Mener karantene av nyinnsatte manglet hjemmel og individuell vurdering av smitterisiko
Sivilombudsmannen er bekymret for konsekvensene av Kriminalomsorgens koronatiltak i ny rapport.
I slutten av april skrev Advokatbladet om hvordan sivilombudsmann Hanne Harlem var bekymret for at innsatte i norske fengsler ble syke som følge av isolasjonsskader under korona-pandemien.
Nå har sivilombudsmannen undersøkt hvordan covid-19 påvirket fengselsforholdene den første tiden etter at pandemien brøt ut, og like før helgen kom rapporten.
Den viser at Kriminalomsorgen iverksatte en rekke viktige tiltak for å forebygge smitte blant de innsatte. Samtidig ble aktivitetstilbud begrenset og all besøk stoppet. Ombudsmannen er særlig kritisk til at det i mars ble innført karantene for alle nyinnsatte i to uker.
I praksis betydde karantenen isolasjon - uten individuell vurdering av smitterisiko, hjemmel i lov eller nødvendig medisinsk faglig begrunnelse, konkluderer rapporten.
- Mye taler for at mindre inngripende tiltak ville kunne oppfylt det samme formålet om å beskytte de innsatte mot smitte. Dette er det viktig å ha med i vurderingene ved et senere utbrudd, sier Hanne Harlem i en melding.
Karantene i høysikkerhetsfengsel
Karantene av nyinnsatte ble frarådet av helsemyndighetene, men likevel ble det innført av Kriminalomsorgsdirektoratet.
«Hovedårsakene var manglende mulighet til å teste nyinnsatte, bekymring for lav kapasitet i fengselshelsetjenesten og bekymring for sårbare innsatte», heter det i rapporten.
Undersøkelsen fant også at kvinnelige innsatte måtte gjennomføre karantene i høysikkerhetsfengsel - uavhengig av om de skulle sone under høy eller lav sikkerhet.
«Dette var begrunnet i at det ikke var mulig å gjennomføre effektive smitteverntiltak på lavere sikkerhet for kvinner.»
Lite fokus på isolasjonsskader
Sivilombudsmannen har også sett nærmere på hvordan pandemien har påvirket innsattes tilgang til helsehjelp.
«Funn viser at innsatte har opplevd det som vanskeligere å få kontakt med helsetjenesten under covid-19-pandemien enn ellers, fordi helsetjenestene har måttet prioritere øyeblikkelig hjelp», står det i rapporten.
«Sivilombudsmannen er bekymret for at innsatte i karantene og isolasjon, som ikke er i stand til på egen hånd å ivareta sine interesser, ikke har fått nødvendig tilsyn fra fengselshelsetjenesten. Det fremstår også som om isolasjonsskader og psykiske påkjenninger som følge av karantene og isolasjon, ikke har fått et tilstrekkelig fokus.»
Mer innlåsing
Av hensyn til smittevern ble det innført en rekke tiltak i fengslene. Som nevnt ble aktivtetstilbud begrenset, arbeid stanset eller redusert, undervisning stoppet, besøksforbud innført og møter med advokat måtte avholdes gjennom glassvegg eller via telefon.
«For å redusere skadevirkningen av disse begrensningene ble det innført flere kompenserende tiltak. Det ble etablert tilbud om å bruke nettbrett til å holde kontakt med venner og familie som ikke lenger kunne besøke innsatte og den ordinære ringetiden ble utvidet», kan man lese i rapporten.
Undersøkelsen viser at flere fengsler har vært kreative i et forsøk på å aktivisere de innsatte til tross for virusutbrudd. Likevel er det mange som har opplevd å sitte mer innelåst på cella.
«(...) mange opplevde soningen som tyngre på grunn av dette. Flere opplevde også å ikke få benytte seg av de kompenserende tiltakene.»
På sine nettsider opplyser Kriminalomsorgen om at flere av de mest inngripende koronatiltakene ble opphevet mandag 22. juni, og at straffegjennomføringen er på vei tilbake til normalen.
