Advokat Thea Totland foreslår andre alternativer for å sikre gode sakkyndigrapporter. Foto: Nina Schmidt
Advokat Thea Totland foreslår andre alternativer for å sikre gode sakkyndigrapporter. Foto: Nina Schmidt

Kritisk til at dommere i barnevernssaker slipper kompetansekrav

- Rart at man på den ene siden ønsker å samle foreldretvistene og den rettslige overprøving av barnevernssakene i noen utvalgte tingretter, samtidig som det ikke blir lovbestemt kompetansekrav for dommerne, mener barneadvokat Thea Totland.

Publisert   Sist oppdatert

Særdomstolsutvalget, ledet av professor Hans Petter Graver, foreslo i NOU 2017: 8 å droppe fylkesnemnder som førsteinstans i barnevernssaker, og å masseutnevne en rekke fylkesnemndsledere til dommere. Forslaget fikk kritikk fra flere hold, deriblant fra Dommerforeningen.

Regjeringen har nå bestemt seg for hvordan de vil følge opp forslagene.

Regjeringen har valgt å ikke gå videre med utvalgets forslag om å avvikle fylkesnemndene. Bakgrunnen for dette er ønsket om å hegne om domstolenes rolle som kontrollør av forvaltningen i barnevernssakene. Ifølge Regjeringen bør det derfor som i dag treffes et forvaltningsvedtak før eventuell behandling i domstolene. Regjeringen ønsker derfor ikke å følge opp utvalgets forslag om å legge førsteinstansbehandlingen av disse sakene til tingretten.

Utvalgets forslag om å samle behandlingen av barnevernssakene og foreldretvistene i noen tingretter, skal etter planen bli en realitet.

– Mer spesialisert behandling gir økt kompetanse og erfaring hos de aktuelle dommerne. Oppfølgingen vil inngå som en naturlig del av Domstolkommisjonens arbeid og regjeringens oppfølging av dette, sier justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (FrP) ifølge departementets nettsider.

De slipper derimot lovbestemt etterutdanning for disse sakene.

- Litt skuffet

- Jeg er litt skuffet, selv om jeg var forberedt på resultatet. Jeg synes det er rart at man på den ene siden ønsker å samle foreldretvistene, og den rettslige overprøving av barnevernssakene i noen utvalgte tingretter, samtidig som de ikke vil ha lovbestemt kompetansekrav for dommerne, sier barneadvokat Thea Totland til Advokatbladet.

- Noe av poenget må være å få en spisskompetanse på dommerne som skal behandler disse sakene, så det blir riktigere avgjørelser. Det er viktig at dommere som skal behandle barnesaker forstår litt psykologi og kan noe om barns utvikling, vold og overgrep, påpeker Totland.

Hun skjønner ikke regjeringens ønske om å hegne om domstolens rolle som kontrollør av forvaltningen i barnevernssakene, slik det fremgår i pressemeldingen fra regjeringen.

- Hvorfor hegne om det? Hva er bakgrunnen for det? I praksis er dét som er førsteinstans i andre saker, altså tingretten, i realiteten siste-instans i barnevernssaker. Blir rettssikkerheten styrket av at fylkesnemnda er førsteinstans, og tingretten kontrollør? Jeg tror ikke det, sier Totland.

- Ikke betryggende

Få saker går ifølge henne videre til lagmannsretten etter tingrettens behandling.

- Lagmannsretten har samme silingsadgang som Høyesterett. I realiteten er tingretten siste instans. Jeg synes ikke det er så betryggende, påpeker advokaten.

På den positive siden mener hun det er bra at det er tolv fylkesnemnder spredt rundt om i landet.

- Det er bra, og sikrer at ikke små nemnder på mindre steder tar disse viktige avgjørelsene. Det er også bra at fylkesnemndene opererer etter tvisteloven, på samme måte som domstolene, påpeker Totland.

<html><head></head><body> Leder av dommerforeningen Wiggo Storhaug Larssen er tilfreds med å bli hørt. Foto: Dommerforeningen</body></html>
Leder av dommerforeningen Wiggo Storhaug Larssen er tilfreds med å bli hørt. Foto: Dommerforeningen

Dommerne slipper etterutdanning

Den norske dommerforening advarte i sin høringsuttalelse sterkt kritiske til forslaget om at fylkesnmendslederne kunne utnevnes til dommere. Foreningen er glade for at regjeringen dropper forslaget om å avvikle fylkesnemndene.

«Dommerforeningen er svært tilfreds med at regjeringen har fulgt anbefalingen i vår omfattende høringsuttalelse, og har skrinlagt særdomstolsutvalgets forslag. Forslaget hadde mange uheldige sider. Fylkesnemndene funger godt i dag som et siste ledd i den forvaltningsmessige behandlingen av barnevernssaker, og det er ingen grunn til å endre dette. Domstolenes oppgave bør være å kontrollere forvaltningsvedtak, med varierende prøvingsintensitet, ikke å treffe vedtak. Forslaget til utvalget ville også ledet til betydelige problemer for lagmannsrettene med en stor kostnadseffekt.», skriver foreningens leder Wiggo Storhaug Larssen i en oppdatering på Facebook.

«Vi er også glad for at forslaget om en lovbestemt etterutdanning av dommerne i barnesakene droppes. Enda bedre etterutdanning av dommere er en viktig sak for Dommerforeningen, men det bør ikke begrenses til behandlingen av saker som gjelder barn», tillegger Larssen.

Skeptisk til spesialisering

Advokat Ingrid Lauvås mener fylkesnemndene blir bedre og bedre, men er likevel klar på at det må settes av, og bevilges tilstrekkelig med midler for at folk skal få en reell prøving av sakene.

- Jeg registrerer at regjeringen mener noen tingretter skal ta disse barnesakene, for å få spesialkompetansen inn på et sted. I deler av landet, som i nord, midt, og vest, vil det i mange tilfeller gi lang reisevei for aktørene. Særlig i saker som dreier seg om overprøving av vedtak er dette gjerne snakk om ressurssvake mennesker. Det er også dumt at vi med en slik løsning vil miste mye kompetanse som allerede ligger i tingrettene, både i form av engasjerte tingrettsdommere, og verdifull lokalkunnskap, sier Lauvås til Advokatbladet.

Hun har lenge tatt til orde for at fylkesnemnda må åpnes opp for mediene, for at offentligheten skal kunne følge sakene.

- Slik det er nå er sakene skjult for omverdenen. Derfor må man sikre media tilgang, sier Lauvås.

I likhet med advokat Thea Totland er også hun kritisk til at dommerne i barnevernssaker slipper eget etterutdanningskrav.

- Det er skummelt at det ikke legges opp til et kompetansekrav til dommerne i disse sakene. Hvis dommerne ikke har spesialkunnskap, vil det være vanskelig for dem å være kritiske, og å overprøve de sakkyndige. Det er også vanskelig å få tak i gode sakkyndige. Hvis dommerne ikke tør, eller har kompetanse til å overprøve disse, vil det bare fortsette med at sakkyndige avgjør mange saker, påpeker Lauvås.