- For å bli en god jurist å man være opptatt av mer enn pengene man tror man vil komme til å tjene, sier Geir Woxholt.
- For å bli en god jurist å man være opptatt av mer enn pengene man tror man vil komme til å tjene, sier Geir Woxholt.

- De beste fra videregående får ikke A hos oss, de fleste får C eller D

En fersk studie viser at kommende jusstudenter har for høye forventninger til fremtidige karakterer. Geir Woxholth, professor ved UiO, sier at mange ikke har den nødvendige samfunnsinteressen, og at jusstudiet kan bli en sjokkartet opplevelse.

Publisert Sist oppdatert

En ny studie fra University of Illinois viser at fremtidige jusstudenter er svært selvsikre og optimistiske på egne vegne når det kommer til fremtidige akademiske prestasjoner på jusstudiet.

Den samme studien viser at realiteten ofte viser seg å være veldig annerledes.

I studien «Optimistic Overconfidence: A Study of Law Student Academic Predictions», ble over seks hundre fremtidige studenter bedt om å forutsi egne karakterer, og komme med antagelser om hvordan de ville prestere i forhold til medstudentene det kommende året.

Den gjennomsnittlige nye studenten regnet med å ende opp blant den beste fjerdedelen i «klassen». Nesten samtlige, 95 prosent, trodde de ville havne i den øverste halvdelen av «klassen», mens mer enn 22 prosent forutså at de ville havne blant de ti beste.

«Optimistic Overconfidence: A Study of Law Student Academic Predictions.»

    Studien fant at:

  • Nesten alle studentene spådde at de ville havne i den øverste halvdelen av «klassen».
  • Elever som til slutt havnet i den nederste fjerdedelen overvurderte rangeringen sin betydelig.
  • Elever som til slutt havnet i den øverste fjerdedelen undervurderte sin endelige rangering noe.
  • Omtrent ingen av studentene var i stand til å forutsi sine karakterer med en viss grad av nøyaktighet.

- Vant til å være best

Geir Woxholth, professor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, sier at det ikke kan utelukkes at den amerikanske undersøkelsen har overføringsverdi til norske jusstudenter.

- For å komme inn på jusstudiet er inntakskriteriet i dag svært gode karakterer fra videregående skole. Det betyr at tilnærmet alle som kommer inn på studiet er vant til å være «best» i klassen. Men alle disse «enerne» fra videregående får ikke A eller B hos oss, de fleste av dem får C eller D, og en del får E og F, sier han.

- Et modningsstudie

Woxholth, som har jobbet innenfor akademia hele sin karriere, sier jusstudiet er et modningsstudie. Et godt judisium er ikke noe man har, og iallfall ikke noe man har med seg fra videregående skole, mener han.

- Å ta dette inn over seg virker ikke helt lett for jusstudentene. De første årene på studiet kan bli en sjokkartet opplevelse for mange, og for en del dreier det seg om en slags «mental, subjektiv forutsetningssvikt». Ingen har fortalt dem om denne virkeligheten på forhånd, sier professoren.

- Jussen er dessuten ikke bare et modningsstudium, men også et samfunnsstudium. Man kan vanskelig oppnå gode karakterer på sikt uten å ha interesse for samfunnets funksjonsmåte, historikk, dynamikk og utvikling. Dette viser seg særlig i de offentligrettslige fagene, forteller han.

Alle «enerne» fra videregående har ikke nødvendigvis denne samfunnsinteressen, ifølge Woxholth.

- Vet ikke om de har talent

Men er du modnet og har den nødvendige samfunnsinteresse, etableres et godt judisium ved hjelp av tålmodighet, riktig studieteknikk og hardt, målrettet arbeid, ifølge professoren.

- Talent for juss er i denne sammenheng utvilsomt relevant, og noe som for øvrig svært sjelden betones. Men det vet ingen fra videregående skole om de har. Og til de som vil påberope seg faget rettslære, kan jeg fortelle at det har liten eller ingen overføringsverdi, sier han.

Geir Woxholth

Geir Woxholt fikk sin doktorgrad i i 1992, og har blant annet bakgrunn som dommerfullmektig og lovrådgiver i Justisdepartementets Lovavdeling. Woxholth har også bred erfaring fra norske og internasjonale voldgiftssaker. Han er nå professor i formuerett ved Universitetet i Oslo.

En helt annen akademisk setting

Professor Jennifer Robbennolt, som ledet studien ved University of Illinois, påpekte som vesentlig at nye jusstudenter møter en helt annen akademisk setting på jusstudiet.

Studentene vet dessuten ikke hva slags oppgaver som venter dem, og de kjenner ikke til omfanget av den kritiske tenkningen som kreves. Dette, kombinert med nye krav til studieteknikk, bidrar til det optimistiske overmotet som preger studentene ved studiestart, ifølge Robbennolt.

Woxholth, som har tilbrakt over tretti år ved Universitetet i Oslo, mener at også mange norske jusstudenter ikke er klar over hva som kreves av dem på studiet, og hvordan de skal gå frem for å få de beste karakterene.

- En svær, fet rumpe å sitte på for å lese

- Tidligere professor Erling Selvig sa en gang at den viktigste egenskapen en jusstudent må ha, er en svær, fet rumpe som han eller hun kan sitte på for å lese. Det er å sette saken på spissen, naturligvis, men der står den ganske godt, sier Woxholth.

- Men dette utsagnet må for all del ikke misforstås dit hen at jussen skal pugges. Dyp faglig forståelse, som er nødvendig for gode karakterer, oppnås definitivt ikke ved pugging. Utsagnet må heller forstås dit hen at løsning av oppgaver og studier av rettspraksis er viktig. Det er A-B-C, sier han.

Woxholth mener jusstudiet, i langt større grad enn andre studier, krever egeninnsats, fordypning og kritisk tenking. Læringen er således basert på langt mer enn undervisningen og antall timer man følger den.

- Man må faktisk orke å bruke tid på å fordype seg. En del av problemet er antagelig videregående skole, hvor man ikke læres opp til å lese og fordype seg i lengre og kompliserte tekster. Jusstudiet krever at man er i stand til det, sier han.

- Sånn var det før, og sånn er det i vesentlig grad også nå. Slikt utfører man nettopp ved å sitte på den svære, fete rumpa, sier professoren.

Ensartet og ukritisk juriststand?

Da Samordna opptak tidligere denne sommeren sendte ut svarbrev for hovedopptaket i år, viste tallene skyhøye poenggrenser for å studere rettsvitenskap.

For å komme inn på rettsvitenskap ved Universitet i Oslo denne høsten, må du kunne vise til et snitt på 64,2 dersom du konkurrerer i ordinær kvote. 57,2 er snittet dersom du konkurrerer med førstegangsvitnemål.

Flere har tatt til orde for at de høye grensene er problematiske, og at de bidrar til en ensartet og ukritisk juriststand. At gode karakterer fra diverse fag på videregående sier noe om egnetheten for et juridisk studium og for et yrkesliv som jurist, er ikke nødvendigvis riktig, sies det.

Opptaksutvalget: - Kunstig høye poenggrenser

Dette synes også opptaksutvalget å ha merket seg. Utvalget ble opprettet i 2021 for å foreslå et nytt, forståelig og fleksibelt opptaksregelverk. Rett før jul, den 1. desember, overleverte utvalgets leder, Marianne Aasen, sin rapport til daværende forskings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

I utredningen - NOU 2022: 17 – «Veier inn - ny modell for opptak til universiteter og høyskoler», fremhever utvalget flere utfordringer ved dagens opptakssystem.

En av de største er, ifølge utvalget, at dagens system «bidrar til kunstig høye poenggrenser, og det blir vanskelig å skille kandidatenes faglige potensial. Det er særlig relevant ved populære studier som medisin, rettsvitenskap og pyskologi, der svært mange søkere har «toppkarakterer» og dermed like god kompetanse.».

Foreslår egen opptaksprøvekvote

I utredningen foreslår utvalgets flertall derfor flere radikale grep for å endre dagens opptakssystem. Et sentralt forslag er et nytt opptakssystem fordelt i to kvoter, en karakterkvote og en opptaksprøvekvote.

Karakterkvoten skal være hovedveien inn i høyere utdanning, og søkerne rangeres på bakgrunn av karakterer fra videregående opplæring.

Opptaksprøvekvoten erstatter dagens ordning med å forbedre karakterer fra videregående opplæring og samle alders- og tilleggspoeng. Ved denne opptaksprøvekvoten vil man kunne ta en standardisert test.

- Dagens system er modent for revisjon

Av høringssvarene fremgår det at universitetene og høyskolene gjennomgående er positive til utredningen. Men om forslaget fra opptaksutvalget kan bidra til lempeligere opptakskrav som sørger for en variert, dyktig og kritisk juriststand, er Woxholth usikker på.

- Det som er sikkert er at dagens opplegg er modent for revisjon, sier han.

Geir Woxholth tok saken først opp på sin Facebook-side. Han presiserer at han uttaler seg på egne vegne, ikke på vegne av UiO.

Powered by Labrador CMS