- Vi mener det er riktig å se på straffenivåene i Norge, også for sedelighetsforbrytelser, sier Andreas Sjalg Unneland (SV).
- Vi mener det er riktig å se på straffenivåene i Norge, også for sedelighetsforbrytelser, sier Andreas Sjalg Unneland (SV).

SV foreslår voldtektskommisjon

- Minstestraffen er firkantet utformet, og bør reduseres betydelig, sier justispolitisk talsperson Andreas Sjalg Unneland i SV.

Publisert Sist oppdatert

Lagdommer Rune Bård Hansen etterlyser i en artikkel i Advokatbladet en bred debatt om straffenivåene i seksuallovbruddssaker, og mener rettstilstanden er uholdbar.

For eksempel kan straffen for et enkelttilfelle av såkalt fingring være halvannet år mer enn straffen for å utnytte en sårbar person til gjentatt sex, viser ferske dommer.

Politikerne må våge å ta debatten, sier Hansen.

SV har som eneste parti programfestet at straffenivåene på generelt grunnlag bør senkes, forteller Andreas Sjalg Unneland, stortingsrepresentant og medlem av Stortingets justiskomité.

- Den 8.mars la SV frem et representantforslag i Stortinget om å opprette en voldtektskommisjon, forteller Unneland.

Kommisjonen bør blant annet undersøke hvorfor forekomsten av voldtekt er høy i Norge, og å evaluere de forebyggende tiltakene som finnes i dag, foreslår SV.

- Bare én av 100 voldtekter straffes

- Tall viser at bare én av hundre voldtekter fører til straffereaksjon. Altså er det i praksis nærmest straffritt å voldta i Norge. Da må vi se på årsakene til dette. En voldtektskommisjon kan se på alt fra forebygging, seksualitetsundervisning fra barnehagen og oppover, og også hvordan politiet jobber.

Han viser til en fersk rapport fra Riksrevisjonen som viser at oppklaringsprosenten i anmeldte seksuallovbruddsaker falt fra 64 til 57 prosent fra 2016 til 2020.

At færre saker oppklares, er alvorlig for hele samfunnet, og noe politikerne er nødt til å gjøre noe med, mener han.

- Hva er det i systemet som ikke fungerer? Dette må vi vurdere. Det er nå fjorten år siden vi hadde en stor gjennomgang av voldtektsituasjonen i Norge, som resulterte i en offentlig utredning. Nå må vi finne nye verktøy. Både Riksadvokaten og skiftende regjeringer har prioritert å ta kampen mot voldtekter på alvor, men vi ser ikke resultatene av det, sier Unneland.

- Kvier seg for å anmelde

Spriket i straffenivåene, slik lagdommer Rune Bård Hansen beskriver, er bekymringsfullt, mener SV.

- Vi mener at vi derfor bør se på minstestraffene og hvordan straffene er innrettet. Vi mener at den høye minstestraffen er en av hindrene for at flere blir dømt, fordi lovbestemmelsen er så firkantet utformet.

Minstestraffen for voldtekt er tre års fengsel, mens normalstraffen skal være fire års fengsel (se egen ramme).

Minstestraff: Tre år

Minstestraff for voldtekt til samleie ble i 2010 satt til fengsel i tre år.

I Prop. 97 L til lovendringen i 2010 uttales det at normalstraffenivået for voldtekter som rammes av minstestraffen på fengsel i tre år, ikke bør være under fengsel i fire år, og at dette skal gjelde for alle voldtekter, uavhengig av hvilket alternativ i § 192 første ledd saken gjelder.

Kilde: Artikkelen Fra utuktig omgang til sovevoldtekt - straffutmåling på ville veier av Rune Bård Hansen (Lov og Rett nr. 10, 2013).

- Vi vet at også meddommere kan synes det er krevende å håndtere saker med høy minstestraff, og det er mye som tyder på at ofre kan kvie seg for å anmelde fordi minstestraffen er så høy. Når vi vet at de fleste voldtekter skjer i nære relasjoner, må vi se på hva som hindrer anmeldelser, og da er høye minstestraffer trolig en av årsakene, sier Unneland.

- Flere vil bli dømt

Å sette saker opp mot hverandre er forferdelig, men straffesystemet må gjenspeile at saker har ulik grad av alvor og klanderverdighet, poengterer han.

- Jeg er ganske sikker på at dersom vi gjør noe med minstestraffen, så vil flere bli dømt for voldtekt. Det er viktig at en kommisjon kan vurdere dette. Flere bør bli dømt for å sørge for at færre voldtekter skjer.

SVs representantforslag ligger nå til behandling i justiskomiteen og vil bli diskutert i Stortinget før sommeren.

- Vi håper at dette er noe de fleste partier kan samle seg bak. Voldtekt er et stort samfunnsproblem, og nå har vi mulighet til å se helhetlig på det, og finne nye tiltak som kan fungere. Vi er opptatt av at vi må zoome litt ut, og se om for eksempel straffesystemet faktisk hindrer at overgripere blir dømt, fordi det er for rigid utformet.

- Skeptisk til å styre domstolene

Personlig er han på generelt grunnlag veldig skeptisk til at Stortinget vedtar minstestraffer for å styre domstolene.

- Det er Stortinget som skal sette strafferammene, og når vi vet hvor forskjellige de ulike sakene er, så burde man være svært varsomme med å bruke minstestraffer, sier han.

Denne debatten er egentlig en reprise fra 1960-tallet, forteller han.

I 1963 ble minstestraffen fjernet, etter å ha vært i bruk fra 1927, blant annet etter initiativ fra Norske Kvinners Nasjonalråd, fordi man mente de høye minstestraffene førte til frifinnelser.

På 2000-tallet og frem til innstramningene i 2009 og 2010, ble straffenivået oppfattet som for milde for mange type seksuallovbrudd, og straffene ble derfor strammet inn igjen.

Straffene øker mest i Norden

Unneland har ikke tatt stilling til hvor lang han synes minstestraffen for voldtekt eventuelt bør være.

- Men den bør reduseres betydelig. Forrige gang ble den satt ned fra tre til ett år, det tenker jeg er et naturlig nivå, sier han.

Han minner om at Norge er ett av landene som har økt straffelengdene mest de siste tiårene.

- Og dette i en tid der den generelle kriminaliteten går ned. Straffenivået har økt med 52 prosent siden 2010, mens fengselsraten økte med tretti prosent i perioden fra 2000 til 2016, forteller Unneland.

Straffelovrådet gjennomgår

Det regjeringsoppnevnte Straffelovrådet har fått i oppdrag å gjennomgå straffelovens kapittel om seksuallovbrudd, og skal levere en rapport i løpet av 2022.

Solberg-regjeringen la frem en handlingsplan mot voldtekt som gjelder ut 2022. Men disse tiltakene er ikke nok, mener SV.

- Straffelovrådet har i hovedsak juridisk kompetanse. En voldtektskommisjon bør ha et bredere blikk, og være sammensatt av spesialister innen pedagogikk, psykologi, sosialfag, politifag og juss, sier Unneland.

Voldtektskommisjonens foreslåtte mandat:

  • Undersøke hvorfor forekomsten av voldtekt er høy i Norge.

  • Evaluere de forebyggende tiltakene som finnes i dag, og foreslå nye som kan bidra til å hindre voldtekt.

  • Undersøke hva som er årsaken til den høye henleggelsesprosenten, og hva som kan gjøres med det.

  • Vurdere om endring i straffeutmåling, inkludert minstestraff, kan påvirke antall fellende dommer.

  • Vurdere ulike tiltak for at Norge i sterkere grad skal imøtekomme internasjonale konvensjoner og kritikk fra internasjonale organisasjoner.

  • Vurdere hvordan myndighetene kan sikre gjennomføring av tiltakene kommisjonen kommer med.

Forslaget er levert av fire stortingsrepresentanter fra SV: Andreas Sjalg Unneland, Kirsti Bergstø, Kathy Lie og Marian Hussein.

Powered by Labrador CMS