- På jussutdanningen vet vi at det er mange kvinner nå. Derfor har vi grunn til å tro at vi skal klare å ha god kjønnsbalanse også i framtiden, sier Yngve Brox.
- På jussutdanningen vet vi at det er mange kvinner nå. Derfor har vi grunn til å tro at vi skal klare å ha god kjønnsbalanse også i framtiden, sier Yngve Brox.

Kun 12 av 76 jordskifte-dommere er kvinner

- Ujevnhetene handler blant annet om hvilken kompetanse og erfaring det rekrutteres fra, sier DAs kommunikasjonssjef Yngve Brox.

Publisert Sist oppdatert

Totalt jobber 956 personer som dommere og dommerfullemektiger i alle tre rettsinstanser, som utredere i lagmannsrettene og Høyesterett, og som ansatte i Domstoladministrasjonen (DA). Av disse er 459 kvinner og 497 menn, hvilket gir en kjønnsfordeling på 48 prosent kvinner mot 52 prosent menn, ifølge tall fra DA (2019).

Yngve Brox er seksjonssjef for kommunikasjon i Domstoladministrasjonen.
Yngve Brox er seksjonssjef for kommunikasjon i Domstoladministrasjonen.

Går man tallene nærmere etter i sømmene, blir kjønnsulikhetene større. Størst kjønnsforskjell er det blant dommerne i jordskifterettene.

Av 76 personer er 12 kvinner og 64 menn. Altså er 15,8 prosent av jordskiftedommerne kvinner og 84,2 prosent menn. Blant lagmannsrettsdommerne er drøye 40 prosent kvinner og om lag 60 prosent menn, mens dommerne i Høyesterett er fordelt mellom 42,9 prosent kvinner og 57,1 prosent menn.

- I det store bildet er kjønnsbalansen i domstolene god. Ujevnhetene i jordskifterettene handler blant annet om hvilken kompetanse og erfaring det rekrutteres fra, men vi er opptatt av kjønnsbalanse overalt. I Høyesterett ser vi at det er lettere for kvinner å nå opp dersom vi lyser ut to ledige dommerstillinger på en gang, sier kommunikasjonssjef i DA, Yngve Brox.

- Generelt har det skjedd mye på ledelsessiden. En ting er at vi nå har en kvinnelig høyesterettsjustitiarius, men vi har også et flertall av kvinnelige førstelagmenn - i Borgarting, Hålogaland, Gulating og Eidsivating.

Kvinnelig overvekt

I andre kategorier går kjønnsovervekten i motsatt retning. Utrederenheten i Høyesterett består eksempelvis i hovedsak av kvinner, 16 mot ni menn.

Enda større er kvinnedominansen blant utrederne i lagmannsrettene med 16 kvinner mot fire menn. Også blant dommerfullmektigene i tingrettene og jordskifterettene, er det kvinnene som dominerer.

- Utredere er en helt ny type stilling i domstolene. Typisk en plass hvor domstolene vil rekruttere inn talenter som kan nå langt i jussen i fremtiden. At det er mange kvinner der er et veldig godt tegn, mener Brox.

Blant dommerfullmektigene i jordskifterettene, ansatte i DA og dommere i tingrettene, er kjønnsbalansen mer eller mindre delt på midten.

Følger statens mangfoldsambisjon

Domstoladministrasjonen og domstolene er forpliktet til å følge mangfoldsambisjonen i Statens Personalhåndbok 1.6:

«Staten skal speile mangfoldet i befolkningen når det gjelder kjønn, alder, funksjonsevne, etnisk bakgrunn, seksuell orientering mv. Mangfold i den statlige personalstyrken støtter opp under mulighetene for god måloppnåelse og bidrar til at staten kan yte gode tjenester til alle samfunnsborgere uansett bakgrunn og livserfaring.»

Instans / rolle Totalt Kvinner Menn Ant. Kvinner i % Ant. Menn i %
Høyesterett / dommer2191242,9 %57,1 %
Høyesterett / utreder2516964 %36 %
Lagmannsrett / dommer1767110540,3 %59,6 %
Lagmannsrett / utreder2016480 %20 %
Tingrett / dommer36317618748,5 %51,5 %
Tingrett / dommerfullmektig1751126364 %36 %
Jordskifterett /dommer76126415,8 %84,2 %
Jordskifterett /dommerfullmektig95455,6 %44,4 %
Domstoladm. / ansatt91424946,1 %53,9 %

Kilde: Domstoladministrasjonen, årsrapport 2019

Powered by Labrador CMS