En ny studie fra University of Illinois viser at fremtidige jusstudenter
er svært selvsikre og optimistiske på egne vegne når det kommer til fremtidige
akademiske prestasjoner på jusstudiet.
Den samme studien viser at realiteten ofte viser seg å være veldig
annerledes.
I studien «Optimistic Overconfidence: A Study of Law
Student Academic Predictions», ble over seks hundre fremtidige studenter bedt om å
forutsi egne karakterer, og komme med antagelser om hvordan de ville prestere i
forhold til medstudentene det kommende året.
Den gjennomsnittlige nye studenten regnet med å ende opp
blant den beste fjerdedelen i «klassen». Nesten samtlige, 95 prosent, trodde de
ville havne i den øverste halvdelen av «klassen», mens mer enn 22 prosent forutså
at de ville havne blant de ti beste.
- Vant til å være best
Geir Woxholth, professor ved Institutt for privatrett ved
Universitetet i Oslo, sier at det ikke kan utelukkes at den amerikanske undersøkelsen har overføringsverdi til norske jusstudenter.
- For å komme inn på jusstudiet er inntakskriteriet i dag
svært gode karakterer fra videregående skole. Det betyr at tilnærmet alle som
kommer inn på studiet er vant til å være «best» i klassen. Men alle disse «enerne»
fra videregående får ikke A eller B hos oss, de fleste av dem får C eller D, og en del får E og F, sier han.
- Et modningsstudie
Woxholth, som har jobbet innenfor akademia hele sin
karriere, sier jusstudiet er et modningsstudie. Et godt judisium er ikke noe
man har, og iallfall ikke noe man har med seg fra videregående skole, mener
han.
- Å ta dette inn over seg virker ikke helt lett
for jusstudentene. De første årene på studiet kan bli en sjokkartet opplevelse
for mange, og for en del dreier det seg om en slags «mental, subjektiv
forutsetningssvikt». Ingen har fortalt dem om denne virkeligheten på forhånd,
sier professoren.
- Jussen er dessuten ikke bare et modningsstudium, men også
et samfunnsstudium. Man kan vanskelig oppnå gode karakterer på sikt uten å ha
interesse for samfunnets funksjonsmåte, historikk, dynamikk og utvikling. Dette viser seg særlig i de offentligrettslige fagene, forteller han.
Alle «enerne» fra videregående har ikke nødvendigvis denne samfunnsinteressen,
ifølge Woxholth.
- Vet ikke om de har talent
Men er du modnet og har den nødvendige samfunnsinteresse, etableres
et godt judisium ved hjelp av tålmodighet, riktig studieteknikk og hardt,
målrettet arbeid, ifølge professoren.
- Talent for juss er i denne sammenheng utvilsomt relevant,
og noe som for øvrig svært sjelden betones. Men det vet ingen fra videregående
skole om de har. Og til de som vil påberope seg faget rettslære, kan jeg
fortelle at det har liten eller ingen overføringsverdi, sier han.
En helt annen akademisk setting
Professor Jennifer Robbennolt, som ledet studien ved University
of Illinois, påpekte som vesentlig at nye jusstudenter møter en helt annen
akademisk setting på jusstudiet.
Studentene vet dessuten ikke hva slags oppgaver som
venter dem, og de kjenner ikke til omfanget av den kritiske tenkningen som kreves.
Dette, kombinert med nye krav til studieteknikk, bidrar til det optimistiske
overmotet som preger studentene ved studiestart, ifølge Robbennolt.
Woxholth, som har tilbrakt over tretti år ved Universitetet i Oslo,
mener at også mange norske jusstudenter ikke er klar over hva som kreves av dem på studiet, og hvordan de skal gå frem for å få de beste karakterene.
- En svær, fet rumpe å sitte på for å lese
- Tidligere professor Erling Selvig sa en gang at den
viktigste egenskapen en jusstudent må ha, er en svær, fet rumpe som han eller
hun kan sitte på for å lese. Det er å sette saken på spissen, naturligvis, men
der står den ganske godt, sier Woxholth.
- Men dette utsagnet må for all del ikke misforstås dit hen at
jussen skal pugges. Dyp faglig forståelse, som er nødvendig for gode
karakterer, oppnås definitivt ikke ved pugging. Utsagnet må heller forstås
dit hen at løsning av oppgaver og studier av rettspraksis er viktig. Det er
A-B-C, sier han.
Woxholth mener jusstudiet, i langt større
grad enn andre studier, krever egeninnsats, fordypning og kritisk tenking. Læringen
er således basert på langt mer enn undervisningen og antall timer man følger
den.
- Man må faktisk orke å bruke tid på å fordype seg. En del av problemet er antagelig videregående
skole, hvor man ikke læres opp til å lese og fordype seg i lengre og kompliserte
tekster. Jusstudiet krever at man er i stand til det, sier han.
- Sånn var
det før, og sånn er det i vesentlig grad også nå. Slikt utfører man nettopp ved
å sitte på den svære, fete rumpa, sier professoren.
Ensartet og ukritisk juriststand?
Da Samordna opptak tidligere denne sommeren sendte ut
svarbrev for hovedopptaket i år, viste tallene skyhøye poenggrenser for å
studere rettsvitenskap.
For å komme inn på rettsvitenskap ved Universitet i
Oslo denne høsten, må du kunne vise til et snitt på 64,2 dersom du konkurrerer
i ordinær kvote. 57,2 er snittet dersom du konkurrerer med førstegangsvitnemål.
Flere har tatt til orde for at de høye grensene er
problematiske, og at de bidrar til en ensartet og ukritisk juriststand. At gode
karakterer fra diverse fag på videregående sier noe om egnetheten for et
juridisk studium og for et yrkesliv som jurist, er ikke nødvendigvis riktig,
sies det.
Opptaksutvalget: - Kunstig høye poenggrenser
Dette synes også opptaksutvalget å ha merket seg. Utvalget ble
opprettet i 2021 for å foreslå et nytt, forståelig og fleksibelt
opptaksregelverk. Rett før jul, den 1. desember, overleverte utvalgets leder,
Marianne Aasen, sin rapport til daværende forskings- og høyere
utdanningsminister Ola Borten Moe.
I utredningen - NOU 2022: 17 – «Veier inn - ny modell for opptak til universiteter og høyskoler», fremhever utvalget flere utfordringer ved dagens opptakssystem.
En av de største er, ifølge utvalget, at dagens system «bidrar til kunstig
høye poenggrenser, og det blir vanskelig å skille kandidatenes faglige
potensial. Det er særlig relevant ved populære studier som medisin,
rettsvitenskap og pyskologi, der svært mange søkere har «toppkarakterer» og
dermed like god kompetanse.».
Foreslår egen opptaksprøvekvote
I utredningen foreslår utvalgets flertall derfor
flere radikale grep for å endre dagens opptakssystem. Et sentralt forslag er et nytt opptakssystem fordelt i to
kvoter, en karakterkvote og en opptaksprøvekvote.
Karakterkvoten skal være hovedveien inn i
høyere utdanning, og søkerne rangeres på bakgrunn av karakterer fra
videregående opplæring.
Opptaksprøvekvoten erstatter dagens ordning med å
forbedre karakterer fra videregående opplæring og samle alders- og
tilleggspoeng. Ved denne opptaksprøvekvoten vil man kunne ta en standardisert
test.
- Dagens system er modent for revisjon
Av høringssvarene fremgår det at universitetene
og høyskolene gjennomgående er positive til utredningen. Men
om forslaget fra opptaksutvalget kan bidra til lempeligere opptakskrav som
sørger for en variert, dyktig og kritisk juriststand, er Woxholth usikker på.
- Det som er sikkert er at dagens opplegg er modent for
revisjon, sier han.
Geir Woxholth tok saken først opp på sin Facebook-side. Han presiserer at han uttaler seg på egne vegne, ikke på
vegne av UiO.
