Marcel Stray.
Marcel Stray.

KJØNNSKVOTERING I STYRER

– «Gutteklubben grei» er uheldig, men løsningen er ikke kjønnskvotering alene

I mange norske styrerom vil det ikke være mulig å ha like mange kvalifiserte kvinner som menn, mener Marcel Stray i Juristforbundet Student. Juristforbundet er uenig, og mener at det er virkelighetsfjernt å tro at kjønnsubalansen vil løse seg av seg selv.

Publisert Sist oppdatert

Tidligere denne uken skrev jusstudent og leder av studentseksjonen i Juristforbundet i Oslo, Marcel Stray, sammen med William Lindholm, leder i Nedre Romerike Unge Høyre, et debattinnlegg i Finansavisen

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

Her tok de til orde for at det «nytter ikke å jukse seg til likestilling».

I innlegget redegjør de to for hvorfor det, ifølge dem, er umulig å ha like mange kvalifiserte kvinner som menn i mange norske styrer. De bruker advokatbransjen som eksempel, og skriver blant annet:

«I likhet med aksjonærer, tjener partnere i advokatfirmaer på firmaets utbytte – altså er firmaets prestasjoner og resultater helt avgjørende for deres inntekter. Statistikk fra 2023 viser at 38,8 prosent av advokater er kvinner. Derimot er kun 17 prosent av partnerne kvinnelige. Dersom advokatselskapet – som ethvert annet aksjeselskap – hadde sett seg økonomisk tjent med flere kvinnelige medeiere/ledere, ville de gjort det for lengst.».  

Stray og Lindholm skriver videre at «en undersøkelse viser at 8 prosent av kvinnelige advokater definerer seg som forretningsadvokater, mens 30 prosent av menn gjør det samme». 

«Det er således matematisk umulig å danne et styre som har samme andel kvalifiserte kvinner og menn. Naturligvis får vi flere mannlige partnere i et sånt styre.»

De redegjør ikke nærmere for hvor tallene er hentet fra.

Kjønnskvotering i styrer

  • Regjeringen er kommet til enighet om kvinnelige kjønnskvotering i norske styrer. Dette innebærer at mellomstore og store selskaper skal ha minst førti prosent kjønnsbalanse i styret. 
  • Reglene blir gradvis innført i 2024 og vil etter hvert omfatte om lag 20.000 selskaper. Norge er det første landet i verden som tar dette skrittet.
  • Forslaget er utarbeidet i nært samarbeid med NHO og LO. 
  • Beregninger viser at det vil bli behov for å rekruttere nesten 13.000 nye styrerepresentanter frem mot 2028.

- Løsningen er ikke kjønnskvotering alene

I kjølvannet av innlegget har det blitt fremmet kritikk på sosiale medier. Juristforbundet har også tatt avstand fra uttalelsene som ble gitt i debattinnlegget.

Les Juristforbundets svar lenger ned i saken. 

Stray, som understreker at han uttaler seg som privatperson og ikke på vegne av Juristforbundet, mener kritikken er misforstått.

- Dette handler ikke om at jeg ikke ønsker norske kvinner inn i selskapsstyrer, tvert om. Jeg ønsker at flere kvinner skal få denne muligheten, sier han.

- Men jeg tror på ingen måte at innføringen av en kvote løser ting alene. «Gutteklubben grei» er uheldig, men løsningen er ikke kjønnskvotering alene, sier han.

- Hva er løsningen?

- Kjønnskvotering må sees som en del av et bredere spekter av tiltak for å fremme likestilling. Jeg tenker at man må tenke mer dynamisk og helhetlig. Eksempelvis har mentorordninger vist seg nyttige, sier han.

Mener kulturen i advokatbransjen må endres

Dynamisk tenking er særlig viktig innenfor advokatbransjen, mener han.

- Her er man nødt til å tenke annerledes. Det har tradisjonelt sett vært flere menn enn kvinner som har hatt mulighet til å sette karrieren foran familielivet. Og dersom et styreverv og partnerliv innenfor advokatbransjen innebærer svært mange arbeidstimer, er det klart at kjønnskvotering må kombineres med en endring i kulturen i advokatbransjen.

- De større advokatfirmaene er veldig opptatte av økonomi og overskudd, og det fremmer ikke nødvendigvis fremveksten av mangfold. Da er det viktig å finne gode virkemidler for å oppnå ønsket resultat. Men man kan ikke tro at innføringen av en kvote løser mangelen på kvinnelig eierskap eller antall kvinnelige gründere, fortsetter Stray.

Selv om det av debattinnlegget i Finansavisen fremgår at Juristforbundet ikke står inne for det Stray skriver der, tror han selv at forbundet forstår hva han mener.

- I likhet med Juristforbundet ønsker jeg at flere kvinner rekrutteres inn i det private. Dette bør imidlertid ikke utelukkende være gjennom tvang. Det må bli attraktivt for kvinner å sitte i styrer og starte egne selskap. Dette løser ikke kvoten, sier han.

Juristforbundet: - Virkelighetsfjernt

Sverre Bromander, president i Juristforbundet, mener det er virkelighetsfjernt å tro at kjønnsubalansen vil løse seg av seg selv. 

- Når næringslivet, til tross fine ord og intensjoner, ikke har lykkes med å gi kvinnene plass i de mange styrerom, så må sterkere virkemidler tas i bruk. Likestilling kommer dessverre ikke av seg selv, og kjønnskvotering er et viktig likestillingstiltak, sier han.

- Men det handler ikke bare om likestilling, det er også et viktig tiltak for å utvikle bransjen, få nye perspektiver og nye tanker, og ikke minst bedre legge til rette for å finne de gode hodene, sier presidenten. 

- Grunnleggende uenig

Sverre Bromander er president i Juristforbundet.
Sverre Bromander er president i Juristforbundet.

Bromander understreker at det ofte er en utfordrende prosess å rekruttere de beste, og ikke minst de riktige, personene til å sitte i styrer.

- Men det er ikke vanskeligere å rekruttere kvinner enn menn. Det er ikke mangel på villige, kompetente kvinner som er utfordringen her. Argumentet om at det er «matematisk umulig» å finne kvalifiserte kvinner, er Juristforbundet grunnleggende uenig i. Dette handler ikke om matematikk, sier han.

- Ikke minst med tanke på at det nå er omtrent sytti prosent kvinner som uteksamineres fra jusstudiet. Det medfører imidlertid at næringslivet kanskje må bruke litt mer tid for å finne en egnet kandidat, fordi de må tenke litt utenfor boksen, fortsetter Bromander.

- Samtidig det har oftere vært et konkurransefortrinn å tenke utenfor boksen enn å gjøre det motsatte. Som i andre ansettelsesprosesser kan det være vanskelig å finne de beste og de riktige, og det gjelder like mye menn som kvinner. Problemet er nok i større grad at man ikke leter etter kvinnene, sier han.

- Spillereglene er i for stor grad laget av menn

Bromander mener kvinner i større grad må få være med på å definere «spillereglene» i arbeidslivet. 

- Spillereglene er i for stor grad laget av menn for noen tiår siden, sterkt preget og tilpasset samfunnet og arbeidsmarkedet på den tiden. Menn som hadde hjemmeværende ektefeller. Jeg tror vi fortsatt i alt for stor grad sitter igjen med en arv fra 1950-tallet. 

- Det er derfor viktig med økt andel kvinner inn i styrene, ettersom dette er en viktig arena for endring, sier presidenten.

Powered by Labrador CMS