Stor uenighet om ansvarsfordeling i oppfølgingen av domfelte i psykiatrien

I 2020 endret Stortinget reglene for utilregnelighet. Endringen førte til en lavere terskel for å dømme lovbrytere til tvunget psykisk helsevern. En rapport fra Nasjonal koordineringsenhet for tvunget psykisk helsevern viser at sytti prosent flere ble dømt påfølgende år.

Behovet for oppfølging øker, men det er uenigheter i hvem som skal bære ansvaret.

Onsdag skrev Aftenposten om en mann som oppholdt seg på sikkerhetsavdelingen på et sykehus i omkring elleve av de siste 14 årene. Årsaken til det lange oppholdet var at de involverte kommunene ikke ønsket å finansiere nødvendige tiltak for å verne samfunnet mot potensiell fare.

Kommuner og sykehus er uenige om hvem som skal bære ansvaret og kostnadene for å verne samfunnet. Det viser en fersk rapport fra Nasjonal koordineringsenhet for dom til psykisk helsevern.

Helsedirektoratet skrev i et brev til alle landets kommuner at verken påtalemyndigheten eller sykehus har rett til å pålegge kommunene å iverksette omfattende kontrolltiltak eller tjenester for domfelte. Nå frykter fagfolk at flere domfelte kan bli boende på psykiatriske sykehus unødvendig lenge.

Øyvind Holst, juridisk rådgiver ved Oslo universitetssykehus og Sifer, skrev i et brev til Helsedirektoratet at deres tolkning bærer preg av et mangelfullt lovverk.

- Skal man ha pasienter ut av døgninstitusjoner, må man ha et lovverk som er relevant også for kommunene, uttaler Holst til Aftenposten.

ENDRINGENE BLE GJORT I 2020:

Senker terskelen for å dømme noen til tvungent psykisk helsevern