- Lovverket i plan- og bygningssaker er overmodent for endringer

Jeg er tidligere direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening, og har femten års erfaring fra offentlig forvaltning, og 25 års erfaring med veiledning og effektivisering av kommuneforvaltningen.

Jeg ønsker her å dele erfaringer jeg som beboer har gjort meg med Plan- og bygningsavdelingen i Nordre Follo kommune. Slik praktiseringen har utviklet seg, mener jeg lovverket er overmodent for endringer. 

Vi har opplevd at den samme personen som behandler søknader, avgjør klager på egen saksbehandling, dømmer uten rettsak og utmåler «straff». At det tilsynelatende lages «egne» regler for dispensasjonsbehandling. Og at det synses uten faglig grunnlag – og uten henvisning til lovhjemler.

Videre at det stilles nye krav etter gitt godkjenning, og at man unnlater å gi veiledning og gå i dialog.

Vedtatt småhusplan

For vårt boligområde er det vedtatt en småhusplan. 

I tillegg til arealkrav som spesifiserer hvor stor del av tomta som kan bebygges, er det for eksempel spesifisert krav om grøntareal fremfor harde flater, at nedbør fanges opp på eget areal, samt mange andre gode intensjoner for et godt boligområde.

Småhusplanen stiller ikke krav om garasjer, bare at parkeringsareal for to biler medregnes i bebygget areal. 

Forrige regjering åpnet for å bygge garasje, bod eller annen bygning på inntil femti kvadratmeter uten søknad. Dette forutsatte at alle krav var oppfylt, også når det gjelder arealbruk.

Bygget tomannsbolig

Vår eiendom har tilhørt familien siden 1936. I 1990 bygget vi en ny og fremtidsrettet enebolig med garasje og nytt uthus på eiendommen. Prosjektet ble tegnet som et av arkitektens første bygg. 

Vi har fått mye ros både for huset, tilpasningen til terrenget, og hagen. Etter noen år ønsket vi å bygge om huset til en tomannsbolig.

Vi ga tegneoppdraget for tilbygget til samme arkitekt som tidligere. Løsningen ga behov for å søke dispensasjon for en mindre arealoverskridelse.

Denne ble raskt avist da kommunen mente at vi ikke ville få dispensasjon. Vi ble også forespeilet en saksbehandlingstid på minst et år.

Vi sendte inn en ny søknad som innebar å gjøre om et soverom i underetasjen på eksisterende hus til en carport. Med dette fikk vi rammetillatelse. 

Måtte anlegge vei i hagen

Tilbygget, som tomannsbolig, var ferdig juni 2020. Søknad om midlertidig brukstillatelse ble ikke besvart. Etter gjentatte purringer kom den i januar 2021.

For tomannsboliger kreves ferdigattest før seksjonering. Uten denne, ingen bankfinansiering. På tross av denne økonomiske utfordringen valgte vi å stå i det.

Vi søkte om å få utvide uthuset med 2,7 kvadratmeter for garasje. Søknaden ble godkjent, men med krav om at det ble anlagt en sytti meter lang vei gjennom hagen, en vei vi ikke hadde behov for, da det var avsatt parkeringsareal til flere biler ved inngangspartiet.

I vår oppgitthet ble veien likevel anlagt over beplantet hage.

Forskjellsbehandling i nabolaget

Underveis i prosessen undret vi oss over andre byggesaker i vårt område. Vi ba om innsyn i disse, noe som dokumenterte vår mistanke om at Byggesak hadde godkjent store overskridelser.

For eksempel er det gitt dispensasjoner for dobbeltgarasjer. Det er gitt rivetillatelse av enebolig for å bygge en tomannsbolig. Og det er gitt dispensasjon for større arealutnyttelse. Dette mener vi er forskjellsbehandling. 

Vår dispensasjonssøknad - som var blitt avslått av kommunen men sendt videre til Statsforvalteren - ble avslått der i august 2022. Statsforvalteren vurderte bare om Byggesak hadde fulgt loven i dispensasjonssøknaden, og ikke hele saken. Vi opplevde at våre argumenter, og dokumentasjon, ble ignorert.

Kommunen brukte argumenter som vi mener var tilpasset en forutbestemt konklusjon.

- Lovverket triumfer fornuften

Det er utrolig å oppleve at firkantet tolkning av lovverket for bebygget areal går foran fornuftige løsninger, spesielt når det råder stor forskjellsbehandling i samtidige saker rundt oss.

Nordre Follo kommune: Ønsker ikke kommentere

Vi er oppgitt og utmattet, tappet for energi. Begge eiere av boligene har vært økonomisk handlingslammet i flere år, uten lånemuligheter. Vi har brukt store summer på byggesaksgebyr, renter og unødvendige tiltak.

Det vi trodde skulle bli et riktig tiltak for fremtiden, skulle vise seg å bli et mareritt.

- Ønsker debatt

Når jeg deler denne historien, er det med håp om at det må bli en debatt om denne form for byggesaksbehandling. og en gjennomgang av lovverket.

Kommunale etater må ha god ledelse og kvalitetssikre avgjørelser for å unngå feil og forskjellsbehandling. Konsekvensene av disse er ødeleggende for naboforhold, kultur, arkitektur, natur og miljø.