Kina: Ti år siden 9.juli-aksjonen

En viktig rolle for ethvert rettsvesen er å sikre borgerne mot overgrep i situasjoner der makten er skjevdelt. For ti år siden mistet det kinesiske folket denne beskyttelsen.

Da Xi Jinping kom til makten høsten 2012 var det usikkert hvilken retning han ville styre etter. Aftenposten intervjuet en Hongkongprofessor i forkant av utnevnelsen. Han hadde liten tro på at den nye partiledelsen ville gi seg i kast med politiske reformer. 

I et leserinnlegg i 2015 ga Erik Solheim derimot uttrykk for at Kina var på rett vei under Xi: «Kina er ikke lenger totalitært. Meningsbrytningen er omfattende.»

Solheim burde visst bedre. I det såkalte Dokument 9 fra 2013 ble sentralmaktens behov for kontroll knyttet til sju trusler. Dokumentet må leses som et angrep på alle sivile og politiske rettigheter. Det er en dreiebok for innføring av et totalitært diktatur.

Aksjonen i 2015

9. juli i 2015 gikk politiet til massearrestasjon av menneskerettighetsadvokater. Om lag 250 personer ble arrestert. Dette var en direkte følge av den første trusselen fra Dokument 9: Faren for at et uavhengig rettsvesen ville undergrave diktaturet.

Advokatene førte saker i rettsvesenet på vegne av klienter som var ofre for maktovergrep, særlig fra lokale myndigheter. Dette dreide seg om alt fra konfiskering av eiendom til seksuelle overgrep. De representerte også politiske og religiøse dissidenter.

Pilaren i deres arbeid er en tro på rettssamfunnet. I prinsippet gir Kinas grunnlov en rekke rettigheter til landets innbyggere. Ytrings- og forsamlingsfrihet er sikret etter paragraf 35. Religionsfrihet er gitt i paragraf 36. Gjennom sitt virke ønsket advokatene å fremme menneskerettighetene gjennom lovverket, ved å ta på seg saker der innbyggernes rettigheter blir overkjørt.

Men når det passer kommunistpartiet, tilsidesettes ytringsfriheten av andre lover, om ordensforstyrrelse, oppvigleri og undergraving av samfunnet. Religionsfrihet opphører når en trosretning blir definert som overtro eller en ondsinnet kult, og dermed ulovlig. Diktaturet sikres gjennom målrettet omgåelse av lovverket.

Advokatene ønsket å gi rettsvesenet en sjanse til å holde maktinnehavere ansvarlige for overgrep mot borgere. Men Dokument 9 umuliggjorde slike ambisjoner. Nå ble også menneskerettighetsadvokatene kriminalisert.

Familiene rammes

Myndighetene nøyde seg ikke med å fengsle advokatene. Da familiemedlemmer gjorde felles sak og protesterte mot arrestasjonene, ble de det neste målet for undertrykkelsen.

I et brev til myndighetene i Beijing beskriver fem av FNs spesialrapportører hvordan ektefellene til to av advokatene rutinemessig trakasseres. Eksempler er installering av overvåkelsesutstyr, utkastelse fra bolig, og barn som nektes opptak i barnehage.

Da en av dem var på vei til FNs kontor i Beijing ble hun omringet av tre personer og lagt i bakken på en bro. «Du skal vel ikke kaste deg i elven»,  spurte en av de tre.

Kampen fortsetter

Advokatene som ble arrestert i 2015 har sonet sine straffer nå. Men flere av dem har vært tro mot sitt engasjement for menneskerettigheter etter frigivelsen. Dermed har de blitt fengslet på nytt. I 2023 ble to av dem dømt til nye fengselsstraffer på 12 og 14 år.

Igjen har FN reagert. Høykommissæren for menneskerettigheter uttalte at han var svært bekymret for de lange straffene, som er i strid med internasjonal rett.

- Hongkong tvinges inn i folden

Da 9. juli-aksjonen ble gjennomført i 2015, gikk Hongkong fri. Byens autonome status beskyttet de lokale menneskerettighetsadvokatene. Kort tid etter aksjonen satte 13 av Hongkongs fremste advokater i gang en underskriftskampanje for å støtte sine kollegaer i Fastlands-Kina.

I Hongkong klarte ikke diktaturet å undertrykke byens demokratibevegelse med eksisterende lover. Dermed innførte Beijing en rettighetsfortrengende sikkerhetslov i i 2020. Slik fikk byens marionettregjering sitt verktøy for forfølgelse.

Albert Ho og Chow Hang-tung, advokater fra Hongkongs solidaritetsbevegelse for en demokratisk utvikling i Kina, vil bli stilt for retten i høst. 

De er anklaget for undergraving av statsmakten fordi organisasjonen gjennomførte markeringer for å minnes massakren etter protestene på Den himmelske freds plass i 1989. Deres «forbrytelse» har en strafferamme på ti år. Hongkongs særstilling er forsvunnet.