Even Flom-Grundstrøm er senior associate i Wiersholm, og skriver her på egne vegne.
Even Flom-Grundstrøm er senior associate i Wiersholm, og skriver her på egne vegne.

Opphavsrett og kunstig intelligens: - Hensynet til innovasjon bør gå foran

Trening av AI-modeller bør ikke betraktes som krenkelser av opphavsretten, skriver advokat Even Flom-Grundstrøm i dette innlegget.

Publisert Sist oppdatert

Verden går tom for åpne, originale og menneskeskapte data. I mellomtiden har det stormet rundt OpenAI og søksmål dukker opp i det amerikanske rettssystemet.

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

Det ble omsider avklart at Sam Altman returnerer som leder for OpenAI forrige uke. Det er samtidig flere spekulasjoner om hvorfor styret i OpenAI kunngjorde at de ikke hadde tillitt til Altman i forkant av oppsigelsen. Så langt har det ikke kommet noen offisielle uttalelser som forklarer hva som egentlig skjedde.

I mellomtiden er det grunn til å adressere et annet problem, som både OpenAI og andre AI-selskaper står overfor. Nemlig begrensningene i åpne data for trening av deres AI-modeller, spesielt generativ AI som Large Language Models (LLMer).

OpenAI og andre tech-giganter har i stor grad skrapet internett for data. Utviklerne vil måtte se etter nye kilder og eventuelt få tilgang til lukkede datasett som ulike bedrifter sitter på. 

Situasjonen vil ikke bli bedre med stadig flere deltakere i kappløpet, som for eksempel Amazon, Anthropic, Google, Meta og andre.

Ønsker tilgang til bedrifters data

OpenAI har nylig annonsert at selskapet har begynt å trene ChatGPT-5.  OpenAI bruker data som brukere deler med ChatGPT-4. I tillegg ønsker OpenAI å samarbeide med bedrifter for å få tilgang til deres data. 

Skraping

Fra redaksjonen: Skraping er prosessen med å hente ut større mengder  informasjon  fra et dataregister som er tilgjengelig via en nettside eller et webområde.

Kilde: Store norske leksikon

Det er antakelig her den virkelige gullgruven av data ligger. Verdien til dataene som bedrifter sitter på kommer antakelig til å øke, eller har allerede økt betydelig, som følge av et større databehov hos tech-gigantene.

Samtidig pågår det et opprør på grunn av de dataene som allerede er skrapet fra nettet:

Flere velger nå å beskytte egne publiseringer mot nye innsamlinger. Per 22. september har 200 av verdens største nettsider blokkert webcrawlers som GPTbots og CCBots. Dette inkluderer blant annet Amazon.com, NYTimes.com, TheGuardian.com, CNN.com. BBC.co.uk og Bloomberg.com.

Tidligere i høst klarte The New York Times å få fjernet innhold fra OpenAIs algoritmer som de mente ble urettmessig benyttet fordi innholdet opprinnelig lå bak betalingsmurer.

Saksøkt av advokatfirma

Den nederlandske regjeringen vurderer et midlertidig forbud for offentlig tjenestemenn mot bruk av AI-programvare som ChatGPT eller bildegenererende modeller som Dall-E og Midjourney. 

Statssekretær Alexandra van Huffelen for digitale saker har uttrykt at de nåværende risikoene forbundet med personvern og opphavsrettsbrudd er overdrevent høye. Antagelsen er ikke nødvendigvis godt begrunnet.

Det har også dukket opp flere søksmål den siste tiden. Google ble saksøkt av et advokatfirma i sommer for å ha stjålet data i «hemmelighet».

OpenAI er også saksøkt av kjente forfattere og skuespillere som George RR Martin, Sarah Silverman, Jonathan Franzen, John Grisham, Michael Chabon, Jodi Picoult og The Authors Guild. Sistnevnte er USAs største faglige organisasjon for forfattere.

Originality.ai har gjennomgått og publisert en liste med ti søksmål. Et nytt gruppesøksmål mot OpenAI og Microsoft ble anlagt tidligere i november.

Potensielt inkluderer de saksøkte alle brukere av ChatGPT som begår opphavsrettsbrudd.

- Vil betale sakskostnadene

For kort tid siden kunngjorde OpenAI at de ville betale sakskostnader for alle som blir saksøkt. 

Den 16. november gikk også Microsoft ut og annonserte at de vil dekke kostnadene for sine kommersielle kunder som betaler for lisensrettigheter til Azure OpenAI Services. Det tyder på at selskapene har gjort grundig rettslige vurderinger og er trygge på at de har opptrådt riktig.

Det er få gode holdepunkter for alle søksmålene, og flere er avvist allerede. Trening av AI, som LLMer, med opphavsrettslig materiale kan ikke betraktes som en krenkelse. Flere selskaper mener også det. 

Algoritmens fremtidige bruk gjenskaper ikke det originale materialet, men lager noe nytt. OpenAI og andre selskaper har sikkerhetsmekanismer som gjør at innhold ikke gjenskapes. 

Dersom det mot formodning skulle forekomme gjenskapelser som griper inn i noens rettigheter ved å bruke selve verktøyet, må dette håndteres i det konkrete tilfellet som andre opphavsrettsbrudd.

Men selve prosessen med å skape generative AI-verktøy bør ikke i seg selv innebære noe brudd.

- Hensynet til innovasjon bør gå foran

Hensynet til innovasjon bør uansett gå foran. EU-Kommisjonen har identifisert at faren for erstatningsansvar er en av hovedutfordringene som holder tilbake innovasjon på AI-området. 

På samme måte som mennesker lærer av å se på andres verker, må en maskin derfor kunne gjøre det samme. 

Dette standpunktet inntok Sam Altman i et intervju få dager før han ble avsatt.

 OpenAI har påberopt seg den amerikanske doktrinen om «fair use», som tillater begrenset bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale uten å kreve tillatelse fra rettighetsholderne.

Digitalmarkedsdirektivet

Det er heller ikke naturlig å si at maskinlæring og andre sub-kategoriene til AI-modellering innebærer «generering av informasjon» som Digitalmarkedsdirektivet omtaler i Artikkel 2 (2) og unntaket for forskningsformål. 

Direktivet er fra 2019 og sier ingenting om AI. Det er heller ikke gjennomført i norsk rett ennå. 

Et angivelig forbud mot nett-crawling, maskinlæring og andre metoder for å skape Generative AI basert på åpen informasjon passer heller ikke med hverken databasedirektivet Artikkel 5(a) og Artikkel 7(1) 96/9/EC, eller opphavsrettsdirektivet Artikkel 2 av 2001/29/EC.

Samtidig er det ikke sikkert at materiale som skapes med generativ AI alltid kan oppnå vern i seg selv. En domstol i Washington D.C. kom til en slik konklusjon tidligere i høst.

- Ubegrunnet frykt

Det er likevel viktig å ta i betraktning at skapere av innhold bruker generativ AI som et verktøy i kombinasjon med egeninnsats. Det er vanskelig å se at innsatsen ikke skal belønnes. Skapere bør derfor omfavne den nye teknologien, og det er en ubegrunnet frykt å anta at det vil være til skade for forfattere, kunstnere og andre skapende yrker at man nå blir utstyrt med disse verktøyene.

Nytteverdien til AI-verktøyene må heller ikke overdrives. 

I en serie med tre podcast-episoder, lagde redaksjonen i NPR's Planet Money en kort podcast-episode ved bruk av ChatGPT og andre Generative AI-verktøy. Redaksjonen fikk blant annet skreddersydde versjoner av AI-løsningene direkte fra OpenAI. Til tross for dette, tok det flerfoldige timer og egeninnsats for å skape en kort episode som hadde begrenset kvalitet.

Til tross for de mange utfordringene og kontroversene som omgir generative AI og datainnsamling, er det viktig å understreke at vi befinner oss i en tid med betydelig teknologisk fremgang. 

Innovasjon og utvikling av disse teknologiene bør prioriteres, selv om det innebærer å navigere i komplekse juridiske og etiske landskap. Vi må huske at AI er et verktøy, og verdien vil til syvende og sist bli bestemt av hvordan vi bruker det. Vi må derfor fortsette å utforske og utvikle, samtidig som vi tar hensyn til utfordringene vi møter.

Powered by Labrador CMS