Stipendiat Trygve Harlem Losnedahl har tidligere vært advokat og advokatfullmektig i Hjort, dommerfullmektig i Sør-Trøndelag tingrett, og legal councel i Equinor.

Fire forslag til revisjon av RGA innen skatte- og transaksjonsrådgivning

– Advokatforeningen avviser alle forslag om mulige justeringer av Regler for god advokatskikk, men her er fire nye anbefalinger som kan vurderes, skriver stipendiat Trygve Harlem Losnedahl i dette innlegget.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

Advokatforeningen avviser i sin replikk alle forslag om å se på mulige justeringer av RGA innen skatte- og transaksjonsrådgivning. Wessel-Aas mener det er hensiktsløst å «utrede et problem som vi ikke ser». Jeg synes de advokatetiske problemene er godt beskrevet i mine og andres innlegg.

Men selv om Advokatforeningen ikke ser problemene, kan det hende Advokatforeningen likevel kan vurdere fordeler ved konkrete forslag til nye retningslinjer.

Her er fire forslag til nye advokatetiske retningslinjer eller anbefalinger innen skatte- og transaksjonsrådgivning. De fire gjelder (1) salg av skatteveddemål, (2) tilrettelegging for ulovligheter, (3) råd om risiko for oppdagelse og håndheving, og (4) bistand til ubegrunnet hemmelighold.

Salg av skatteveddemål

Vi tenker oss at en skatte- eller avgiftsmotivert disposisjon har 30 % sannsynlighet for å gi besparelse på 100 millioner kroner, 50 % sannsynlighet for null i besparelse, og 20 % sannsynlighet for tilleggsskatt på 20 millioner kroner.

Hvis man kunne gjort samme disposisjon 100 ganger, ville man gått med overskudd. Det vil være ‘økonomisk rasjonelt’ for klienten å satse på det veddemålet.

Denne typen skattemessige veddemål gambler på at man på grunn av rettslig usikkerhet og mangelfull håndheving vinner frem med det advokaten mener er høyst tvilsom eller til og med uriktig juss. Skal advokater aktivt «selge» denne typen rådgivning? Jeg mener nei.

Forslag: «En advokat skal ikke markedsføre overfor nye eller eksisterende klienter skatte- og avgiftsmotiverte disposisjoner som advokaten vurderer som rettslig tvilsomme.»

Og som påpekt i Tobiassens innlegg er det forskjell på rådgivning før klienten handler og etter. Klienten som er tatt med labbene i honningkrukken forsvarer du med nebb og klør, men man tilskynder ikke med samme kraft klienten som sikler over krukken. Det er altså advokatetisk forskjell på å gi råd om labbene bør dyppes i honningkrukken eller ikke, og å gi råd om å ta en «tapersak» til retten når labbene allerede er fulle av honning.

Råd og tilrettelegging for ulovligheter

To generelle advokatetiske dilemmaer er hvordan advokater skal gi råd om hva som er lovlig og ulovlig, og hvordan advokaten skal forholde seg til at man aner, tror, antar eller vet at klienten vil benytte rådgivningen til å begå ulovlige handlinger (se bl.a. Woxholth, God advokatskikk, 2018 s. 54 flg.).

Innen skatt og transaksjoner: Hvis advokaten forstår at klienten ønsker råd om hvordan penger eller andre formuesgoder kan skjules for myndighetene, skal advokaten gi råd om aktuelle jurisdiksjoner, selskapsstrukturer og finansielle instrumenter?

Hvis advokaten forstår at klienten ikke har tenkt å opplyse myndighetene om en inntekt fra en transaksjon, skal advokaten påta seg/fullføre oppdraget?

Hvis man som advokat ikke vet, men bare mistenker eller tror, kan man «hegne om sin gode tro», eller bør man være etisk forpliktet til å be klienten oppklare?

Forslag som er skåret over same lest som RGA 1.4 om menneskerettigheter: «En advokat skal ikke gi råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære reell/betydelig/ikke ubetydelig risiko for skatteunndragelse eller hvitvasking.»

Råd om risiko for oppdagelse og håndheving

En advokat vurderer for en klient at det er ca. 50/50 om en disposisjon utløser skatteplikt eller ikke, noe som kunne vært tilfellet med Transocean-riggen i mitt første innlegg.

Advokaten kjenner ganske godt til myndighetspraksis og vet at risikoen er lav for at myndighetene har kapasitet til å foreta noen realitetsvurdering, og lavere for at de vil forfølge en rettslig tvilsom sak. Skal advokaten opplyse om dette, og eventuelt hvordan? Er det annerledes om advokaten vurderer sannsynligheten for skatteplikt til 75%, ikke 50%?

Forslag: «En advokat skal i sin rådgivning om usikre skatte- og avgiftsrettslige vurderinger ikke på eget initiativ opplyse klienten om myndighetenes håndhevingspraksis.» (Kanskje dette er et forslag som kan gis bredere anvendelse enn skatt og transaksjoner?)

Bistand til ubegrunnet hemmelighold

Klienten har spurt om håndhevingspraksis, og foreslår for advokaten å «benytte et foretak eller en trust på Cayman øyene, Delaware eller Jersey»? Kanskje spør klienten rett ut at man ønsker at advokaten gjør det som er mulig for å vanskeliggjøre myndighetskontroll med disposisjonen. Hva skal man som advokat gjøre?

Forslag: «En advokat skal ikke gi råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære usaklig hemmelighold av pengestrømmer og formuesgoder.»

Innvendinger. Jeg forstår at mange innvendinger kan reises mot forslagene. Kom med dem.

Powered by Labrador CMS