GULL FRA ARKIVET:

FLERE SIDER: Mette Yvonne Larsen kan være en tøffing, men blir fort sentimental om 22.-juli-saken. - Jeg kan nesten ikke snakke om saken. Da kjenner jeg med en gang at det er mye ubearbeidet der, sier hun. Foto: Henrik Evertsson
FLERE SIDER: Mette Yvonne Larsen kan være en tøffing, men blir fort sentimental om 22.-juli-saken. - Jeg kan nesten ikke snakke om saken. Da kjenner jeg med en gang at det er mye ubearbeidet der, sier hun. Foto: Henrik Evertsson

- Håper de ser noe mer i meg enn at jeg bare er «tøff i trynet»

Mette Yvonne Larsen blir gjerne oppfattet som en slugger, og jobber med å virke mildere.

Publisert

Denne saken stod første gang på trykk i Advokatbladet februar 2016.

Vestfjorden. Et opptil 80 kilometer bredt havstykke med krokete fjorder som snor seg inn mellom Saltens fjell. Her er Lofotveggen som reiser seg bratt opp fra havet. Høye, spisse topper av granitt og vulkanske bergarter fra siste istid.

Det er i dette dramatiske landskapet, med storm, brottsjø, havørn og måkeskrik, at Mette Yvonne Larsen har sine røtter. Nærmere bestemt i Lofotens største fiskevær; Svolvær.

Kanskje blir man litt røff i kantene når man vokser opp med de ville elementene. Kanskje kan enkelte sarte sjeler bli litt skremt når Larsens ord kommer farende mot dem som vindkast over Vestfjorden.

Mette Yvonne Larsen var ferdig advokat i 1996 og startet egen praksis allerede året etter 1997.
Mette Yvonne Larsen var ferdig advokat i 1996 og startet egen praksis allerede året etter 1997.

- Slugger-stempelet tar meg i alle saker. Så jeg prøver å jobbe med meg selv for å virke mild og vennlig, sier hun selv.

- Er det fordi du er kvinne?

- Ja, det er nok en del av grunnen. Jeg møtte en mannlig kollega her for leden, som sa: «Jeg så deg litt sint på TV her om dagen». Da sa jeg: «Ja, det gjorde du kanskje. Men hvor mange sinte menn ser du på TV egentlig?»

Menn får kanskje heller høre at de er tøffe, sier hun.

- Bransjen er konservativ?

- Ja, og det er mange kvinnelige juss-studenter og advokater, men man skal på en måte helst ikke være synlig eller være streng. Men jeg får mange oppdrag. Jeg driver med barnerett, og ble nylig oppringt fra en domstol utenbys som spurte om jeg ville være advokat for et barn som hadde foreldre som var i voldsom konflikt. Jeg oppfattet at dommeren ble fornøyd med at jeg tok jobben. Når du ringer meg for å være advokat for en gutt på ni år håper jeg at de ser noe mer i meg enn at jeg bare er «tøff i trynet».

I slekten er de alt fra gårdbrukere til musikere og bankfolk. Men Mette Yvonne valgte jusstudiet. Et resultat av «en motstrøms holdning». Et slags opprør.

- Juss var noe av det mest reaksjonære man kunne holde på med i min familie. Svolvær var en AKP (ml)-bastion, så å bli juss-student var også ensbetydende med å støtte opp under makta og det bestående. Dermed tenkte jeg at da prøver jeg det. For jeg hadde ikke lyst til å oppfylle alle andres forventninger.

Mette Yvonne Larsen flyttet til Oslo sammen med ungdomskjæresten Johnny Borgan, som hun fortsatt er gift med. Hun fikk sitt første barn som 22-åring, og to til da hun var fylt 30. Studiene var hun ferdig med da hun var 26.

I dag studerer to av døtrene juss. Den tredje datteren er journalist. Larsen er også blitt mormor til Alfred.

Mette Yvonne Larsen er fast forsvarer for Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett, og har møterett for Høyesterett.
Mette Yvonne Larsen er fast forsvarer for Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett, og har møterett for Høyesterett.

Inntil noen år siden stod det «Stabell & co» på visittkortet hennes. Men i dag er det byttet ut med «Advokatfirmaet Mette Yvonne Larsen & Co».

- Hva var galt med Stabell?

- Det var veldig bra når firmaet het Stabell & co. Harald var en veldig god kollega. Men han ønsket seg et mindre firma og ville dessuten jobbe med sin datter. I vårt nye firma er jeg fortsatt omgitt av alle de andre fantastiske kollegene som alltid har vært der.

Etter advokat Larsens oppfatning er det ingen mennesker som bare har negative egenskaper. Å føle sympati for en gjerningsmann er et viktig redskap.

- Det er en måte å omstille seg på. Når du møter noen som er siktet for noe grusomt, tenker du: «Jeg må finne ut hvem denne personen er.» Det er aldri særlig vanskelig. For mange mennesker har havnet opp i situasjoner som de ikke hadde tenkt at de skulle havne opp i, sier hun.

Likevel - hun har takket nei til henvendelser der det er snakk om overgrep mot barn og grove, lange voldtekthistorier. Da har hun tenkt: «Dette orker jeg ikke, det blir for tungt».