Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
For mindre enn en uke siden kom nyheten om at Ringerike
fengsel stenges ned. Aktivitetene er stanset, og de innsatte er låst inne på
cellene. Fengselslederen hevder likevel at de innsatte blir ivaretatt.
Det er vanskelig
å forstå hvordan man kan si det i samme åndedrag som man bekrefter at
advokatbesøk og lufting er avlyst – grunnleggende rettigheter og behov.
Spesielt når vernetjenesten slår fast at situasjonen er så kritisk at det er
umiddelbar fare for liv og helse.
Annonse
Statlige nedprioriteringer
Årsaken er lav bemanning. Kriminalomsorgen står midt i en
dyp bemanningskrise – og det blir bare verre.
Martine Skog Skulstad, saksbehandler i fengselsgruppa i Jussbuss.Foto: Privat
Varsellampene burde blinke rødt
på statsministerens kontor. For dette er konsekvensen av statlige
nedprioriteringer: De rammer en av samfunnets mest sårbare grupper – de
innsatte.
Min egen forskning i forbindelse med mastergraden min viser
hvordan ressurskrisen skaper en ond sirkel: Arbeidspresset på gjenværende
ansatte øker, og det faglige innholdet i fengselsbetjentyrket – som miljøarbeid
og tilbakeføringsarbeid – forsvinner.
Mange nyutdannede slutter etter kort tid,
og de kommer ikke tilbake. Det er et tap kriminalomsorgen ikke har råd til.
264 har sluttet
Bare i løpet av 2023 og 2024 har 264 fengselsbetjenter
sluttet, ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet. Ingenting tyder på at utviklingen
snur.
Ressurser trengs – og de trengs nå. Vi kan ikke vente på at
liv går tapt før tiltak settes inn. For vi har verken ansatte eller innsatte å
miste.
Det vi en gang kunne kalle «verdens beste kriminalomsorg» –
er i ferd med å bli et fjernt minne.