Nå er det snart bare hver tiende dom som leses opp for tiltalte av en kappekledt dommer. Dette på tross av at hovedregelen i domstolloven fremdeles er domsforkynnelse. Hans Bloch-Hoell er definitivt i mindretall når han krever at tiltalte i straffesaker møter opp for å få avsagt dom. Mellom 12 % og 19 % av dommerne bruker fremdeles domsforkynning.
– De yngre dommerne bruker det sjeldent. Det er "bare gamle, sure dommere" som meg, som bruker domsforkynnelse etter hovedregelen, kommenterer Bloch-Hoell.
Domstolloven paragraf 159a lister opp fire måter å forkynne en dom på. Først ved domsforkynnelse – altså at dommeren leser opp dommen foran tiltalte, så frammøteforkynning der en sikkerhetsansatt eller kontorpersonale i retten leser opp dommen for tiltalte, dernest postforkynning og stevnevitneforkynning, der dommen sendes aktor for forkynning ved stevnevitne/politi for domfelte. Tallene for fordelingen av forkynningsmåte i Oslo tingrett viser de siste fire årene en ganske stabil situasjon med omkring 50 % fremmøteforkynnelse, ca. 30 % forkynning gjennom stevnevitne, ca. 5 % postforkynning. Andelen domsforkynnelse viser en synkende tendens disse fire årene, kan Geir Engebretsen fortelle.
– Vi har i Oslo tingrett, som i andre domstoler, hatt en gradvis økning i innslaget av det vi kaller fremmøteforkynninger, det vil si at domfelte kommer til Tinghuset til avtalt tid og får forkynt dommen uten at det skjer i et rettsmøte. Forkynning i rettsmøte praktiseres fortsatt i særlig de mest alvorlige straffesakene eller i saker hvor dommeren vurderer det som mest hensiktsmessig at forkynningen skjer gjennom en opplesning i et rettsmøte. Det er opp til dommeren å vurdere dette behovet, og de fleste dommerne praktiserer rettsmøteforkynning i slike saker, sier Engebretsen.
Man har gått bort fra praksisen med at dommeren selv leser opp dommen uten at tingretten har bedt dommerne om å gjøre det. Siste rundskriv om saken er fra juni 2001, der det heter: «Dommen bør som hovedregel avsies i åpent rettsmøte ved domsforkynnelse». Bloch-Hoell synes det er synd at man er gått bort fra praksisen.
– Når domstolloven bruker ordet «forkynt» viser de til en høytidelig måte å meddele dommen på. Jeg er tilhenger av at rettssaker bærer preg av høytidelighet. Av hensyn til ofre og tiltalte synes jeg det er viktig at dommen meddeles i samme ånd som hovedforhandlingen. "Når formen går i stykker, renner innholdet ut". Fremmøteforkynning og postforkynning bør kun være et alternativ til det som opprinnelig var hovedregelen i tettbygde strøk, sier Bloch-Hoell.
– Kanskje de unge dommerne vegrer seg, fordi de er redd for at tiltalte knekker sammen ved en fellende dom?
– Jeg har aldri opplevd at noen knekker sammen når de får en fellende dom, men jeg har opplevd flere ganger at folk knekker sammen i krampegråt ved en frifinnelse. Ved frifinnelse virker domsforkynning som en oppreisning, og det betyr mye for folk. Siden flere frifinnes nå enn tidligere, er ikke dette bare teoretiske tilfeller, sier Bloch-Hoell.
– Å få andre til å lese opp må være ressursbesparende for overarbeidede dommere?
– Nei, jeg mener tvert i mot at domsforkynning er besparende for samfunnet. Man slipper å bruke tid på å ringe til tolker og avtale tid med partene, fordi man får avklart dette i retten. Jeg skal jo uansett korrigere skrivefeil i dommen, og det gjør jeg samtidig. De aller fleste dommer tar det ca. 20 minutter å lese opp, og det har jeg fint tid til.
Advokatene kommer
Det er helt unntaksvis at tiltalte ikke møter opp til domsforkynning, når han har sagt at han skal komme. Bloch-Hoell ber også forsvareren om å komme.
– Det er en betryggelse for dem som blir domfelt, å ha forsvareren sin der. Da får de rådført seg før de sier fra om de vil anke/godta eller ta betenkningstid, sier Bloch-Hoell.
Aktor møter bare dersom strafferammen er mer enn seks år. Da har statsadvokaten ankerett, og kan anke på stedet. Anker man ved en domsforkynning, blir det skrevet inn i rettsboka, og man kan ikke ombestemme seg hvis man f.eks har godtatt. Ved anke kan man naturlig nok trekke anken i ettertid. Bloch-Hoell mener rådgivningen som erfarne dommere kan gi der og da, er viktig.
– Erfarne dommere kan svare på domfeltes spørsmål rundt betingede dommer, delvis betingede, samfunnsstraff og andre straffesanksjoner. Jeg forklarer nøye hva som skjer dersom man ikke holder betingelsene eller vilkårene i dommen. Også i promilledommer og når tiltalte har kjørt for fort, ber jeg dem om å møte, for å vise alvoret i straffen. Håpet er jo at de ikke kommer tilbake. Advokater har gitt meg tilbakemelding om at de mener det er bra å få forkynt dommen av en dommer, og at domsforkynning kan holde klientene litt i ørene, sier Bloch-Hoell.
– Hvor lang er den lengste dommen du har lest opp?
– To timer og et kvarter, men det var en helt spesiell sak med 11 tiltalte. Ved lange dommer kan man gi et resyme, eller plukke ut de viktige delene i dommen, sier Bloch-Hoell.
– Hvordan er det for dommerne å lese opp dommen for tiltalte?
– Det er nok litt disiplinerende at også dommeren må se tiltalte i øynene når han leser opp dommen. Meddommerne er jo også til stede, og jeg ber dem av og til om å se ekstra godt etter på tiltaltes reaksjon. Det er interessant å se hvordan tiltalte reagerer, om de godtar punkter i dommen der de har blånektet hele hovedforhandlingen. Det kan gi oss en pekepinn på om vurderingene våre har vært riktige, sier Bloch-Hoell.
I dag leser dommerne opp dommen stort sett i de mediefokuserte sakene. Hans Bloch-Hoell gjør det på gamlemåten – bestandig. Ved frifinnelse virker domsforkynning som en oppreisning, og det betyr mye for folk.
