Utvalgsleder Marianne Aasen og kunnskapsminister Ola Borten Moen (Sp).
Foto: Skjermdump / Kunnskapsdepartementet
Foreslår å innføre kjønnskvoter, samt å sløyfe særskilte karakterkrav på enkelte studier
Opptaksutvalget foreslår i tillegg å droppe tilleggspoeng, muligheten for å ta opp fag og heller innføre en felles standardisert opptaksprøve.
Torsdag la Opptaksutvalget frem sin kartlegging av regelverket for opptak til høyere utdanning.
– I dag har vi et lappeteppe av tilleggspoeng og rangeringsmuligheter, der alder trumfer kompetanse. Dette fører til at mange bruker lang tid på å komme i gang med studiene og at poenggrensene har blitt kunstig høye. Det gir oss ikke bedre kandidater eller arbeidstakere og det har store samfunnsøkonomiske kostnader, sier Marianne Aasen, leder av Opptaksutvalget, i en pressemelding.
Forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe, skal nå foreslå for regjeringen å sende rapporten ut på høring.
Dette er utvalgets viktigste forslag:
Karakterer beholdes som rangeringsmetode for studenter flest
Utvalget vil bytte ut førstegangsvitnemålskvote og ordinær kvote erstattes med én karakterkvote hvor alle konkurrerer med karakterene fra første gang fagene ble bestått. Kvoten skal gjelde for 80 prosent av studieplassene.
Felles standardisert opptaksprøve for dem som mangler gode nok karakterer
20 prosent av plassene settes av til en opptaksprøvekvote. Samtidig foreslås det å sløyfe muligheten til å forbedre karakterer fra videregående. Muligheten til å ta nye videregående fag, beholdes.
Vil fjerne alders- og tilleggspoeng
Poengene forsinker oppstart i høyere utdanning, særlig på studier med mange søkere, ifølge utvalget.
Erstatte kjønnspoeng med kjønnskvoter
Kvotene skal bidra til at arbeidslivet og enkeltmennesker skal ha tilgang til yrkesutøvere av begge kjønn.
Vil fjerne særskilte karakterkrav for å komme inn på en utdanning
Ifølge utvalget er generell studiekompetanse er hovedveien inn til høyere utdanning og bestått skal bety at vedkommende er kvalifisert til en studieplass som er ledig. Karakterer skal brukes til rangering, ikke til kvalifisering.
Hele rapporten kan du lese her!
LES MER OM KJØNNSBALANSE:
kjønnsbalanse
-
- Vi må gjøre mer for å sørge for at de ansatte er likestilt på hjemmebane, og anerkjenne at arbeidssituasjonen også endres for menn som får barn
Det sa styreleder i Wiersholm, Kjersti T. Trøbråten, da hun deltok i debatt om hvem som har ansvar for å sikre bedre kjønnsbalanse i advokatbransjen.
-
– Gutta tar mer plass når de er få
– Jeg håper det på sikt blir en jevnere fordeling mellom kjønnene på studiet, sier jusstudent ved UiO, Nina Norum. Hun mener den skjeve kjønnsbalansen ved Det juridiske fakultetet i Oslo er problematisk, og at gapet har vokst.
-
Mener mannlige jusstudenter bidrar mer i forelesninger
I 2021 var bare snaue 26 prosent av jusstudentene ved Høgskolen i Innlandet menn. Ubalansen har klare nedsider som bør debatteres, mener tre studenter Advokatbladet har snakket med.
-
– Ikke helt ferdige med mansplaining og guttastemning
Unge advokater, fullmektiger og studenter ser både fordeler og ulemper ved at menn er i mindretall på jusstudiet. Leder for Yngre advokater, Anton Forssten (31), mener den kvinnelige overvekten er et ikke-problem.