Megler og møter i retten – uten ett eneste semester med juss
Tekst og foto: Georg Mathisen Tekst og foto: Georg Mathisen
Publisert
Johnny Hobson er tannlege, men også den lokale rettshjelpen. Han megler, møter i retten – men har ikke studert et eneste semester med juss. Han er legadvokat.
– Hele systemet bygger på «jevnbyrdighet i våpen», forklarer han. Nicholas John Hobson; Johnny til daglig. Han kommer fra Belfast i Nord-Irland, er tannlege, hotelleier, en av samfunnets støtter – og legadvokat.
Ingen rett til å bo
Hobson holder til på Ascension. En øy midt i Atlanteren, mellom Angola og Brasil, like sør for Ekvator. En britisk militærbase, en amerikansk militærbase, og noen få hundre innbyggere. Alle er midlertidige: Her har ingen rett til å bli boende.
De voksne må flytte når de ikke har jobb, barna må flytte når de fyller 18, og i teorien kan alle de sivile bli sendt hjem til Storbritannia, St. Helena, Seychellene eller hvor de ellers måtte komme fra, den dagen det oppstår en krisesituasjon og Royal Air Force overtar kontrollen.
Under Falklandskrigen var flyplassen, Wideawake Airfield (oppkalt etter det lokale fuglelivet; sot-terner som gjør en bedre innsats enn de fleste haner for å holde folk våkne) en stund verdens travleste flyplass.
Ingen advokat
Med under 900 innbyggere sier det seg selv at det ikke er marked for noen advokatpraksis. De store sakene oppstår nesten aldri. Det legger en ekstra demper på de fleste å vite at de må flytte hvis de gjør noe som er dumt nok til at de mister jobben. Men en sjelden gang kommer dommer, aktor og forsvarsadvokat fra naboøya St. Helena, tre-fire dager unna med postbåten, for å gjennomføre en håndfull rettssaker.
I de fleste tilfellene ordner man likevel opp uten jurister. Det er dette Johnny Hobson mener når han snakker om jevnbyrdighet. Hvis politiet er involvert, så er det gjennom tjenestemenn uten juridisk bakgrunn. Den som dømmer, er en juridisk ustudert fredsdommer som ikke har andre kvalifikasjoner enn respekten fra lokalsamfunnet. Og forsvaret – eventuelt representasjonen av begge partene hvis det er snakk om en sivilsak – er det legadvokatene som står for.
– I øyeblikket er det tre av oss her, forteller Hobson. Legadvokatløsningen finnes også på de to andre øyene som er en del av den britiske kolonien i Sør-Atlanteren: St. Helena, med drøye 4000 innbyggere, og Tristan da Cunha, med drøye 250.
– En unik løsning på et reelt problem for land med liten befolkning, som legadvokatenes egen nettside beskriver ordningen.
Trafikkforseelser
– Storparten av sakene her er trafikkforseelser. Promillekjøring, eller små forseelser som handler om en eller annen form for farlig kjøring, forklarer Johnny Hobson. Når politiet tar hånd om en bilist, er det en av legadvokatene som kan møte opp på politistasjonen og sørge for at rettighetene til vedkommende ivaretas.
Men hverken politibetjenten eller legadvokaten opererer i et juridisk vakuum:
– Politiet kan få hjelp fra et eget råd. Og vi legadvokatene kan søke råd hos den offentlig ansatte advokaten på St. Helena, forteller Hobson. Det finnes også et panel av advokater i Storbritannia som kan gi råd både til advokat og legadvokater på atlanterhavsøyene – enten for en redusert timepris eller pro bono.
– Hvis jeg som legadvokat kommer borti noe som jeg ikke er komfortabel med å ta meg av, så går jeg til advokaten på St. Helena for å få hjelp. Det finnes også et fond for juridisk rådgivning der både hun og jeg kan søke om midler til rådgivning fra Storbritannia i konkrete saker, forklarer Hobson. Panelet av rådgivere i Storbritannia kan også ta saker utenom fondet, men da tar de normal timepris.
Tenker praktisk
Selv har han vært legadvokat i 13-14 år, og er Ascensions mest erfarne. En av de to andre legadvokatene på øya har ti år som fredsdommer bak seg. – I løpet av de 13-14 årene har jeg vel gjennomført kanskje fire saker i retten. Det meste av jobben er megling, rådgivning og representasjon på politistasjonen, sier Hobson.
Han legger stor vekt på å holde seg til de tingene der han kan gjøre nytte for seg, og ikke gi råd om kompliserte juridiske spørsmål der han ikke er kvalifisert. – Når det kommer noen og spør om råd, kan jeg si at jeg vet ikke, men jeg vet hvem som kan hjelpe – og så sette dem i kontakt med de riktige folkene, sier han.
I et lite lokalsamfunn opplever han også ofte at det er viktigere å kjenne menneskene, kulturen og de lokale forholdene enn det er å ty til lov og formaliteter.
20 saker i året
– Av sivile «saker» har vi færre enn 20 hvert år. Hvis det er to parter involvert, kan jeg ikke representere begge. Men det hender iblant at det bare er én legadvokat tilstede på øya. Kommer det opp en sak da, så må jeg spørre partene om de vil at jeg skal megle eller om de vil vente slik at de kan få hver sin representant. Men uansett vil vi alltid forsøke å løse sakene uten å måtte gå til retten. Retten er bare en siste utvei, sier han.
I et tett, lite samfunn som Ascension viser det seg også i praksis at sakene løser seg før de havner i retten. – På et slikt sted må folk oppføre seg. Det at du bare kan være her så lenge du arbeider her, påvirker også oppførselen til folk, understreker Hobson.
– Jeg sier alltid til folk at de ikke trenger å følge rådene mine, og alle har naturlig nok rett til gå videre med saken og til å anke. Så lenge vi har den sikkerhetsventilen, så er dette et godt system for et lite lokalsamfunn, mener legadvokat Johnny Hobson.
– Uvurderlig betydning
For det synspunktet har han støtte helt til topps. – Legadvokatordningen er av uvurderlig betydning for rettssikkerheten her, fastslo justitiarius Charles Ekins da han åpnet vårens sesjon i St. Helenas høyesterett. Hver vår – på denne siden av Ekvator vil det si i oktober/november – reiser justitiarius og flere barristere fra Storbritannia for å gjennomføre en serie saker i løpet av noen uker.
– Jeg er full av beundring for den innsatsen som legadvokatene gjør, erklærte Ekins under den høytidelige åpningen av sesjonen.
En vulkanøy midt i Atlanteren, men samtidig et lite stykke Storbritannia. Her sørger Johnny Hobson for juridisk hjelp på frivillig basis.