Dette er siste nummer. Stafettpinnen, om du vil. Nummer 147 under Aschehougs ledelse.
Det er siste gangen du finner tegningen av Marit Aschehoug (66) på side 3. På kontorene i Juristenes Hus har Nina Schmidt (53) allerede overtatt, og fra og med neste nummer er det hun som er ansvarlig for Advokatbladet.
– Du kan få litt prestasjonsangst, innrømmer Schmidt. – Det er veldig mange kompetente mennesker i denne bransjen.
Til kjernen
Hun mangler ikke erfaring fra retten, men de siste årene er det forbrukerne, slankerne og utviklingen av de nye tjenestene på nett som har vært domenet hennes. Schmidt, som bor på Nesodden, har ledet VG Netts forbrukeravdeling, og utviklet både vektklubb og andre klubbtjenester for Norges største nettsted.
Men jurist? Slett ikke. Kompetansen som journalist er det som skal til for å lede advokatenes fagblad.
– Journalistens oppgave er å finne frem til kjernen i sakene, å belyse dem fra ulike hold, og å presentere sakene på en lettfattelig måte. Dette har jeg lang erfaring med som redaksjonell leder i VG, sier Schmidt.
Hun lover advokatene litt avveksling:
– De faglige tekstene de leser, er ofte svært kompliserte. Derfor vil jeg gjerne bidra til at leserne får litt mer lettfattelige tekster i Advokatbladet.
– Glade i bladet
Avtroppende redaktør Marit Aschehoug kom fra også fra avishus og nyhetsdekning den gangen hun begynte i Advokatbladet, og med en førsteavdeling juss i bagasjen.
– Jeg synes utfordringen den gangen var å venne seg til at du ikke er den lille manns talerør, men medlemmenes, sier hun, og blir fort enig med etterfølgeren:
– Et fagblad for en yrkesgruppe skal representere den yrkesgruppen på en best mulig måte, sier Nina Schmidt.
Så kort tid etter at hun har begynt, vil hun ikke si noe konkret om hvilken retning Advokatbladet kommer til å utvikle seg i.
– Først og fremst ønsker jeg å bli kjent med bladet og lesernes preferanser. Jeg har selvsagt tenkt, men det er tidlig å komme med noen programerklæring. Vi lever i et komplekst samfunn, og advokater jobber på nær sagt alle sider av samfunnet. Denne allsidigheten bør reflekteres i bladet, sier hun.
– Det jeg ser, er at leserne er glade i bladet sitt og setter pris på det. Jeg håper de vil fortsette med det, og at de tar kontakt med meg med innspill til saker de brenner for eller som de mener trenger å belyses journalistisk, sier Schmidt.
Rivende utvikling
Utfordringen har vært å lage et godt nok blad for de yngste leserne, mener Aschehoug. Schmidt trekker også frem målet om å nå bedre ut til de yngste som en spennende utfordring. Og fra de yngste leserne er veien kort til å snakke om Advokatbladet på nett.
– Det er for tidlig å si hvilke konkrete grep redaksjonen vil ta, men jeg ser jo for eksempel at lesbarheten på mobil er dårlig, og at mobil generelt er lesernes foretrukne plattform, sier Nina Schmidt.
Det er ikke bare på nett at utviklingen er rivende: Det har sannelig skjedd ting i advokatbransjen, også, ifølge Marit Aschehoug. Hun opplevde bransjen som litt gammeldags den gangen hun begynte.
– Advokatforeningen har gjennomgått en rivende utvikling de siste ti årene. Nå er foreningen utadvendt, synlig og på hugget når det skjer noe. Det er viktig for en forening som ikke har obligatorisk, medlemskap ifølge Aschehoug. Samtidig mener hun at foreningen får for lite kred fra samfunnet for alt arbeidet som gjøres i forskjellige utvalg for å styrke rettssikkerheten både i Norge og internasjonalt.
Dommere og fullmektiger
For Advokatbladets egen del peker hun på saker som jurydebatten, Advokatlovutvalget, søkermangelen til Høyesterett og arbeidsforholdene til advokatfullmektiger som viktige.
– Arbeidstidssaken var kanskje ikke så populær i de store firmaene. Men det var en viktig sak, og det overrasket nok også bransjen å se at bladet brukte vanlig journalistisk metode som f.eks. postlistene i Arbeidstilsynet. Det førte til større bevissthet og opprydning i rutiner i firmaene, sier Marit Aschehoug.
Nina Schmidt konstaterer at fagbladet leses langt utenfor advokatenes egne rekker:
– Mine tidligere kolleger leser Advokatbladet, det leses i departementet – selv om det er et fagblad for én yrkesgruppe, er bladet absolutt i stand til å sette dagsorden. Aschehoug føyer til at bladet alltid har hatt som strategisk mål å bli sitert på minst en sak i riksmediene fra hver utgave.
Fotside selvbilder
Fra forgjengeren får den nye redaktøren med seg følgende råd på veien:
– Advokater er som vanlige folk; de er til forveksling lik mennesker. Noen av dem har fotside selvbilder, men når du blir kjent med folk, er de veldig trivelige. Jeg har sjelden kost meg så mye som på middagene etter kretsårsmøtene rundt i landet, og det er der du kommer i kontakt med den opprinnelige advokatrollen, sier Marit Aschehoug.
Hva så med det spørsmålet som alle har lurt på, men de færreste har våget å stille rett ut? Svaret er nei. Schmidt og Smith er to forskjellige navn. Nina Schmidt har ikke en eneste slektning sentralt i Advokatforeningen.
– Viktig for foreningen
Meninger om bladet, derimot, det har generalsekretær Merete Smith, også. - Advokatbladet er viktig for Advokatforeningen, og jeg håper at mange av medlemmene leser det. Vårt ønske er at det blir tatt opp temaer av betydning for rettssikkerheten og rettssamfunnet. Vi ønsker at Advokatbladet skal være et sted hvor denne typen spørsmål debatteres, sier hun.
Smith mener det er viktig at bladet favner alle medlemmene – i by og distrikt, små og store firmaer, unge og eldre.
- Sammenlignet med andre land har vi ganske lav gjennomsnittsalder på advokatene, og det er viktig at vi tar opp temaer som de yngre er opptatt av, sier hun.
Generalsekretæren stiller spørsmålet om hvor lenge Advokatbladet skal komme i papirversjon.
– Men fremdeles har vi jo advokater som ikke tok i bruk datateknologi før etter at de var ferdige med studiet, peker hun på.
Merete Smith poengterer også at det er et viktig poeng at Advokatbladet redigeres etter Redaktørplakaten.
Men vil ikke det bety fare for kollisjoner mellom bladet og ledelsen i Advokatforeningen?
– Selvfølgelig, og det må vi tåle. Hvis alle er skjønt enige hele tiden, så går ikke verden videre, sier Merete Smith.
– Et interessant blad
Steinar Mageli har ledet Advokatbladets redaksjonsråd i mange år.
– Advokatbladet er blitt et interessant blad under Marits ledelse. Det er jo en vanskelig oppgave å favne de ulike sidene av advokatenes virksomhet, sier han, og peker på forskjellen mellom advokater som driver énmannsfirma og «advokatfabrikkene» i de store oslofirmaene.
– Det har vært veldig inspirerende å arbeide sammen med Marit Aschehoug. Hun er veldig faglig dyktig, og har betydelig integritet. Advokatbladet er ikke et menighetsblad. Det er viktig å finne et balansepunkt mellom det å ivareta medlemmenes interesser og samtidig ikke fremstå som et ukritisk menighetsblad. Den oppgaven har Marit skjøttet på en utmerket måte, sier Mageli.
