Vil lage selvbetjeningsløsninger for selvprosederende og oppheve kravet til minimumsbemanning 

I dag klokka 10 legger Ap-regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2027. Ett av forslagene innenfor justissektoren er en omprioritering av ressurser som har til formål å øke vanlige borgeres tilgang til domstolene, forteller justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i et intervju med Advokatbladet.

- Vi ønsker å ha en effektiv utnyttelse av ressursene i domstolen. Vi skal ta folks rettssikkerhet på alvor. For å sikre rettssikkerhet, må folk ha tilgang til domstolene, uavhengig av hvor de bor, eller av deres økonomi. 

Hun forteller at regjeringen i forslaget til statsbudsjett gjør følgende grep:

- Vi prioriterer å oppheve kravet til minimumsbemanning i tingrettene og jordskifterettene for å frigjøre midler som domstolen kan bruke på digitaliseringstiltak som reduserer partenes kostnader. Målet er at flere kan representere seg selv i sivile saker, og dermed redusere behovet for advokatbistand og kostnadene som ville ha fulgt med advokatbistanden, sier Aas-Hansen.

- Skal få digital hjelp til å sette opp en stevning

Denne omprioriteringen vil øke folks tilgang til domstolene i hele landet, mener justisministeren, som forteller at hun har hatt god dialog med Domstoladministrasjonen (DA) om tiltaket.

- Jeg har fått gode innspill fra domstolene selv. De første tjenestene som vil bli finansiert, er selvbetjeningsløsninger der brukeren vil få digital veiledning til å fylle ut stevning, og også få hjelp til å inngi tilsvar og besvare andre henvendelser, og altså kunne føre saken selv.

Med god, digital veiledning vil brukeren få svar på hvordan man skal gå frem, hva slags informasjon og dokumentasjon som er nødvendig, hvilke frister som gjelder og så videre, forteller Aas-Hansen.

I veldig mange sivile saker vil dette være særlig aktuelt, påpeker hun. Hun viser til at domstolen allerede i dag har en veiledningsplikt og bistår det rettssøkende publikum med å sette opp stevninger, men det skjer over telefon eller ved oppmøte i domstolen.

- Samtidig vet vi at folk i Norge nå er vant med å kunne søke opp informasjon og få veiledning på nett, til tider som passer dem selv. Så enten saken gjelder en nabotvist, en foreldretvist, eller en sak om husleie, bustadoppføring, mangelsinnsigelser eller andre type spørsmål, så vil de kunne få digital veiledning til å fylle ut stevning, sier justisministeren.

Les Advokatforeningens leder Siri Teigums kommentar til forslaget lenger ned på siden.

En slags aktørportal for hvermannsen

- Ideen er at hver bruker skal kunne opprette sin egen side inne på domstolens nettsider, en «Min Side», der de kan følge med på sakens gang og få den nødvendige veiledningen, uavhengig av om man bruker advokat eller ikke. DA ønsker også å bruke KI smartere og mer effektivt i arbeidet i domstolen, sier Aas-Hansen.

Hun understreker at det ikke er hun som statsråd som skal styre hva som skal ligge i løsningene, og at det er DA som har pekt på hvilke tjenester som kan bli finansiert, dersom minimumsbemanningskravet bortfaller.

- Mitt anliggende er at vi må styrke folks tilgang til domstolene. Og DA svarer at den utfordringen tar de. Jeg ønsker å skryte av domstolene som virkelig har vært gode til å utvikle digitale tjenester, og er seg bevisst hvordan de kan lage trygge løsninger, og som tar folks rettssikkerhet på alvor. Jeg har fått mange tydelige innspill fra domstolen, og det setter jeg pris på. Et godt samarbeid er viktig for meg, som jo også domstolene har med advokatene og andre aktører. Også advokatene har jo nytte av at domstolene er fremoverlent når det gjelder å ta i bruk digitale tjenester, sier justisministeren.

Stilte krav om to årsverk pr. rettssted

Etter et Stortinget i et anmodningsvedtak til regjeringen stilte krav om å opprettholde en minimumsbemanning i domstoler som før domstolsreformen hadde færre enn fire årsverk, skrev regjeringen i Prop. 104 S (2023-2024) at den ønsket «å sørge for at det er minimum to embetsdommere ved hvert rettssted».

Til dette formålet ble bevilgningen økt med 5,4 millioner kroner, og helårseffekten av tiltaket i 2025 var 10,8 millioner kroner, heter det i proposisjonen (se side 39).

- Både anvisningen og anmodningsvedtaket anses som stående krav til minimumsbemanning; et krav som DA må forholde seg til i sin fordeling av ressursene, sier Aas-Hansen.

Nå ønsker altså regjeringen å oppheve minimumskravet.

- De fleste mindre rettssteder inngår i større rettskretser. Med dette grepet vil de få en bedre ressursforvaltning. Det er jo ikke så hensiktsmessig at kapasitet må økes ved det enkelte rettssted, samtidig som det er ledig kapasitet ved andre rettssteder innenfor én rettskrets, sier hun.

- Man får ikke mange nye digitaliseringsløsninger for 10,8 millioner kroner?

- Det er anslått at tiltaket vil frigjøre om lag 15 millioner kroner. I dialog med DA er de tydelige på at de vil ha rom for å gjennomføre de nevnte digitaliseringstiltakene, dersom kravet om minimumsbemanning oppheves, sier Aas-Hansen.

- Ikke på vei mot nedleggelser

Hun understreker at dette ikke er et første skritt i retning av nedleggelser.

- Dette er ikke en utarming av rettsstedene, men å sikre en mer effektiv utnyttelse av ressursene ved å gi Domstoladministrasjonen større fleksibilitet til å tilpasse bemanningen ut fra det faktiske behovet, sier justisministeren.

På hvert rettssted vil fortsatt det lovfestede kravet gjelde om at en sak skal behandles ved det rettsstedet der den hører hjemme, påpeker hun.

Det er heller ikke snakk om at dommere skal miste jobben, ifølge Aas-Hansen.

- Nei, her er det snakk om mer fleksibel ressursutnyttelse. De ansatte vil fortsatt i all hovedsak være en del av et større fagmiljø og kollegium, noe som også er i tråd med formålet med domstolsreformen som trådte i kraft i 2021.

Advokatforeningen: - Kan ikke erstatte uavhengig juridisk rådgivning

Advokatforeningens leder, Siri Teigum, sier at hun synes det er svært positivt at regjeringen vil investere i å gjøre det enklere for folk å søke digital veiledning og føre saker som er egnet for det selv.

- Vi tenker det vil kunne ivareta rettshjelpsbehov som i dag er udekket. Et annet spørsmål er om dette vil redusere behovet for advokatbistand. Advokatbistand brukes først og fremst i mer komplekse vurderinger, sier hun.

Teigum viser til at også selvprosederende vil ha kostnader ved søksmål, uansett digitale løsninger.

- De  må betale rettsgebyret, som er inngangsbilletten til domstolen. Og risikerer ansvar for motpartens saksomkostninger, om de ikke vinner frem. Gode selvbetjeningsløsninger kan nok ikke erstatte den uavhengige juridiske rådgivningen som i mange saker er avgjørende for å vurdere om man faktisk har en sak som er verdt å føre for en domstol, sier Teigum.