KI senker terskelen for å håndheve rettigheter

Før jul ringte en venn og spurte om jeg visste hva som lå på silvijaseres.com. Domenet har vært mitt profesjonelle utstillingsvindu i over femten år. Jeg antok at det dreide seg om en teknisk feil, som en mislykket oppdatering eller et utløpt sertifikat. Det viste seg at domenet var registrert av en tredjepart og fylt med generisk KI-generert innhold og reklame for digitale produkter.

Fornyelsesvarselet hadde jeg oversett i en strøm av phishing-eposter. Domenet gikk tilbake i markedet og ble raskt omregistrert. Et etablert domene med lang historikk, lenkestruktur og søkemotorsynlighet representerer økonomisk verdi. Søkemotorer belønner alder og konsistens, og slike domener kan brukes til trafikkgenerering eller videresalg.

Marked og roller

Den nye registranten hadde kjøpt domenet på åpen auksjon. Det er en lovlig og etablert praksis. For aktører som systematisk registrerer utløpte domener, inngår dette i en porteføljestrategi med begrenset nedside og potensiell høy oppside dersom tidligere eier ønsker domenet tilbake.

Dette er et standard eksempel på cybersquatting, som behandles gjennom Uniform Domain Name Dispute Resolution Policy (UDRP), administrert av WIPO Arbitration and Mediation Center. Siden 1999 har det blitt behandlet over 67000 saker under ordningen, med flere tusen nye saker hvert år.

Det amerikanske selskapet GoDaddy, en av verdens største domeneregistrarer, hadde to funksjoner i saken: som min registrar for domenet i over 15 år, og som tilbyder av Domain Broker Service, en provisjonsbasert meglertjeneste for kjøp og salg av domenenavn. Den juridiske håndteringen av UDRP-saker og den kommersielle meglertjenesten opererer organisatorisk adskilt.

Jeg kjøpte broker-tjenesten for rundt 100 euro og la inn et tilbud på 1000 USD for å kjøpe mitt gamle domene tilbake. Samtidig varslet jeg at jeg ville benytte UDRP dersom forhandlingene ikke førte frem. Svaret fra ny eier var et krav på 20000 USD.

Forhandling og risiko

I perioden før domenet ble låst, forelå en reell usikkerhet om hvordan det kunne brukes. Et etablert personnavn kan fylles med innhold som skaper forveksling eller omdømmerisiko. Den nye eierens formelle svar viste til lovlig kjøp av domenet, men UDRP-vurderingen gjelder legitim interesse og bruk i ond tro.

Etter at UDRP-klagen var sendt og domenet ble lagt på registrar-lock, kom et nytt og vesentlig lavere krav på 2000 USD. Endringen fulgte av at domenet nå var under formell tvist og ikke lenger fritt omsettelig. På dette tidspunktet var forhandlingssporet avsluttet for min del.

UDRP i praksis

UDRP-prosessen er regelstyrt og dokumentbasert, og dermed håndterbar med bruk av kunstig intelligens. Jeg dokumenterte tidligere bruk gjennom WebArchive og egne arkiver, samlet bevis for forvekselbar bruk av mitt navn, og beskrev den kommersielle utnyttelsen gjennom KI-generert innhold og reklame. Klagen måtte redegjøre for identitet, manglende legitim interesse og bruk i ond tro.

Det administrative gebyret var 1500 euro. Prosessen tok rundt fire uker. Etter at klagen var registrert og domenet låst, valgte motparten å ikke bestride saken. Domenet ble overført, og 1000 euro ble refundert på grunn av forenklet, forkortet prosess. Netto kostnad for meg var rundt 500 euro og ca to dagers administrativt arbeid.

KI og terskelkostnad

Jeg stilte meg et enkelt spørsmål: Hvorfor aksepterte han ikke 1000 euro? Mine beregninger var at han ved å si ja ville tjent rundt 800–900 euro etter kostnader, og avsluttet saken raskt. Alternativet var tap av domenet og ingen fortjeneste dersom UDRP-prosessen ble gjennomført.

Svaret ligger i sannsynligheter. Vi vurderte risikoen forskjellig. KI reduserer terskelkostnadene og påvirker dermed insentiver, prisdannelse og maktbalanse. I dette tilfellet, for aktører som systematisk registrerer utløpte domener, bygger forretningsmodellen på historisk erfaring om at de fleste tidligere eiere ikke går videre med formelle prosesser. Internasjonale tvisteløsningsmekanismer fremstår kompliserte, fremmede og kostbare. Dersom sannsynligheten for at en privatperson gjennomfører UDRP er lav, er det rasjonelt å avvise lave bud og holde prisen høy. Den forventede verdien av å vente overstiger den sikre gevinsten.

UDRP-regelverket har eksistert i mange år. Jussen er gammel, men gode KI-verktøy for å navigere denne jussen er nye. For meg fungerte KI som operativ juridisk støtte. Alternativet var ikke advokat. Alternativet var å la saken ligge. En spekulant som tidligere kunne anta at motparten ikke ville orke prosessen, må nå ta høyde for at prosessen faktisk gjennomføres. Det reduserer forventet gevinst ved å holde ut. Det forklarer også hvorfor prisfallet kom først etter at domenet ble lagt på registrar-lock. På det tidspunktet var risikoen konkret og betydelig.

En strukturell endring

Denne saken handler i liten grad om et domenenavn. Den handler om terskelkostnad. UDRP-regelverket har eksistert lenge. Det nye er at verktøyene for å bruke det er blitt tilgjengelige. Det som tidligere krevde juridisk bistand – å lese regelverk, strukturere en klage og organisere dokumentasjon – kan nå gjennomføres av privatpersoner med systematisk bruk av KI.

Når terskelen for å håndheve rettigheter faller, endres også insentivene i markedet. Forretningsmodeller som bygger på at motparten ikke orker å bruke regelverket, blir mindre lønnsomme. For advokatstanden reiser dette et mer grunnleggende spørsmål: Hvilke deler av juridisk arbeid består i å navigere kompleksitet, og hva skjer når kompleksiteten blir håndterbar for flere?