Illustrasjonsfoto:
Illustrasjonsfoto:

Savner rettslig avklaring av aktsomhetsnormen
for arbeidsgivere i styreansvarssaker

- Det er oppsiktsvekkende at vi stadig observerer at enkelte arbeidsgivere fullstendig overser de ufravikelige regler i arbeidsmiljøloven ubevisst – noen ganger til og med bevisst (!), skriver advokatfullmektig Nina Bluszko i dette innlegget.

Publisert   Sist oppdatert

Styreansvar er et tema som er stadig mer aktuelt. Kraftig økning i antall styreansvarssaker de siste årene viser at personlig erstatningsansvar er et reelt tema i selskapsretten.

Det klare utgangspunktet er at eierne i aksjeselskapet som hovedregel ikke har noen risiko utover den kapital de har skutt inn ved etablering av selskapet.

Nina Bluszko er advokatfullmektig i Advokatfirmaet Tomasz Nierzwicki.
Nina Bluszko er advokatfullmektig i Advokatfirmaet Tomasz Nierzwicki.

Erstatningsansvaret etter asl. § 17-1 innebærer imidlertid at styrets medlemmer kan bli personlig ansvarlige for tap de pådrar selskapet, men også kreditorer og aksjeeiere i sin rolleutøvelse. Det er selskapets kreditorer som normalt vil ha størst interesse i å forfølge sine krav mot styremedlemmer – og dette som oftest i konkurstilfeller hvor det ikke er mer å hente fra selskapet.

Bestemmelsen bygger på det ulovfestede culpaansvar. Erstatningsansvaret er vidtrekkende fordi ansvarssubjektene etter loven – ved siden av styremedlemmer – også omfatter daglig leder, medlemmer av bedriftsforsamlingen, aksjeeiere og gransker.

Ansvarsgrunnlag = hodebry

Loven åpner for at styremedlemmer kan holdes personlig ansvarlig for det økonomiske tapet som oppstår i de tilfeller hvor ansvarsgrunnlaget foreligger. Det er ansvarsgrunnlaget som oftest byr på et hodebry for rettsanvendere.

Ansvarsgrunnlaget handler om hvorvidt styremedlemmenes handlemåte kan karakteriseres som klanderverdig og i strid med de normer og krav som må gjelde for vedkommende. Det er ikke alltid like lett å kunne konstatere at aktsomhetsnormen er brutt.

Ifølge forarbeidene overlates det til rettspraksis å utvikle det nærmere innholdet i denne aktsomhetsnormen. Aktsomhetsnormen kan brytes på forskjellige områder. Ved vurdering av dette må det først tas stilling til innholdet i pliktene i den konkrete situasjonen.

Avskjed på uriktig grunnlag

Oslo tingrett behandlet nylig en sak om styreleders erstatningsansvar for økonomisk tap i forbindelse med en urettmessig avskjed. Selskapet gikk konkurs etter at saken ble brakt inn for domstolene. I denne saken representerte jeg saksøker som var arbeidstaker.

Saken gjaldt opprinnelig spørsmålet om avskjeden var urettmessig og størrelsen på erstatningskravet. Ettersom selskapet senere gikk konkurs, ble kravet rettet mot styrelederen personlig.

Retten måtte først ta stilling til det grunnleggende premisset, om avskjeden var urettmessig etter arbeidsmiljølovens regler. Retten fant det bevist at avskjeden bygget på uriktig grunnlag. Den mangelfulle begrunnelsen for avskjeden sammenholdt med arbeidsgivers manglende etterlevelse av drøftelsesplikten medførte at avskjeden var å anse som urettmessig.

Avskjedsbeslutningen ble foretatt av styreleder alene. Selskapet ga forut for dette også en ytterligere arbeidstaker avskjed. Avskjeden ble kjent urettmessig av Borgarting lagmannsrett som bemerket at selskapet i uvanlig grad har neglisjert arbeidsmiljølovens regler.

Styreleder har plikt til å kjenne avskjedsreglene

I saken, hvor jeg representerte arbeidstakeren, konkluderte retten med at ansvarsgrunnlaget forelå fordi beslutningen ikke var tilstrekkelig begrunnet og avskjeden ikke fulgte forhandlings- og formkravene. Styreleder i et selskap med nærmere hundre ansatte hadde plikt til å kunne avskjedsreglene eller benytte kompetente rådgivere forut for en slik beslutning. Arbeidstakeren ble tilkjent erstatning, men i noe begrenset omfang.

Dommen viser at styremedlemmer kan holdes personlig erstatningsansvarlige for arbeidstakernes økonomiske tap som følge av alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens regler. Utgangspunktet om ansvarsbegrensning gjelder fortsatt - ikke ethvert brudd på arbeidsmiljølovens regler fører til ubetinget krav mot styremedlemmer. Imidlertid vil de alvorlige tilfeller av tilsidesettelse av arbeidsrettslige bestemmelser gi arbeidstakerne grunnlag til å forfølge sine krav direkte mot styremedlemmer.

Misbrukes ansvarsbegrensningen og konkursinstituttet?

Det er oppsiktsvekkende at vi i dag stadig observerer at enkelte arbeidsgivere fullstendig overser de ufravikelige regler i arbeidsmiljøloven ubevisst – noen ganger til og med bevisst (!). Altfor sjeldent fører dette til kompensasjon for arbeidstakeren i realiteten da useriøse selskaper som oftest er uten aktiva eller konkurs. Dette medfører at arbeidstakernes faktiske dekningsmuligheter for kravet er svært begrenset.

Det kan spørres hvorvidt ansvarsbegrensningen og konkursinstituttet misbrukes av arbeidsgivere som bryter lovverket. Utviklingen i styreansvaret kan derfor føre til at arbeidsgivere ikke lenger vil kunne skjule seg bak selskapets konkurs og forhåpentligvis vise større varsomhet ved oppfølging av arbeidsmiljøloven.

Uten endelig rettslig avklaring av aktsomhetsnormen i rollen som arbeidsgiver utgjør styreansvarssaker fortsatt en stor prosessrisiko. Dette gjelder særlig for den oppsagte som allerede befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon.

Den kraftige økningen i styreansvarssaker viser at dette er svært aktuelt, men fortsatt i stor grad uavklart.

Det var veldig spennende å kunne føre denne saken som en av de første i min karriere. Styreansvarssaken gav meg god innsikt i sakførsel og vekket samtidig et stort engasjement for tematikken. Det er dessuten alltid interessant med saker som går på tvers av ulike rettsområder.

Hva engasjerer deg? Bli med i debatten i Advokatbladet - trykk HER og send oss ditt innlegg!