Sivilombudet mener sensurprosessen ved UiO er lovstridig

Tilbake i mai 2022 klaget en jusstudent på karakterfastsettingen for sin masteroppgave. Ved påfølgende klagesensur gikk studenten opp to karakterer sammenlignet med ordinær sensur. 

I henhold til universitets- og høyskoleloven § 5-3 sjette ledd, måtte universitet derfor gjennomføre en tredje vurdering av oppgaven, en såkalt tredjegangsvurdering. Etter denne vurderingen ble endelig resultat én karakter høyere enn ved ordinær sensur.

I forkant av klagebehandlingen hadde klageren bedt om at hans begrunnelse for klagen skulle være tilgjengelig for sensorene, dersom det skulle bli nødvendig med en slik tredjegangsvurdering.

Universitetet mente derimot at studenten ikke hadde noe krav på at begrunnelsen for klagen skulle være tilgjengelig ved en eventuell tredje prøving. 

Som følge av dette ble tredjegangsvurderingen gjennomført uten at begrunnelsen for klagen var tilgjengelig for sensorene. En behandling som, ifølge Sivilombudet, strider med loven.

Det juridiske fakultet avviste klagen

Jusstudenten klaget på formelle feil ved klagebehandlingen, og anførte at det forelå en saksbehandlingsfeil som følge av at begrunnelsen for klagen var blitt utilgjengeliggjort ved tredjegangsvurderingen. Det juridiske fakultet motsatte seg klagen. Det samme gjorde klagenemnda.

Dermed brakte studenten vedtaket inn for Sivilombudet.

For ombudet var spørsmålet i saken således om begrunnelsen for klagen over karakterfastsettingen var å anse som en del av sakens dokumenter, som skulle ha vært tilgjengelig for sensorene ved tredjegangsvurderingen etter universitets- og høyskoleloven § 5-3 sjette ledd.

«All dokumentasjon skal være tilgjengelig»

Ved sin vurdering av saken så ombudet hen til bestemmelsens forarbeider, der det uttrykkelig fremgår at «all dokumentasjon skal være tilgjengelig ved tredjegangsvurderingen», og at «regelen om blind sensur i bestemmelsens fjerde ledd ikke kommer til anvendelse».

Disse forarbeidsuttalelsene talte, etter ombudets syn, «ganske klart» for at regelen om blind sensur i § 5-3 fjerde ledd ikke gjelder for tredjegangsvurderingen etter bestemmelsens sjette ledd. Således skal studentens begrunnelse for klagen være tilgjengelig ved en eventuell tredjegangsvurdering, etter ombudets syn. Dette er også i tråd med Kunnskapsdepartementets tidligere uttalelser.

Selv om ombudets tolking hadde god forankring i de nevnte rettskildene, ble det dessuten fremhevet at også reelle hensyn underbygde en slik forståelse. 

Ettersom tredjegangsvurderingen ikke er ment å være en tredje sensurrunde, men en «ytterligere vurdering», vil studentens begrunnelse «sikre en viss balanse i fremstillingen av saken» for de sensorene som skal sette endelig karakter. Dette vil, ifølge ombudet, styrke studentenes rettssikkerhet.

Studenter kan alltid begrunne karakterklager

UiO gjorde det videre gjeldende at det «ikke er lagt til rette for at studentene skal begrunne klager over karaktervedtak». Dette fordi «begrunnelsen uansett ikke vil være tilgjengelig for klagekommisjonen».

Ombudet sa seg enig i at det kunne oppfattes som «lite praktisk» å legge til rette for at klager over karaktervedtak begrunnes når denne bare vil være av relevans dersom det blir tale om en tredjegangsvurdering.

Dette kunne likevel ikke være avgjørende, ettersom både bestemmelsens ordlyd og dens forarbeider ubetinget forutsetter at det kan gis en begrunnelse for klager på karakter. 

Universitetet hadde følgelig ikke muligheten til å avskjære studentene fra å begrunne sine klager.

UiO ble bedt om å vurdere saken på nytt

På denne bakgrunn konkluderte ombudet med at UiO «har lagt til grunn en feil rettslig forståelse» av universitets- og høyskoleloven § 5-3 ved vurderingen av klagen over formelle feil ved den gjennomførte klagebehandlingen. 

Etter ombudets syn gjelder ikke regelen om blind sensur ved tredjegangsvurderingen, og klagerens begrunnelse for klagen over karakterfastsettingen skulle derfor ha vært tilgjengelig for sensorene ved tredjegangsvurderingen.

UiO ble derfor bedt om å vurdere klagerens sak på nytt. Dessuten ble universitetet oppfordret til å «legge til rette for at studenter som ønsker det, kan begrunne klager over karaktervedtak, selv om en slik begrunnelse bare vil være relevant der ny sensur fører til stort karaktersprik fra ordinær sensur.».

Sivilombudet fant også grunn til å orientere Kunnskapsdepartementet om sin vurdering i saken.

- Stor prinsipiell betydning

Oline Sæther, leder av Norsk studentorganisasjon, mener dette er en sak av stor prinsipiell betydning, og er glad for at Sivilombudet har gitt studenten medhold i sin klage.

- Sivilombudet mener det var en saksbehandlingsfeil at klagerens begrunnelse ikke var tilgjengelig ved tredjegangsvurderingen, ettersom regelen om blind sensur ikke gjelder for tredjegangsvurderingen. Denne vurderingen er helt i tråd med hva vi i Norsk studentorganisasjon mener, sier hun. 

Les også:

Dette er karakterene til jusstudentene