Høyesterettsdommer Espen Bergh ledet arbeidsgruppen som har laget de ferske retningslinjene for sivile saker i tingretten og lagmannsretten.
Høyesterettsdommer Espen Bergh ledet arbeidsgruppen som har laget de ferske retningslinjene for sivile saker i tingretten og lagmannsretten.

Mener planmøter og forarbeid er viktigst i arbeidet med sivile saker

Ulik praksis i domstolene skaper unødig merarbeid og potensielt stress. Nå har en egen arbeidsgruppe, ledet av høyesterettsdommer Espen Bergh, laget felles retningslinjer for behandling av sivile saker.

Published

Arbeidsutvalget som har laget de nye retningslinjene for domstolsbehandling av sivile saker, mener det ligger mye uutnyttet potensial i tvisteloven.

- Loven inneholdt mye nytt da den kom for elleve år siden, som det kanskje var vanskelig å ta i bruk med en gang, men det bør hvert fall tas i bruk nå, sier utvalgets leder, høyesterettsdommer Espen Bergh.

– Det var en veldig god utvikling med tvisteloven for elleve år siden. Samtidig har det vært ulik praksis i de ulike domstolene, noe som for advokatene skaper unødvendig merarbeid og potensielt stress for særlig yngre kolleger, forteller partner i Wikborg Rein, Ola Ø. Nisja.

Nisja er medlem av Advokatforeningens lovutvalg for sivilprosess og voldgift, og sammen med Knut Boye i Simonsen Vogt Wiig representerte han foreningen i arbeidsgruppen som står bak forslaget til retningslinjer.

– Det andre og viktigere er at det ligger mye uutnyttet potensial i tvisteloven, slik som bruk av planmøte eller skriftlig saksbehandling. For min del ble derfor arbeidet med retningslinjene viktigere etter hvert som det skred frem, da vi så nye områder hvor det var mulig å ta ut mer, i tråd med det lovgiverne tenkte da tvisteloven ble vedtatt, fortsetter han.

LES OGSÅ: Her er de nye retningslinjene for domstolsbehandling av sivile saker

Forberedelser viktigst

Arbeidsgruppen har utarbeidet egne retningslinjer for tingrettene og for lagmannsrettene, men de «bygger likevel på de samme grunnleggende utgangspunktene og er i stor grad utformet på samme måte», heter det i forslaget.

Gruppen legger særlig vekt på felles standarder for planmøter og innkallingsbrev, samt gjennomføring av hovedforhandlinger.

– Hvorfor har dere lagt så mye vekt på forarbeid og planmøter?

– Vi mener det er der det er mest å hente, og man får flere positive effekter av det i gjennomføringen. Hvis arbeidet i tvistens tidlige fase gjøres på en bedre måte, øker sannsynligheten for tidlig forlik, saksforberedelsen og hovedforhandlingene blir mer spisset rundt det som er de egentlige tvistepunktene, og man får brukt tiden sin mer hensiktsmessig, sier Nisja.

<html><head></head><body> Ola Ø. Nisja (bak f.v) trommet sammen deler av Wikborg Reins tvistegruppe da Advokatbladet var på besøk. Ved siden av Nisja står Hedvig Bugge Reiersen, Andreas Mello-Kildal, Kristin Wiese Bromander, Steinar Solheim Nordal, Gunnar Meyer, Lars Erik Steinkjer, Kaare Andreas Shetelig, Marte Bergem Høvde, Nora Sandvik Bratheim, Anna Holdhus Tveten og Amelie Lied Haga.</body></html>
Ola Ø. Nisja (bak f.v) trommet sammen deler av Wikborg Reins tvistegruppe da Advokatbladet var på besøk. Ved siden av Nisja står Hedvig Bugge Reiersen, Andreas Mello-Kildal, Kristin Wiese Bromander, Steinar Solheim Nordal, Gunnar Meyer, Lars Erik Steinkjer, Kaare Andreas Shetelig, Marte Bergem Høvde, Nora Sandvik Bratheim, Anna Holdhus Tveten og Amelie Lied Haga.

- En opplagt fordel

Samtidig sparer man ressurser ved at man ikke holder på med masse uenighet som i praksis viser seg å gjelde irrelevante temaer, mener han.

– I lagmannsretten er tanken at det skal spisses ytterligere fordi man har en dom fra tingretten i bunn. Den effekten vil komme dersom innholdet i retningslinjene blir gjennomført. I mange saker vi er involvert i, kjenner vi oss igjen i statistikken som viser at lagmannsretten setter av mer tid til ankeforhandling enn tingretten gjorde for hovedforhandlingen.

– Hva innebærer retningslinjene for advokater?

– Siktemålet er, og det er helt i tråd med tvistelovens føringer, at mye mer skal være ferdig tidlig i prosessen. Dermed kan rot, kaos og stress på slutten reduseres. Det er en praktisk konsekvens av retningslinjene, som jeg mener er en opplagt fordel for både partene, dommerne og advokatene, svarer Nisja.

Langsommere i lagmannsretten

To av utvalgets medlemmer, Christian Lund og Per Jordal, har analysert hvor lang tid lagmannsrettene bruker på saksbehandling sammenliknet med tingrettene.

Noe av hensikten med tvisteloven, er at det ikke skal være nødvendig med en ny behandling i andreinstans, men at lagmannsretten skal konsentrere seg om tvistepunktene. Det betyr også at saksbehandlingen i teorien skal være kortere, men slik er det ikke, viser undersøkelsen Lund og Jordal har gjort av totalt 493 saker fra 2017.

Målt i antall rettsdager, viser tallene et merforbruk i lagmannsretten på over seks prosent i snitt. Der tingrettene brukte 1061 rettsdager totalt på sakene, brukte lagmannsrettene 1128,5.

Momentliste for ferskinger

I tillegg til retningslinjene, har arbeidsgruppen laget et forslag til momentliste som kan brukes av advokatfullmektiger eller ferske advokater som ønsker tilbakemelding fra dommeren på sin opptreden i retten.

Nisja mener det er en god service at advokater kan ringe dommeren og forhøre seg om prestasjonen i retten, og mener det er noe alle burde gjøre fra tid til annen - uavhengig av alder og erfaring.

– Vi håper momentlisten vil føre til at flere kontakter de aktuelle dommerne for en slik vurdering, samt at den kan lette arbeidet for dommeren som skal gi tilbakemelding, sier Nisja.

<html><head></head><body> Arbeidsgruppen skal legge frem forslag i løpet av høsten. Her er gruppen samlet til møte i Oslo i midten av april. Fra v. tingrettsdommer i Fredrikstad, Tina Bergstrøm, tingrettsdommer i Oslo tingrett, Hanne Sofie Bjelland, advokat i Wikborg Rein, Ola Ø. Nisja seniorrådgiver i DA, Merethe B. Ranum, advokat i Simonsen Vogt Wiig, Knut Boye, rådgiver i DA, Kari H. Gjervold, lagmann i Gulating, Per Jordal, lagdommer i Borgarting, Christian Lund og høyesterettsdommer Espen Bergh. Foto: Nina Schmidt</body></html>
Arbeidsgruppen skal legge frem forslag i løpet av høsten. Her er gruppen samlet til møte i Oslo i midten av april. Fra v. tingrettsdommer i Fredrikstad, Tina Bergstrøm, tingrettsdommer i Oslo tingrett, Hanne Sofie Bjelland, advokat i Wikborg Rein, Ola Ø. Nisja seniorrådgiver i DA, Merethe B. Ranum, advokat i Simonsen Vogt Wiig, Knut Boye, rådgiver i DA, Kari H. Gjervold, lagmann i Gulating, Per Jordal, lagdommer i Borgarting, Christian Lund og høyesterettsdommer Espen Bergh. Foto: Nina Schmidt

Praktisk hjelp

Det er høyesterettsdommer Espen Bergh som har ledet arbeidet med forslag til felles retningslinjer for behandlingen av sivile saker, under slagordet: «Ny giv for tvisteloven». Han mener det var på tide med en påminnelse om tvistelovens hensikter.

– Da tvisteloven kom for elleve år siden ble det lagt ned et veldig stort arbeid for å ta loven i bruk, og man har oppnådd ganske mye, men som tiden går, har man kanskje sklidd litt tilbake, slik at det er behov for en påminnelse. Loven inneholdt mye nytt som det kanskje var vanskelig å ta i bruk med en gang, men det bør hvert fall tas i bruk nå, sier han.

– Hvilken betydning får retningslinjene for dommerne?

– De skal veilede dommerne til å få saken inn på riktig spor, samtidig som at de kan bistå i dialogen med advokatene. Tanken er at de skal kunne være til praktisk hjelp, og inneholder blant annet et forslag til kjøreplan for planmøter.

–  Glimrende

Arbeidsgruppen bak retningslinjene bestod av representanter fra Domstoladministrasjonen, Dommerforeningen og Advokatforeningen.

– Det vi har fått er etter min vurdering et glimrende arbeid, som er et fantastisk godt grunnlag for å få tvisteloven til å virke bedre, sa Dommerforeningens leder Wiggo Storhaug Larssen da han introduserte de rykende ferske retningslinjene tidlig i januar.

Også Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen, er fornøyd med resultatet.

– Det er et viktig arbeid som er gjort med å utforme retningslinjene. Advokatforeningen er opptatt av at alle virkemidlene som ligger i tvisteloven tas i bruk for å tilpasse prosessen til tvisten. Kjernepunktet i tvistelovens reform var nettopp å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling, sier hun.

– Jeg vil takke for det gode samarbeidet vi har hatt med Dommerforeningen og DA i dette arbeidet. Advokatforeningen mener at vi bør få mer samhandling mellom aktørene i rettssalen. Dommere og advokater burde møtes oftere, for å avstemme forventninger dem imellom – noe som er gjort her. Vi håper det blir mer av det!