- Masteroppgaven er ikke en rutinemessig kunnskapstest, men en viktig læringsprosess

Masteroppgaven er ikke en rutinemessig kunnskapstest, men en viktig læringsprosess. Derfor må den beholdes.

Advokat Brynjar Østgård blir i Advokatbladet sitert på at formålet med eksamen er «å kontrollere at eksamenskandidaten holder det faglige nivå som skal til for å bli jurist» og «avklare nærmere hvilket nivå kandidaten holder». Formålet med eksamener og masteroppgaver er altså å sette et godkjentstempel på kandidatene og plassere dem i riktig «karakterbås».

- Blir for enkelt

Dette blir for enkelt. Det blir for snevert å se på masteroppgaven som en test av kunnskap alene. Vi må ha høyere ambisjoner for mastergraden i rettsvitenskap enn at den kun skal være et sorteringssystem. Masteroppgaven er først og fremst en mulighet til å lære seg nye ferdigheter, noe også dekan og professor Karl Harald Søvig påpeker. 

LES OGSÅ:

Vil skrote masteroppgaver på jussen

Advokat Brynjar Østgård peker på en rekke nedsider ved dagens master-ordning, og mener den både er grovt urettferdig og fullstendig unødvendig. Han får bred støtte for sitt synspunkt, blant annet fra høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg. Professorene er mer skeptiske.

Når man skriver en masteroppgave må man utvikle en problemstilling, gjøre egne undersøkelser av tilgjengelig kildemateriale, vurdere de ulike kildene opp mot hverandre og analysere rettskildene på en mye grundigere måte enn man behøver for å forberede seg til en skoleeksamen på fire til seks timer.

 - En mer reflektert jurist

Som nyutdannet jurist fra UiB er jeg overbevist at det å skrive en masteroppgave har gjort meg til en mer reflektert jurist. I løpet av mine år som jusstudent har jeg avlagt 21 skoleeksamener, tre hjemmeeksamener (det skulle vært én om det ikke var for pandemien) og én masteroppgave. De fleste skoleeksamenene har utelukkende bestått av praktikumsoppgaver. Det er med andre ord ingen mangel på verken skoleeksamener og praktikumsoppgaver på jusstudiet.

Selv om man går med på Østgårds premiss om at formålet med en vurderinger på universitetet kun er å få testet studentene og plassert dem i riktig karakterboks, er argumentet likevel tynt. Hvor mye ny informasjon gir et par-tre ekstra skoleeksamener om kunnskapsnivået til en student som allerede har avlagt nærmere 20 slike eksamener? Jeg har vanskelig for å se at det skal gi mer ny informasjon om en students ferdighetsnivå enn et selvstendig arbeid på 12 000 ord som er utarbeidet over flere måneder. 

- Lærer noe man ellers ikke ville lært

I løpet av jusstudiet er masteroppgaven for mange den eneste anledningen til å utføre lengre utredninger av (gjerne uavklarte) rettsspørsmål. Som professor Holmøyvik bemerker er dette høyst relevant erfaring for alle jurister som skal innom en form for utredningsarbeid i løpet av sitt yrkesliv.  

Det viktigste argumentet for å beholde masteroppgaven er likevel at studentene lærer noe av skriveprosessen som de ellers ikke ville ha lært.