– Når statsminister roper, så løper vi statsrådene, så jeg beklager at jeg ikke kan være tilstede på middagen. Men jeg ser frem til et godt samarbeide med Advokatforeningen, sa justisminister Anders Anundsen i sin tale rett etter Erik Keiseruds årstale.
Han innrømmet at læringskurven som statsråd var veldig bratt. – Jeg ble revet ut av min trygge verden som leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til en verden jeg aldri hadde sett maken til, sa han. - Det tok fjorten dager før jeg så igjen bilen min. Det er som å kaste seg ut på dypt vann, og nå plasker jeg rundt, sa Anundsen.
Han illustrerte straffens kompleksitet med et eksempel fra sin egen hjemmebane. – Jeg har tre sønner, og en gang gjorde en av dem noe fryktelig galt. Som en god og moderne far, spurte jeg ham om han ville være med på straffeutmålingen og foreslå en passende straff. – Jeg kan svømme over fjorden med gummidekk rundt beina, mente sønnen. – Da skjønte jeg at jeg ikke var så vellykket som far, sa Anundsen til en humrende forsamling. – Så jeg sa til sønnen min at jeg synes det var veldig strengt. Da mente han at jeg fikk bestemme straffen. – Du får finne på noe, du far!
– Det er godt vi har et mer robust system i strafferettspleien enn hjemme hos meg, sa Anundsen.
– Vi er enige om de formelle tilnærmingene og rammene for debatten om straffenivået, men det er to forskjellige tilnærminger, den juridiske og den politiske. – Jeg er så heldig å ha erfaring fra begge sider, sa han.
– Det er vågalt å si at Stortinget feiltolker loven. Undersøkelsen som legges frem har et begrenset empirisk grunnlag, og det er ikke sikkert at det er så ille som det kan høres ut. Men det er riktig at mediefokus i dramatiske enkeltsaker presser frem uttalelser fra politikere.
Anundsen understreket at begrepet rettferdig er et vanskelig filosofisk spørsmål. Straffen skal oppleves som rettferdig både for offer, for den enkelte og for samfunnet. Hevnfølelsen er ikke alltid fremmed for den som er rammet av kriminalitet. Men samfunnets reaksjon kan ikke bygge på hevntanken. Det er slik at handlinger som er like straffverdige, skal straffes likt og handlinger som er alvorligere, skal straffes strengere. I rettsutviklingen må vi også ta hensyn til forholdsmessigheten, sa justisministeren. Han var enig i at det var nødvendig å se på effektene av straffeskjerpelsene fra 2010, før man diskutere nye skjerpelser.
– Vi må få frem informasjon om hvor straffenivået virkelig ligger, sa Anundsen. – Når straffenivået oppfattes som så lavt, så påvirker det den allmennpreventive virkningen av strenge straffe, for folk oppfatter at straffene er lave.
Anundsen kom også inn på temaet om straff virker og om soningskøene. Han håpet stortinget ville si ja til regjeringens forslag om å frigi 88 nye plasser. – Vi må se hele straffesakskjeden i sammenheng, sa han. Vi kan ikke bare ha mye politi, men vi må ha påtalejurister, og domstoler og soningsplasser. Pr i dag er det 1300 som venter i kø på soning. Hvis straffen skal oppfattes som rettferdig, så må den også sones. Vi har en 30 % økning i varetektsfengslingsbehovet og det er ikke langt inn kompenserende tiltak underveis. Vi kan ikke løse problemene med å si: Slipp fangene fri, det er vår.
Anundsen var opptatt av å redusere tilbakefallsprosenten for de unge kriminelle. For aldersgruppen 15 – 18 år, skal ungdomsstraffen erstatte fysisk fengsel, et prøveprosjekt som har vist seg vellykket og nå videreføres over hele landet. Formålet er å bryte en mulig kriminell løpebane. – Ordningen med streng sosial kontroll skal føles nøye opp, for det skal ikke være tvil om at dette er en straff, sa Anundsen.
Justisministeren synes det var interessant at vi vil straffe mildere når vi konfronteres med reelle saker. Men informasjon er viktig, men det må ikke bli en elitistisk debatt. Både aktørene i rettskjeden, lovgiver og lekfolk har gode forutsetninger for å delta i denne debatten, sa Anundsen.
