Hanne Skaarberg Holen, Christian Reusch og Ketil Bøe Moen holdt innlegg på Oslo tingretts aktørkonferanse for sivile saker. Til høyre regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.
Hanne Skaarberg Holen, Christian Reusch og Ketil Bøe Moen holdt innlegg på Oslo tingretts aktørkonferanse for sivile saker. Til høyre regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Advokater: Store kvalitetsforskjeller blant dommerne

Kvalitetsforskjellene mellom dommerne i Oslo tingrett er for stor, og gjør domstolsbehandlingen uforutsigbar, mener Hanne Harlem, kommuneadvokat i Oslo.

Published

Den tidligere justisministeren, som har vært kommuneadvokat i Oslo siden 2011, var en av flere aktører som var invitert til aktør-konferanse i Oslo tingrett i begynnelsen av januar for å gi innspill til domstolen om hva som fungerer bra, og hva som kan gjøres bedre i sivile saker.

Senhøstes i fjor ble det arrangert et tilsvarende møte med aktørene i straffesaker.

Oslo tingretts nye sorenskriver, Yngve Svendsen, ønsket innspill fra brukerne.
Oslo tingretts nye sorenskriver, Yngve Svendsen, ønsket innspill fra brukerne.

– For oss er det viktig å få ærlige innspill fra brukerne, så vi får et godt grunnlag til å finne ut hvor godt vi skjøtter jobben, innledet sorenskriver Yngve Svendsen.

– Samfunnet og advokatverdenen er blitt stadig mer spesialisert. Spørsmålet er om vi på utvalgte saksområder bør ha dommere som i tillegg til å være generalister har spesiell kompetanse. Vi har i dag noen områder der vi bruker spesialisering, og vi har satt i gang en prosess for å vurdere om vi skal gjøre mer av dette, sa Svendsen.

Kommuneadvokat Harlem hadde innhentet innspill fra sine kolleger.

– Hjertesukket jeg fikk fra så å si alle advokatene hos oss, er at det er stor variasjon blant dommerne. Mange er bra, men noen er ikke fullt så bra. Det er for lite forutsigbarhet i møte med den enkelte dommer. Dommeren gir sjeldent uttrykk for hva han eller hun foretrekker eller forventer. Kanskje det er slik at den enkelte dommer i for liten grad er klar over hvordan han eller hun utfører sin dommergjerning i forhold til hva som er det normale for andre dommere, spurte Harlem.

Dette fører til uforutsigbarhet, mente Harlem.

– Et eksempel er planmøtene. Både innholdet og tidsbruken i planmøtene avhenger av hvem som er dommer i saken. Det er også stor variasjon i hvor godt dommeren har gjort seg kjent med saken, om det reises relevante spørsmål, eller om dommeren er tilbakelent. Også forventningene til advokatenes grundighet varierer, sa hun.

<html><head></head><body> – Jeg ønsker meg aktive, godt forberedte dommere som følger opp og er involvert hele veien, sa kommuneadvokat i Oslo, Hanne Harlem.</body></html>
– Jeg ønsker meg aktive, godt forberedte dommere som følger opp og er involvert hele veien, sa kommuneadvokat i Oslo, Hanne Harlem.

Harlem spurte om det ville være mulig for domstolen å innhente synspunkter fra brukerne av domstolen på en anonym måte.

– Jeg har flere ganger opplevd at advokater har kommet tilbake fra retten og fortalt om situasjoner som egentlig burde ha kommet domstolen for øre, men så vil ikke advokatene ta det videre, fordi advokaten trolig vil møte den samme dommeren igjen om kort tid. Kanskje man kunne finne en måte å formidle tilbakemeldinger på, uten at vedkommende advokat må stå frem, selv om jeg ser svakheter ved en slik ordning, sa Harlem.

I tillegg kommuneadvokat Hanne Harlem, var en rekke andre aktører på plass i Oslo tinghus for å diskutere behandlingen av sivile saker. Under kan de lese korte utdrag fra de øvrige innleggene: 

Ja til moderat spesialisering

Ketil Bøe Moen, ledergruppen, Regjeringsadvokaten

– Det er en utfordring at mange tvistesaker gjøres for store. Vi opplever nokså ofte at det ville være mulig å gjennomføre saken på kortere tid, uten at det ville svekke domstolens avgjørelsesgrunnlag.

Planmøtene har noen forbedringspunkter, mente han, og la til at første grunnforutsetning er at alle partene er ordentlig godt forberedt.

- I hovedforhandling kan den godt forberedte dommeren dra litt i brekket og spørre om tidsbruken virkelig er nødvendig. Sakene kan gjennomføres mer effektivt med mer aktiv saksstyring både i forkant og under hovedforhandling.

Regjeringsadvokaten mener generelt at spesialisering av dommere ikke er nødvendig, men at moderat spesialisering kan være veien å gå.

[caption id="attachment_20138" align="alignright" width="777"] Den første aktørkonferansen for sivile saker i Oslo tingrett trakk mange deltagere.[/caption]

Mer skriftlighet

Christian Reusch, advokat i Simonsen Vogt Wiig og leder av lovutvalg for sivilprosess og voldgift

– I nåværende tvistelov er det mye å hente på mer aktiv saksstyring fra dommernes side. Loven gir et visst spillerom for at saken tilpasses. Særlig i mer kompliserte saker er potensialet ikke fullt ut utnyttet. Kanskje man skulle prøve ut en kombinert skriftlig og muntlig behandling, slik vi kjenner fra Efta-domstolen, EU-domstolen og EMD.

Han innrømmet at advokater kanskje gjentar seg selv for ofte i retten, særlig i situasjoner der dommeren ikke gir uttrykk for noe som helst.

– Hvis vi skal gjøre våre innlegg kortere og mer komprimerte, må vi kunne stole på at dommeren har satt seg inn i saken, og er forberedt. Vi stiller derfor gjerne et spørsmål om igjen, fordi vi er usikre på om dommeren fikk med seg det kjempegode poenget vårt.

Han er personlig positiv til spesialisering.

– Jeg ser ikke så mange negative effekter av spesialisering, men det må innebære at dommeren ikke mister kontakten med andre rettsområder, fordi rettssaker ofte må vurderes i et bredere perspektiv.

– Spesialisering nødvendig

Olav Hustad er vice president i juridisk avdeling i Equinor.
Olav Hustad er vice president i juridisk avdeling i Equinor.

[caption id="attachment_20140" align="alignright" width="249"] Olav Hustad er vice president i juridisk avdeling i Equinor.[/caption]

Olav Hustad , vice president Legal, Equinor

– Generelt har Equinor foretrukket generelle domstoler fremfor voldgift. Vi føler at vi stort sett får riktige avgjørelser og effektiv saksbehandling.

– Men i store forretningsjuridiske tvister, med store verdier, komplekse faktum og spesialisert juss, opplever vi som den største utfordringen. Vi tror at spesialisering av domstolen er nødvendig for å få god behandling av denne type saker i særdeleshet. Tunge, kommersielle tvister bør behandles av dommere som har erfaring med næringsliv og næringslivskonflikter. Vi tror det vil gi en mer reell mulighet til mye mer aktiv saksstyring, og at det er dommerens erfaring som først og fremst gjør avgjør om det er mulig å konsentrere saken. Vi tror en slik spesialisering vil føre til flere riktige avgjørelser i første instans.

– Vi tror også at dette ville kunne øke tilliten til domstolen, og heller litt mot systemet i England, der High Court har en commercial list.

– Begrens tidsbruken

Are Stenvik er partner i BAHR.
Are Stenvik er partner i BAHR.

[caption id="attachment_20132" align="alignright" width="249"] Are Stenvik er partner i BAHR.[/caption]

Are Stenvik, partner i BAHR og leder for lovutvalg for immaterial- og markedsføringsrett

– Mitt inntrykk er at det er en nokså tilbakeholden saksstyring fra tingrettens side, i den forstand at virkemidler som avskjæring av bevis og andre ting, blir lite brukt. Mitt subjektive inntrykk er at dette har ført til en ganske stor utvidelse av saksområdet siden tvisteloven trådte i kraft. Advokaten gis rom for å utvide saken både i dokumentene og i hovedforhandling. For ti, femten år siden var det sjelden at man hadde mer enn fem rettsdager, nå har vi ofte både ti og tolv og flere dager, uten at sakene er spesielt annerledes.

– Kanskje er aktiv saksstyring vanskelig uten å gå ganske radikalt til verks og i stor grad gi parten beskjed om hva retten ønsker å høre om og ikke vil høre om. Et slikt system ville gå utover verdier som mange setter pris på med det norske systemet, at retten viser åpenhet overfor partenes synpunkter så lenge saken ikke er tatt opp til doms. I dag er det veldig sjelden, under saksforberedelser, at man får noe særlig inntrykk av hvilken vei vinden blåser.

– Jeg tror det kunne være mye å oppnå ved å begrense den tiden som avsettes til hovedforhandling. Retten bør og kan gjøre seg opp en oppfatning ganske tidlig om hvor mange dager som er nødvendig i hver enkelt sak. Det krever at retten er streng med at tidsplanen følges.

Erfaring tilsier at man utvider spesialiseringen, mente han, og pekte på konkurranserettssaker, entreprise, og tilvirkningskontrakter som områder der moderat spesialisering ville være verdifullt.

– Da kunne diskusjonene ha startet på et høyere nivå, og sannsynligheten for riktige avgjørelser ville ha vært større.

Statsvennlig perspektiv

Hanne Skaarberg Holen, partner i Thommessen og leder for Advokatforeningens skattelovutvalg

Om planmøtet er kort eller langt spiller ikke så stor rolle i det store bildet. Viktigere er hva som skjer mellom planmøtet og hovedforhandling, mente Holen.

– Min erfaring er at bevisfremleggelse har bidratt til å løse saker allerede før hovedforhandling. Hvis man får fakta på bordet, er det lettere for advokaten å rådgi om sannsynlig utfall, og lettere for klienten å gå inn i en forlikssituasjon.

Spesialisering er ikke et enkelt tema, mente hun.

– Det kan godt hende at det gode svaret er at det kommer an på, det kan variere fra ett felt til et annet. I skatterett kan spesialisering for eksempel tiltrekke seg dommere fra Skatteetaten og Finansdepartementet, noe som kan gi et noe statsvennlig perspektiv.

– Rene budbringere

Edvard Bakke er advokat i LO.
Edvard Bakke er advokat i LO.

[caption id="attachment_20133" align="alignright" width="249"] Edvard Bakke er advokat i LO.[/caption]

Edvard Bakke, advokat i LO

– Det er lett å si seg enig med kommuneadvokat Harlem. Det er stor forskjell på dommere, og dommerne er uforutsigbare. Vi opplever ofte at dommerne i for stor grad avbryter en eksaminasjon hvis den blir for pågående. Domstolen må heller tåle et spørsmål for mye enn ett for lite.

- Mange av meklerne i Oslo tingrett er middelmådige, for lite kreative, og opptrer som rene budbringere av krav og tilbud. Mitt syn er at de bør være mer aktive i å tilby løsninger og si hvordan de vurderer holdbarheten i partenes sak, uten at det kommer i strid med tvisteloven.

Fare for sentralisering

Knut Boye, partner i Simonsen Vogt Wiig og sertifisert mekler

– Jeg vil helle litt malurt i begeret når det gjelder spesialisering. Hvis Oslo tingrett innfører dette, hvordan skal man da gjøre det for eksempel i Salten tingrett? Hvordan unngå at alle tingretter slås sammen til store, regionale enheter for å få den bredden som skal til for å oppnå moderat spesialisering? Alternativt; skal alle store saker havne i Oslo? Dette perspektivet må man tenke over, før Oslo tingrett starter med spesialisering, uten å vurdere hvilke konsekvenser dette vil få.