Sykepleier som gikk til sak mot kommunen, må ut med 2,75 millioner kroner i sakskostnader

Sykepleieren, som var ansatt på et sykehjem i Nesodden kommune, gikk til sak da hun ble oppsagt. I tillegg til egen advokatregning på 1,4 millioner kroner, må sykepleieren betale Nesodden kommunes sakskostnader på 1,35 millioner kroner.

– Saken burde aldri vært bragt inn for domstolene, uttalte advokat Jan Fouger, som var kommunens prosessfullmektig, til lokalavisen Amta.

Sykepleieren beskyldte kommunen for å si henne opp som følge av at hun var verneombud og varsler. Men både kommunens varslingsutvalg, Follo og Nordre Østfold tingrett og Borgarting lagmannsrett kom til at saken ikke er å regne som en varslingssak, men en personalsak.

Ifølge tingrettsdommen forelå det saklig grunn til oppsigelse av sykepleieren: «Det er etter rettens syn tale om så massive, åpenbare og vedvarende pliktbrudd at arbeidsgiver ikke hadde annet valg enn å avslutte arbeidsforholdet», heter det i dommen.

Ba om ankenektelse

Den 56 sider lange og enstemmige tingrettsdommen ble anket til Borgarting lagmannsrett. Advokat Fougner var overrasket over at anken slapp inn.

– Vi ba om ankenektelse, da dommen fra tingretten var veldig grundig og god. Vi mente at anken ikke kunne føre frem.

Dersom domstolen hadde avvist anken, kunne sykepleieren vært spart for store utgifter, påpeker han.

– Hvis en sak skal avvises, må dommerne skrive ganske omfattende redegjørelser. Min forståelse er at dommerne ikke får avsatt tid til å skrive slike ankenektelser, på samme måte som de får tid til å avsi en dom. Spørsmålet er om det er gode nok insentiver i rettens systemer for å skrive ankenektelser.

Underveis i saksforberedelsene skjedde flere dommerbytter, og da hovedforhandlingen i lagmannsretten startet, var saken ikke blitt spisset, og saken ble nesten like lang som i tingretten, forteller Fougner.

– Etter mitt innledningsforedrag sa jeg til lagmannsretten at saken kom til å koste hver dag, og at retten måtte ta initiativ til å avslutte den. Men ingen slike initiativer ble tatt, og det kom en lang og fin dom som på mange måter var en kopi av tingrettsdommen.

Dommerne har derfor et ansvar for at saken ble så omfattende og kostbar, mener han.

– De kunne nektet anke, eller i det minste spisset saken og tydelig markert underveis at dette ikke kommer til å gå, og at her måtte posisjonene vurderes på nytt.

Nesodden kommune krevde sakskostnader for de to instansene på totalt 1,8 millioner kroner. Retten satte ned kravet til 1,3 millioner kroner.

Sykepleierens advokat: - En varslersak

– Så og si alle varslingssaker som kommer for retten blir avvist, dette var også tilfelle i denne saken, sier sykepleierens advokat, Kari Breirem i Advokatfirmaet Kari Breirem i Ski.

Hun mener at de store advokathusenes rolle i sivile arbeidsrettssaker er betenkelig.

– Dette er et felt det bør rettes søkelys mot. Et grelt eksempel gjelder behandlingen av varslingssaker der domstolene regelmessig gir arbeidsgiver medhold. Videre er granskning av varsler blitt et nytt lukrativt marked både for advokater og såkalte faktagranskere, sier Breirem.

På spørsmål fra Advokatbladet om hun vurderte prosessrisikoen som stor i saken, og om hun burde ha anbefalt sin klient ikke å anke saken, svarer hun at hun selvsagt drøftet dette med sin klient.

– Hun var klar på at saken skulle ankes, da hun blant annet ikke kunne leve med uttalelser i dommen om at hun blant annet hadde opptrådt «grovt krenkende overfor både ledere og ansatte», at hun «skaper misnøye og ubehag for de rundt henne» og at hun «skaper allianser og fryktkultur», sier Breirem.

Hun mener det er rimelig å reagere på uttalelsene.

– Slike generaliseringer, som var helt unødvendige for å begrunne resultatet, fratar en person enhver form for anstendighet og ære. Utsagnet fremstår som et fullstendig ubegrunnet karakterdrap, sier Breirem.

Satte ned salæret

I sakskostnader for tingretten krevde sykepleieren 775.600 kroner i saksomkostninger, og 1.409.800 kroner for lagmannsretten. I dommen skriver lagmannsretten at salærkravene er høye, sett opp mot arbeidet som synes rimelig i sakene. Retten gjorde sykepleieren oppmerksom på at hun i tråd med tvisteloven § 3-8 kunne be retten fastsette salæret til sin egen prosessfullmektig og rettslig medhjelper, advokat Geir Johnny Berg.

Sykepleieren benyttet seg av denne muligheten, og retten fastsatte godtgjørelsen til de to prosessfullmektigene til 866.567 kroner inklusiv merverdiavgift for arbeidet i Borgarting.

Breirem opplyser at hun fakturerte sin klient en langt lavere timepris enn kravet som ble fremmet overfor retten, og at hun har satt ned sitt salær ytterligere i ettertid.

Totalt kom sykepleierens egne sakskostnader på nærmere 1,4 millioner kroner.

Sykepleieren var fullt oppmerksom på størrelsen på sakskostnadene, og opplyste i retten at hun hadde økonomisk evne til å betale sakskostnadene, forteller Breirem.

Ifølge opplysninger advokat Breirem har hentet ut fra Nesodden kommune, betalte kommunen 4,37 millioner kroner i salær til advokat Fougner. Begge parter brukte en rettslig medhjelper i lagmannsretten, noe retten mente var unødvendig.

– Advokat Fougner hadde en medhjelper både i tingretten og lagmannsretten, noe jeg, i likhet med lagmannsretten, mente var unødvendig. Men etter ønske fra min klient, brukte jeg også en rettslig medhjelper i lagmannsretten, noe retten aksepterte, sier Breirem.

Retten satte ned Nesodden kommunes krav med en halv million kroner.

Breirem viser til at det ikke er hennes klient som har betalt det vesentlige av sakskostnadene, men skattyterne i Nesodden kommune.

– Sakskostnadene som kan tilskrives meg, utgjør bare en fjerdedel av sakskostnadene. Det er en alvorlig ubalanse i vårt rettssystem som kan tilskrives timepriser på et urimelig høyt nivå, sier Breirem.