På Advokatforeningens årlige møte med Stortingets justiskomite ble politikerne orientert om advokatlov, glattceller, prosedyregruppens arbeid og salærsats.
Verken leder eller nestleder i komiteen hadde anledning til å delta i møtet, men de politikerne som var med i møtet, var lydhøre. Til og med til foreningens klager rundt salærsats og stykkpris.
Erik Keiserud informerte om arbeidet rundt advokatlov, og at Advokatforeningen var særlig opptatt av å få til et godt, forståelig og uavhengig disiplinærsystem, å hegne om taushetsplikten, og av spørsmålet rundt hvem som skal eie advokatfirmaene. Justiskomiteen var opptatt av hvorfor Advokatforeningen ikke hadde fått inn sine kandidater til verken advokatlovutvalget eller utilregnelighetsutvalget, og Sigvald Oppebøen Hansen lovet å ta opp prosessen rundt oppnevningen av disse utvalgene, med politisk ledelse i Justisdepartementet.
Merete Smith beklaget sterkt at førstelinjerettstjenesten er lagt ned «i påvente på evalueringen», og komiteens representanter fra regjeringspartiene svarte med å gi et håp om at satsingen gjenopptas dersom evalueringen blir positiv nok. Pengene er fremdeles i departementets pott, de er bare flyttet over til en budsjettpost man må søke på.
– Det er lys i tunellen, så lenge Finansdepartementet ikke har fått kloen i pengene, spøkte Oppebøen Hansen, som forsikret at evalueringen er like om hjørnet.
46 dødsfall
Frode Sulland prøvde å vekke opp komiteen med et flammende innlegg mot Norges bruk av glattceller. Han viste blant annet til at det har vært 46 dødsfall i glattceller de siste 20 årene, og at 10 dødsfall etter glattcellebruk er blitt etterforsket – bare de siste åtte årene.
– Dødsfallene viser at glattcellebruken er svært risikabel. Selve plasseringen i seg selv virker sjokkartet, særlig de første 2-3 døgnene. Det er blitt en tradisjon at man bruker glattceller i en stor grad her i landet, og bruken har fått betydelig internasjonal kritikk. Vi har flere ganger de siste tre årene bedt departement og direktorat om at man ønsker en juristvaktordning for glattcellene, i regi av JussBuss. De har ennå ikke svart oss. Nå vil vi klage departement og direktorat inn til sivilombudsmannen, siden de har plikt til å svare oss innen en viss tid. Vi vil også prøve disse sakene rettslig. I dag har jeg skrevet en stevning i en sak mot staten, der en ruspåvirket person kjørte uten førerkort. Han tilstod, men på grunn av gjentakelsesfare ble han plassert på glattcelle både før og etter fengslingsmøtet, noe som førte til at legen ble kalt inn flere ganger fordi klienten fikk betydelig psykiske problemer. Dette må klart være i strid med EMK artikkel 8, sa Sulland.
Justiskomiteen lurte på hvorfor forsvarergruppen og advokatforeningens menneskerettighetsutvalg vil påberope seg EMK artikkel 8 (privatlivets fred) for å stoppe denne praksisen, og ikke EMK artikkel 3 (om tortur). Sulland svarte at terskelen for å få statene dømt etter artikkel 3 er så høy, og at den fullstendige isolasjonen som glattcellen innebærer bryter med retten til privatliv.
– Her administrerer Norge en ordning som fører til daglige brudd på menneskerettighetskonvensjonen. Stipendiat Thomas Horn har dessuten vist at det ikke er hjemmel for den totale isolasjonen i norsk rett. Man vurderer ikke en gang om det er behov for å sette folk i glattcelle, for eksempel pga fare for bevisforspillelse Byggingen av glattceller er heller ikke politisk bestemt. Man bygger cellene slik, fordi man alltid har gjort det, sa Sulland og påpekte at de største byene var verstingene på oversittelser, som Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen.
945,-
Magnhild Pape Meringen hadde fått noen minutter til å klage over lave salærer og dårlige stykkpriser. Det gjorde hun, ikke ved å snakke for sin syke mor, men ved å vise til at klientene taper på at advokatene får dårlig betalt for å ta disse sakene.
– I store firma må man få klarering fra ledelsen før man tar slike saker, og mange firma tar overhode ikke benefiserte saker. Jeg, som jobber i et lite firma, må hver gang vurdere om jeg ønsker å tape penger, på å ta saken. Kommer det inn både en far og en mor i en barnefordelingssak, der kun den ene har rett til fri rettshjelp, er det lett å velge den som betaler vanlig advokathonorar fremfor den part der jeg kun får stykkpris. Velger jeg den part som betaler selv,, vil jeg kunne tjene bortimot dobbelt så mye på saken. Resultatet er at de svake som har behov for rettshjelp, i stor grad representeres av uerfarne advokatfullmektiger, sa Meringen.
Hans-Frode Kielland Asmyhr påpekte at han flere ganger har prøvd å ta dette opp med departementet, også i åpen spørretime på stortinget, men at departementets holdning er at advokater tjener nok og at det er nok advokater som tar disse sakene. Ulf Leirstein, også fra FrP, var enig i at utfordringen er at så lenge noen tar sakene, er det ikke vilje til å sette opp lønna. Sigvald Oppebøen Hansen fra Arbeiderpartiet syntes heller ikke 945,- var så lite, men der var Erik Keiserud raskt ute med å presisere at 945,- ikke var penger rett i lomme, men penger som også skulle dekke husleie og andre utgifter til drift av et advokatkontor. Streik, slik man hadde det i Oslo for mange år siden, er heller ikke å foretrekke, mente Keiserud.
– Et hovedproblem er at vi ikke har noe fora å ta opp disse tingene i. Vi møter ikke staten i noe «rettshjelpsoppgjør», slik bøndene har sitt landbruksoppgjør, lød det siste hjertesukket til Meringen.
71%
Arild Humlen ga komiteen en veldig god oppsummering av asyl- og prosedyregruppens arbeid. I 2008 så man at UNE vant hele 93 % av rettssakene der endelig avslag i UNE blir prøvd. Etter fem år og 66 saker i alle instanser har maktbalansen snudd, og prosedyregruppen har vunnet hele 71 % av sakene. Advokatforeningen plukker ut prinsippsaker, og gode prosedyreadvokater står i kø for å jobbe gratis med asylsakene.
– Man kunne nærmest se at dommeren rettet seg opp i stolen når de store prosedyreadvokatene som Anders Ryssdal, kom inn i salen for å prosedere en asylsak. Hele dette rettsfeltet er blitt snudd. UNE har skjerpet seg, de skriver bedre vedtak, som er bedre relatert til tidligere rettspraksis. Får man equality of arms i retten, skjer det noe – også med aktørene i retten. Også saker som andre advokater – utenfor prosjektet – fører for retten, blir bedre ført fordi vi har utviklet en god rettskildeplattform som de kan benytte seg av, sa Humlen. Asyl- og prosedyregruppen skal nå endre fokuset litt, og se mer på selve prosessen.
– Vi har sett hva som kan gå galt, når noe går galt, og det er mangel på kontradiksjon. Vi trenger et to-partssystem også i disse sakene, og vi er veldig bekymret over at de sakene som vi har tapt, er saker som er avgjort av nemndsleder alene, sa Humlen.
– En av disse sakene som prosedyregruppen har ført, er høyesterettsaken om asylbarnas rett til opphold. Her konkluderte Høyesterett med at dette er UNEs vurdering. Det vil si at vi har plassert den endelige vurderingen av barns beste til UNE, som verken er demokratisk kontrollert eller har domstolskontroll, la Anders Brosveet til.
Frode Sulland koblet arbeidet til asyl- og prosedyregruppen sammen med debatten rundt salærsatsen. Også de svakeste må få rett til å ha rett.
– Dere har vedtatt rettsliggjøring over en lav sko, men det følger ikke rettshjelp med. Vi ville nok sett en tilsvarende snuoperasjon på mange andre områder, dersom prosedyregruppen hadde valgt for eksempel et annet rettsområde, men dere kan ikke forvente at advokater vil gjøre denne dugnaden gang på gang, sa Sulland.
Anders Brosveet tok også i år opp advokatforeningens bekymring over utleveringsdirektivet, direktivet om arrestordre. Han pekte på debatten som har gått i England de siste månedene, der urimelige enkeltsaker er trukket frem. Debatten har også gått på at England bruker enorme ressurser på ganske bagatellmessige saker fra Øst-Europa. Asmyhr mente imidlertid at dersom direktivet ga så uheldige konsekvenser som foreningen peker på, vil det nok bli endringer i Europa. Anders Brosveet sa at et av problemene ved Norges tilknytning til det juridiske samarbeidet, er at man implementerer direktiver uten å implementere de korrigerende, rettssikkerhetsordningene.
– Det blir som en meny der påtalemyndigheten peker på hva de har lyst på, og så blir ikke motvekten med, sa Brosveet.
– Når justisdepartementet deltar i de juridiske prosessene i EU, gjør de det med representanter fra politi, påtalemyndighet og dommere. Vi blir aldri spurt om å bli med, og den siden vi representerer blir dermed ikke hørt, sa Merete Smith.
– Slik har det vært lenge. Vi må på banen tidligere, og få en stemme i det som skjer, sa Erik Keiserud.
