Vil bryte ned fordommer mot mekling 

Nylig satte Advokatforeningens meklingsutvalg kursen for London, som ikke bare er Europas finanssenter og hjem for noen av verdens største advokatfirmaer, men også et foregangsland innen mekling.

I London møtte utvalget mannen som ifølge Legal 500 «lett er den beste mekleren i omløp»; Stephen Ruttle.

Han har meklet om lag femten hundre tvister, der tvistesummen har hatt verdier helt opp til to milliarder pund, og omtales som en legende innen meklingsverdenen.

- Ruttle hadde en eventyrlig karriere som skrankeadvokat før han ble mekler på heltid, forteller meklingsutvalgets leder, Ola Ø. Nisja.

Bedre konflikter, bedre resultater, bedre verden

Ruttle mekler i alle type saker, og er spesialisert blant annet innenfor bank og finans, kommersielle tvister, energi og naturressurser og shipping. 

- Han mener at tvister løses bedre ved mekling enn i retten. Han er en imponerende skikkelse, og i en del meklinger tar han med seg interesserte som kan se ham mekle og lære. Dette er en fin måte å få operativ erfaring på, og gjøres også i Norge, sier Nisja.

Ruttle er tilknyttet Center for Efficient Dispute Resolution (CEDR), en organisasjon som utdanner, videreutdanner og oppnevner meklere. Mottoet til organisasjonen er «Better conflicts, better outcomes, better world».

Organisasjonen inspirerte Advokatforeningen og JUS i sin tid til å etablere Meklingsakademiet her hjemme, et akademi som utdanner sertifiserte meklere.

Viktig etteropplæring

- CEDR er en stor organisasjon med flere titalls ansatte, som det var svært interessant å møte, forteller Nisja. 

En lærdom som meklingsutvalget tar med seg hjem, er viktigheten av etterutdanning.

- I England jobbes det mye med etteropplæring i ulike fasonger. Dette ønsker vi også å lage konkrete opplegg for i Norge, sier Nisja.

CEDR arrangerer for eksempel kurs i arbeidsrettslig mekling,  internasjonal mekling og kurs i både Dubai og Dublin om mekling i kommersielle tvister.

Ny rettspraksis ga stort oppsving

I England utøves ikke rettsmekling i domstolene, slik som i Norge. Men domstolene er veldig positivt innstilt til mekling som tvisteløsningsmetode, forteller Nisja.

I november 2023 avsa Court of Appeal en avgjørelse (James Churchill -v- Merthyr Tydfil County Borough Council) som har fått store følger i Storbritannia: Dommen slo fast at domstolene kan stille en sak i bero, eller pålegge partene å delta i en utenrettslig mekling, så lenge dette ikke krenker en parts rett til en rettferdig rettergang etter EMK art. 6.

- Denne rettspraksisen innebærer også at dersom du ikke har en veldig god grunn for å delta på mekling, så kan du lett få sakskostnader mot deg i retten, selv om du skulle vinne frem. CEDRs statistikk viser en sterk økning i utenrettslige meklinger etter at denne rettspraksisen kom, sier Nisja.

 - Dette illustrerer godt hvordan domstoler som ikke selv mekler, ser på mekling som en svært hensiktsmessig tvisteløsningsmetode.

Mekler mer i UK

Til tross for at mekling ikke foregår i domstolenes regi i UK, mener  meklingsutvalget det er interessant å sammenlikne mekling der og her.

- Basert på det vi lærte, er det grunn til å se nærmere på saksområder hvor det kan synes å være mer mekling i England enn hos oss. Kommersielle saker i vid forstand - inkludert saker som tvister om boligsalg - synes å mekles i veldig stor grad der. Vi erfarte i det hele tatt en betydelig positivitet for mekling.

I Norge er det store meklingsvolumet i hovedsak knyttet til rettsmekling.

- I Norge har vi kommet veldig langt på dette feltet, sammenlignet med andre land, og fått et stort volum. Mange dommere og advokater er blitt veldig gode til å mekle. Jeg er ikke kjent med noe annet land som er i nærheten av å ha så mye rettsmekling som oss, relativt sett, sier Nisja.

Lavere suksessrate

I London fikk meklingsutvalget også tid til et møte med tre av Wikborg Reins britiske advokater.

- Det var fint for utvalget å møte praktikere som har mye erfaring med å mekle i store, kommersielle saker. 

Hovedlærdommen for meklingsutvalget var at selve meklingen er relativt likt i England og i Norge, forteller Nisja.

- Men i England synes planmøter i forkant av meklingsmøtet å være enda vanligere, mens meklingsmøtene synes å være kortere enn vi har i Norge, også i saker av likt omfang. Det virker også å være mer oppfølgning fra mekler i etterkant av meklingsmøtet. Samtidig kan forliksprosenten synes lavere der enn i Norge. 

- Veldig stort utbytte av turen

Advokat og sertifisert mekler Ingrid Humerfelt Eckhoff synes at London-turen var veldig inspirerende.

- Det å treffe likesinnede og løfte blikket utover og oppover, og se hva man kan inspirere folk til å få til her hjemme, ga hele utvalget et veldig stort utbytte, sier Eckhoff.

Hun er partner i Advokatfirmaet BRO i Oslo, som driver med mekling overfor private parter.

- Selv om jeg ikke mekler store, kommersielle tvister, kjente jeg meg godt igjen i erfaringene som Stephen Ruffle delte med oss. I stor grad benytter man den samme metoden når man mekler, uansett hva slags konflikt du står overfor, sier hun.

Hun har stor tro på mekling som tvisteløsningsmetode.

-  For en privatperson kan det være krevende å få løst saken sin i en domstol, langt frem i tid. Det er klart at vi i bransjen må være så langt fremme i skoene at vi kan tilby gode løsningsalternativer på et tidlig tidspunkt. Det er både klienten og samfunnet tjent med, sier hun.

Mål: Øke advokaters kompetanse

Meklingsutvalget har i sin virksomhetsplan blant annet som mål å bidra til at mekling blir mer anerkjent som tvisteløsningsmekanisme, og å øke utbredelsen av mekling både i og utenfor domstolene.

Utvalget jobber også for å øke advokaters kompetanse om mekling, og for å bryte ned fordommer mot mekling, og ønsker at mekling skal være et tema allerede på advokatkurset.

Arbeidet retter seg også mot politikere, publikum og næringslivet.

- Lavt volum for utenrettslig mekling

I Norge har sertifiserte meklere til tider færre oppdrag enn ønsket, men Nisja vil ikke kalle dette et problem.

- At det er sertifiserte meklere som gjerne skulle hatt mer meklingsarbeid, er helt sikkert. Volumet for utenrettslig mekling i Norge er fortsatt relativt lavt, blant annet fordi domstolene håndterer mye mekling. Dette er en sentral årsak til at det er mindre arbeid for de som mekler ved siden av domstolene.

Å mekle i sak i stedet for å ta den til domstolen og få en dom, vil i nesten alle tilfeller være billigere, ifølge Nisja.

- Men du vet jo ikke om meklingen vil lede til et resultat. Men både i England og i Norge er forliksprosenten veldig høy. Og vi ser at mekling leder til modning og mørning som igjen leder til forlik før hovedforhandling, eventuelt til en tilskjæring av saken.

En undersøkelse av rettsforlik i Gulating lagmannsrett i perioden 2021 til 2023 viste at hele 84 prosent av sakene ble forlikt.

- Finner overraskende ofte løsninger

Valget mellom mekling eller rettssak handler ikke bare om sakskostnader, påpeker Nisja.

- Hvis man mener å ha en meget god sak, så har man mulighet til å få fulle sakskostnader i retten. Dette vil det være sjelden at man oppnår i en mekling. En viktig del av advokatrådgivningen i tvist er å sette tall på disse størrelsene, og gi klienten et godt grunnlag for å kunne ta en informert beslutning.

- I veldig mange saker, der en eller begge partene mener at det ikke er grunnlag for å mekle, så blir det likevel en løsning etter mekling. Dette skjer overraskende ofte. Dette er en av grunnene til at vi fikk en endring i tvisteloven som sier at rettsmekling skal gjennomføres i saker som er egnet, sier Nisja.

- Hva er den viktigste egenskapen til en god mekler?

- Å skjønne hva som skal til for at partene skal bli enige. Man må hele tiden jakte på denne forståelsen, og ikke la seg avspore av alt som kan tenkes å komme opp i meklingen. For å finne ut hva som skal til, må man stille mange spørsmål, og være oppriktig interessert i partene, sier Nisja.