Advokatforeningen har i samarbeid med TNS Gallup og Saga Advisors fått utarbeidet en framskrivning for advokatbransjen til 2025. Den konkluderer med at advokatstanden vil være på 12.000 personer i 2025 – og at stadig flere vil være kvinner.
Framskrivningen er et viktig utgangspunkt for Advokatforeningens uttalelse om utredningen av behovet for juridisk utdanning og kompetanse frem mot 2025. Behovet for advokater som andel av juristpopulasjonen vil høyst sannsynlig komme til å øke noe fram mot 2025, og nærme seg 50 prosent. Advokatforeningens bransjeundersøkelse for 2008 viste at det var 5200 advokater i advokatvirksomhet. I 2025 antar man at juristpopulasjonen vil være 24.000 – og nesten halvparten av dette vil være advokater. Differansen mellom ventet vekst og frafall gir et behov for mellom 200 og 250 nye advokater hvert år fram mot 2025.
Kvinnene tar over
Den største endringen fremover vil være kvinnenes inntogsmarsj. De er allerede i flertall blant studentene, og snart i flertall blant fullmektigene. Dette vil slå enda sterkere ut fremover. Ved en lineær framskriving av antallet masterstudenter oppstår det en kraftig ubalanse mellom kvinner og menn fram mot 2025, heter det i rapporten. Det forventes en markant økning av kvinnelige forretningsadvokater og en svak økning av kvinnelige allmennadvokater og strafferettsadvokater. For menn forventes det å bli en økning av mannlige forretningsadvokater, en markant nedgang av mannlige allmennadvokater, og svak oppgang av mannlige forsvarsadvokater. Framskrivinger viser at forretningsadvokater som yter tjenester til næringslivet, er den kategorien av advokater som vil vokse sterkest fram mot 2025.
Trenger mer ballast
Framskrivingen som er gjort av TNS Gallup og Saga Advisors viser også at antallet advokater/fullmektiger per partner i advokatfirmaene høyst sannsynlig vil stige i årene frem mot 2025. Advokatforeningen mener at en slik utvikling vil by på utfordringer som blant annet er relevant for hvilke krav fremtidens juridiske utdanning må møte. «Når partnere i fremtiden må dele den tiden de bruker på oppfølging av advokatene i firmaene på flere, tilsier dette at oppfølgingen som blir hver enkelt advokat til del, vil bli mindre omfattende. Det er rimelig å anta at en slik utvikling særlig vil kunne slå negativt ut for advokatfullmektiger, som naturlig nok har særlig behov for, og nytte av, oppfølging fra partneres side» heter det i høringsuttalelsen som Advokatforeningen har sendt departementet. Foreningen konkluderer med at dette er et utviklingstrekk som ytterligere taler for at nyutdannede jurister som har til hensikt å bli advokater, trenger en enda sterkere faglig ballast med seg, enn hva som er tilfellet i dag ved oppstart som advokatfullmektig. Et slikt behov vil til en viss grad kunne løses gjennom den juridiske utdanningen mener foreningen, men det er også mulig å se for seg at den sannsynlige reduksjonen av samlet oppfølgingskapasitet fra partnerne i advokatfirmaene kan kompenseres for på annet vis, eksempelvis gjennom styrket samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og bransjen.
Mer forretningsjus
Framskrivingen viser også et nokså tydelig utviklingsbilde når det gjelder de konkrete områdene advokatene vil jobbe innenfor i fremtiden. Flere advokater vil jobbe med forretningsjus, og da i hovedsak tjenester overfor næringslivet. Antallet advokater som vil jobbe som strafferettsadvokat/bistandsadvokat vil holde seg om lag på samme nivå som i dag. Foreningen spekulerer imidlertid på om kompleksiteten i straffesaker, ikke minst når det gjelder økonomiske straffesaker som krever store ressurser både på forsvarersiden og hos påtalemyndigheten, peker i en annen retning. Man er mer sikker på at antallet såkalte «allmennadvokater» - advokater som driver en variert advokatpraksis i hovedsak rettet mot privatpersoner – vil gå ned. Uansett mener foreningen at vurderingen av hva slags juristutdannelse man skal ha, må tas utgangspunkt i hvilke krav man stiller til de sentrale aktørene i vårt rettssystem, nemlig dommere, advokater og påtalemyndigheten, i tillegg til juristene i stats- og forvaltningsapparatet. Hvilken kompetanse man mener at disse skal inneha, må få innflytelse på hvordan juristutdannelsen utformes, konkluderes det i høringsuttalelsen.
Stadig flere jenter tar studieplassene fra gutta på jussen. Snart blir det sterke kjønn i mindretall også på advokatkontorene, i følge en fremskrivning Advokatforeningen har fått laget. Her er lederen av kvinneutvalget i foreningen, Kristine Madsen.
