Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Den viktigste oppgaven for Høyesterett er ifølge siste årsmelding «å arbeide for rettsavklaring og rettsutvikling innenfor de rammene som følger av grunnlov, lov og Norges folkerettslige forpliktelser».
I forbindelse med to alvorlige fødselsskadesaker har ankeutvalget nylig nektet å fremme anker relatert til utmåling av boligerstatning, HR-2026-812-U og HR-2026-1414-U (i denne saken var undertegnede rettslig medhjelper).
I begge sakene kom ankeutvalget til at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller at det av andre grunner var særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett, jf. tvisteloven § 30-4.
Etter min mening har ankeutvalget her sviktet i forhold til den hovedoppgaven som Høyesterett skal ha ved ikke å henvise dette spørsmålet til behandling.
Spørsmålet om hvordan erstatning for ombygging, tilrettelegging eller anskaffelse av ny bolig ved alvorlig personskade skal utmåles, særlig etter fødselsskader, har i lang tid vært modent for nærmere rettslig avklaring.
- Varierer betydelig
Hva som utgjør full erstatning for slike utgifter varierer betydelig i rettspraksis, og begrunnelsene er mange, vage og forskjellige.
Det kan være store forskjeller på krav og tilkjent erstatning. Staten ved Pasientskadenemnda har siden 2006 anført at slike utgifter ikke kan overstige 1,5 millioner kroner, men førhøyet dette til to millioner kroner ved endring i praksis i 2024.
Ofte er det skadelidtes foreldre som reelt krever erstatningen ettersom det er disse som må bygge om og tilpasse eksisterende bolig, eller anskaffe ny bolig slik at denne egner seg for bruk av rullestol, har tilstrekkelig areal og plass til utstyr og forbruksmateriell, nødvendige heiser, samt utvendige tilretteleggelser herunder egnet og tilstrekkelig stor garasje for spesialtilpasset bil.
Det oppstår også spørsmål om hvordan utgifter til barnets egen framtidige bolig skal vurderes, men det lar jeg ligge her.
- Store tap for foreldre
Det er oppstått en rekke tvister omkring boligerstatning ettersom kostnadene ofte blir betydelig høyere enn Pasientskadenemndas nevnte maksimumsnivå.
Dersom Pasientskadenemndas praksis følges, påføres skadelidtes foreldre gjerne store utgifter som de selv må finansiere.
Statsforvalteren som skadelidtes økonomiske verge vil heller ikke kunne dekke denne kostnaden til foreldrene dersom de skulle søke statsforvalteren om det, da den resterende erstatningen skal kompensere andre utgifter og erstatningsposter. Foreldrene kan da ende opp med et stort og udekket tap.
Kravet betydelig lavere enn reell kostnad
Det er nettopp det som var situasjonen i de to nevnte sakene som ankeutvalget i Høyesterett nylig nektet å henvise til behandling.
Den første anken gjaldt en fødselsskadesak som ble påanket til Høyesterett av staten, og hvor tingretten tilkjente 1,5 millioner kroner for kjøp av ny bolig, beløpsmessig tilsvarende Pasientskadenemndas vedtak.
Agder lagmannsrett (LA-25-079231ASD-ALAG) tilkjente ytterligere 800.000 kroner, som samlet medførte 2,3 millioner kroner.
Skadelidtes krav utgjorde 2,9 millioner kroner, som var betydelig lavere enn den reelle kostnaden med å bygge den nye boligen.
Lagmannsretten begrunnet sin vurdering ved å vise til andre lagmannsrettsdommer og ved å se hen til den alminnelige endringen i pengeverdien.
Agder lagmannsrett avviste statens anførsel om at det skulle gjøres ytterligere fradrag ut fra «investeringssynspunkter».
Retten pekte på at skadelidte ville bo i boligen i mange år fremover, og uavhengig av om skadelidte deretter ville flytte for seg selv, ville familien ha behov for boligen, slik at skadelidte kunne være sammen med dem senere. En realisering av eventuell merverdi syntes derfor etter rettens mening uansett mindre sannsynlig.
I Gulating lagmannsretts dom (LG-25-002903ASD-GULA/AVD1) som også gjaldt fødselsskade, var skadelidte tilkjent 3,4 millioner kroner i tingretten, mens Pasientskadenemndas vedtak var på 1,5 millioner kroner, som ble til 2 millioner kroner etter uttak av stevning.
La vekt på «investeringssynspunktet»
For lagmannsretten utgjorde ombyggingskostnadene snaut fire millioner kroner, som også utgjorde kravet. Lagmannsretten la til grunn at to millioner kroner utgjorde full erstatning, og pekte på at ombyggingen arealmessig gikk utover det som var nødvendig og rimelig, og at det gjennom tilbygget ble tilført merverdier ved det økte arealet hvor det skulle gjøres et skjønnsmessig fradrag for denne berikelsen.
Gulating la dermed, i motsetning til Agder, vekt på «investeringssynspunktet».
Staten var både som ankende part i den første saken og som innanket i den andre, av den oppfatning at det dreide seg om prinsipielle spørsmål hvor det var behov for nærmere avklaring og rettledning av Høyesterett.
Staten opplyste ellers at flere saker var satt på vent i forhold til den sistnevnte anken, som også omfattet spørsmålet om nivået på sosialmedisinske utgifter til assistanse, og grensen mellom menerstatning og utgift i forhold til en innkjøpt terrengrullestol.
- Aldri tidligere behandlet
Det er videre på det rene at Høyesterett aldri tidligere har behandlet spørsmålet om utmåling av boligerstatning.
Også fra de skadelidtes ståsted og i Personskadeforbundet, er det bred enighet om at det er nødvendig med avklaring og veiledning fra Høyesterett om hvordan boligerstatning skal fastsettes.
Etter min vurdering er spørsmålet om boligerstatning kanskje det viktigste å få avklart av Høyesterett for praktikere og parter i alvorlige personskadeerstatningssaker.
Dette fordi erstatningen fastsettes med svært ulike beløp og ditto begrunnelser fra forvaltningen og domstolene, samt ofte helt avgjørende for skadelidtes families økonomiske trygghet i fremtiden.
At skadelidtes foreldre skal måtte dekke flere millioner kroner av slike kostnader selv, kan velte hele familieøkonomier.
- Vi får ikke svar
Hva som er årsaken til at ankeutvalget ved seks forskjellige dommere ikke finner grunn til å fremme utmåling av boligerstatning til behandling for Høyesterett, får vi ikke svar på.
Muligens hadde dommere med bredere kunnskap om og kjennskap til praktisk personskadeerstatningsrett sett det store behovet for rettsavklaring og rettsutvikling som her foreligger.
Vi som arbeider innenfor dette rettsområdet, får begynne på bunnen av domstolshierarkiet igjen med de samme spørsmål, og så håpe at en anke eller flere etter hvert passerer nåløyet i ankeutvalget.
