Serkan Bulut får både medhold og kritikk av Oslo tingrett.
Foto: Rettshjelp Bulut & CO
Oslo tingrett: Tilsynsrådets fire siste avslag på Serkan Buluts søknader om advokatbevilling er ugyldige
Retten er ikke enig med staten i at innretningen på Serkan Buluts rettshjelpsvirksomhet innebar noen omgåelse av rettshjelploven eller stykkprisforskriften.
Serkan Bulut mistet advokatbevillingen i 2017 i kjølvannet av Lime-saken etter omfattende rot med regnskapet i hans daværende advokatfirma Suleiman & co. Bulut ble holdt ansvarlig for flere kritikkverdige forhold i firmaet.
Tilsynsrådet påpekte i retten at tilbakekallet av bevillingen i sin tid skyldtes graverende forhold og omfattende, alvorlige brudd på Buluts plikter, herunder særlig mangelfull kontroll med selskapets regnskapsføring og totalt mangelfull kontroll med avstemming av klientmidler.
«Når det gjelder forholdene knyttet til Rettshjelp Bulut & Co AS, viser staten til at selskapet har fått betydelige og uberettigede utbetalinger fra statsforvalterne. Dette har selskapet fått ved å organisere virksomheten på en måte som gjør at det gjennomgående har fått betalt for Serkan Buluts bistand i saker honorert under stykkprisordningen, selv om Serkan Bulut verken var advokat eller registrert rettshjelper og derfor ikke hadde adgang til å yte fri rettshjelp og honoreres etter ordningen.
- Tok hemmelige lydopptak
Tilsynsrådet anfører videre at etter tilbakekallet har Serkan Bulut ved flere anledninger opptrådt på en kritikkverdig måte, blant annet ved å ta hemmelige lydopptak.
«Dette er forhold som også tilsier at han etter en helhetsvurdering ikke har gjenvunnet tilstrekkelig tillit. Bulut kan ikke under noen omstendigheter få medhold i sitt krav om fastsettelsesdom for erstatningsansvar. Det er ikke grunnlag for objektivt ansvar i en sak som denne, og eventuelle feil i rettsanvendelsen har ikke vært uforsvarlige», anførte Tilsynsrådet.
Beskyldte Tilsynsrådet-ansatt for rasisme
Bulut har i prosessen kommet med flere beskyldninger mot ansatte i de ulike organene som har håndtert saken hans.
En saksbehandler i Tilsynsrådet ble av Bulut senere beskyldt for å være inhabil på grunn av rasistiske holdninger. En ansatt hos statsforvalteren ble også anmeldt.
Bulut anførte også at alle dommerne i Oslo tingrett var inhabile til å behandle saken hans på grunn av bindinger til tilsynsmyndighetene.
Selv om retten mener Buluts opptreden som privatperson er kritikkverdig, understreker de at Bulut så vidt retten kan se, ikke har gjort seg skyldig i noen direkte lovbrudd, og at de nevnte hendelsene fant sted etter at han hadde blitt fratatt bevillingen .
- I en tillitsvurdering etter domstolloven § 220 fjerde ledd vil det være langt mindre rom for kritikkverdig opptreden hos en person som opptrer som advokat enn det vil være hos en privatperson. Det forhold at Bulut har opptrådt uskjønnsomt og kritikkverdig som privatperson i en vanskelig og presset situasjon tilsier ikke nødvendigvis at han kan komme til å opptre på samme måte som advokat, påpeker domstolen.
- Hadde gjenvunnet nødvendig tillit
Retten har kommet til at Tilsynsrådets fire siste avslag på Serkan Buluts søknader om advokatbevilling er ugyldige.
- Retten er ikke enig med staten i at innretningen på virksomheten i Rettshjelp Bulut & Co AS innebar noen omgåelse av rettshjelploven eller stykkprisforskriften. De opprinnelige forholdene som begrunnet tilbakekallet av Buluts bevilling kan - på grunn av tiden som har gått - ikke alene begrunne de fortsatte avslagene på hans nye søknader om bevilling, påpeker Oslo tingrett.
Domstolen påpeker videre at Buluts uskjønnsomme og kritikkverdige opptreden i forsøket på å få bevillingen tilbake heller ikke kan tillegges utslagsgivende vekt i den samlede vurderingen av om han nå har den tillit som er nødvendig for å kunne være advokat.
«Sett i lys av tiden som hadde gått siden tilbakekallet er rettens samlede vurdering at Tilsynsrådets avgjørelse om å avslå Serkan Buluts søknad om ny bevilling den 23. november 2020 var feil. Slik retten ser det, hadde Bulut på dette tidspunktet gjenvunnet «den tillit som er nødvendig i yrket», og vilkårene for utstedelse av ny bevilling etter domstolloven § 220 var derfor oppfylt».