av frihet.

– Jeg er stort sett her fra åtte til fire hver dag, men bestemmer helt selv. Rent økonomisk er det et forhold mellom det jeg drar inn og det jeg tar ut. Jeg jobber fordi det gir meg livskvalitet. Jeg liker å føle at jeg av og til er nyttig, og jobber også en del gratis for organisasjoner. Dette har jeg tenkt å holde med på en stund til. Jeg foretrekker dette livet fremfor å spille golf eller dra på cruise, sier han.

Firmaene bør være mer fleksible overfor sine seniorer, mener han.

– Jeg etterlyser en grunnleggende raus holdning til dem man står på skuldrene til. Er det ikke egentlig slik at en erfaren partner på 67 år representerer en ressurs, både faglig og miljømessig? Det tror jeg mange advokater med lang fartstid gjør. Det er kanskje ikke like mye penger i eldre advokater sammenlignet med yngre advokater, for i vår bransje er du mest attraktiv når du er mellom førti og femti år.

Ingen advokater ønsker å bli subsidiert, og alle er innforstått med at det må være en sammenheng mellom inntak og uttak, mener han.

– Mitt overordnede poeng er at man som eldre partner ikke vurderes som en ressurs. I akademia og innen medisinfaget ser vi for eksempel at mange fortsetter til de er over sytti år, fordi det vurderes som en fordel for alle parter. Jeg tror ikke det er mange advokater over sytti i de største firmaene. Schjødt har ingen, og har ikke hatt det på ti-tjue år, sier Schiøtz.

- Ingen snakker om det

Eldre skyves ut, men ingen snakker om det, ifølge Schiøtz.

– Det er en del bitre partnere som har gått ut av de store firmaene, det er en viss frustrasjon der. Ingen nevnt, ingen glemt, men jeg vet at flere har vært forbannet og følt at de yngre har vært utakknemlige. Det er ikke hyggelig å bli skviset ut fra et sted der du har vært i et langt arbeidsliv.

Mens firmaene har fokus på mangfold og kvinneandel, er de tause om seniorpolitikk, påpeker han.

– Man bør ha en tilsvarende diskusjon om mangfold og likestilling knyttet til eldre. Det handler ikke om at de eldre skal ha mer penger, men det er mange i min generasjon som kjeder seg.

Få over sytti i retten

Selv går han fortsatt i retten.

– Jeg hadde en stor hovedforhandling i januar, en styreansvarssak i Borgarting. Jeg følte ikke at det var noe drawback å være 74 år. Jeg tror ikke det er så mange advokater over sytti som fortsatt går i retten. Hovedforhandlinger er anstrengende, men jeg synes det gir livskvalitet å få den utfordringen.

Men han merker at han er litt rusten på dogmatisk juss.

– Jeg er ikke lenger så opplest på alle lovendringer og på juridisk teori som tidligere. Men vi får jo god hjelp fra de yngre. Vi er alltid to i store rettssaker.