Riksadvokat Tor-Aksel Busch (t.v.) mottok onsdag rettsikkerhetsprisen for 2019 av juryleder Jon Wessel-Aas. Jurymedlemmene Susann Funderud Skogvang og Eirin Eikefjord til høyre.
Tor-Aksel Busch advarer mot at mindre ressurser til politi og påtalemyndighet kan få fatale følger for oppklaringen av alvorlig kriminalitet
Årets vinner av Rettsikkerhetsprisen ber politikerne sørge for at ressursene til etterforskning av alvorlig organisert kriminalitet opprettholdes, så oppklaringsprosenten ikke går ned til svensk nivå. Han advarer samtidig mot å innføre strengere straffer for enkeltgrupper.
Juryen omtaler det som unikt å ha en øverste leder for påtalemyndigheten som så ofte har vært tungen på vektskålen for å få gjennomslag for rettssikkerhetsprinsipper og en human strafferettstenkning.
Annonse
Svenske forhold
I talen Busch holdt etter å ha mottatt prisen advarte han også mot å bygge ned ressursene til etterforskningen av alvorlig kriminalitet.
- I 2002 dro en norsk arbeidsgruppe på studietur i Sverige, og kom tilbake, og skrev en rapport der de var bekymret for nedbyggingen av etterforskningsressursene der. Sverige sliter i dag i voldsom grad med å gjøre noe med alvorlig kriminalitet. Som eneste vestlige land registrerer de til og med bruk av håndgranat i kriminelle miljøer, sa Busch.
- Vi må være i stand til å holde på intensiteten og oppgaveløsningen vi har i dag, og må ikke bygge ned etterforskningsinnsatsen. Det er viktig - hvis ikke vil det alminnelige publikum ikke akseptere situasjonen, og politikerne sette i gang tiltak som i det minste vil komme i spenningsforhold med rettsstaten og rettssikkerheten, sa Busch.
I talen kom Busch også innom true crime-bølgen. - Pass på at vi ikke blir en nasjon av kikkere i folks elendighet. Det er veldig mye trist og vanskelig i straffesakene. Det må ikke bli underholdning, sa Busch, og tilla at han ukentlig får forespørsler om å delta i ulike produksjoner.
I Sverige presenterte regjeringen nylig 34 tiltak for å få ned antall drap og alvorlig kriminalitet. Blant annet vil den svenske regjeringen innføre strengere straffer for en rekke ulike lovbrudd.
- Jeg tror ikke tiltakene vil oppklare mange flere saker – og det er det det dreier seg om,sa Busch.
Tildeles én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lenger tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å:
• Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde.
• Arbeide for rettsstatlige prinsipper, ytringsfrihet, likeverd, menneskerettigheter og trygghet for personlige krenkelser.
• Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket.
• Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse. Kilde: Juristforbundet
- Min alvorlige henstilling til politikere, og foresatte er: Pass på at politi og påtalemyndighet er i stand til å gjennomføre etterforskningsdelen av sitt arbeid, så vi ikke kommer i en situasjon med lav oppklaringsprosent av organisert kriminalitet, sa Busch.
Stort etterslep
Sverige skal ansette ti tusen nye politifolk i løpet av fire år.
- Det koster enormt å ta igjen det etterslepet som er, påpekte Busch, som også sa at han ikke er noen tilhenger av å innføre særskilte høye straffer for enkelte personer og miljøer, slik danske politikere har gjort, og enkelte politikere også har ønsket i eksempelvis deler av Oslo øst.
- Vi ser eksempler på at vi vellykkede forsterker hverandres tenkning ved å marginalisere «de andre». Vi må passe på at vi ikke lager regler som bare rammer «de andre», advarte Busch.
Rettssikkerhetskonferansen bød også på et foredrag med Morgenbladet-journalistene Hanne Østli Jakobsen og Maria Reinertsen som ga deltagerne en oppdatering på situasjonen med populisme i sentral-europa akkurat nå.
Juryen for rettsikkerhetsprisen bestod av juryleder og advokat Jon Wessel-Aas (leder), advokatfullmektig og tidligere justisminister Anders Anundsen, kommenator Eirin Eikefjord, menneskerettighetsekspert Anine Kierulf, og lagdommer Susann Funderud Skogvang.
Juryleder for rettssikkerhetsprisen Jon Wessel-Aas, riksadvokat Tor-Aksel Busch, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, president i Juristforbundet Håvard Holm, leder av dommerforeningen Wiggo Storhaug Larssen, og høyesterettsjustitiarius Dr. Małgorzata Gersdorf i Polen var blant de drøyt fire hundre deltagerne på konferansen som fant sted i Oslo sentrum onsdag.
