Ingunn Tøllefsen er en bistandsadvokat med en misjon. Hovedfokuset hennes er at klientene skal komme seg videre i livet, også etter rettssaken.
– Folk er ikke bare fornærmet, de er også et helt menneske. Jeg prøver å fokusere på det som fungerer godt i livet deres, sier Tøllefsen engasjert.
Tøllefsen har jobbet som bistandsadvokat i 15 år, i tillegg til at hun tar straffesaker og sivile saker. I alle de 15 årene har tromsøadvokaten jobbet for at folk ikke skal klistres til en offerrolle. Rettssaken skal først og fremst være et steg på veien mot oppklaring og forsoning, slik at man kan leve videre med det som har skjedd.
Hun mener situasjonen for bistandsadvokater har blitt mye bedre etter at fornærmede fikk en større plass i sin egen sak.
– Når folk har krav på bistandsadvokat har de opplevd noe som er den store, dramatiske tingen i livet deres. Det er uhyre inngripende, og folk er ofte veldig redde. Før nyordningen måtte du som bistandsadvokat fortelle dem at du hører det de sier, men at de bare var et vitne i sin egen sak. I Norge er det fritt forsvarervalg, men ikke fritt statsadvokatvalg, og i mange tilfeller følte de fornærmede seg satt på sidelinja. Det var ubegripelig for dem at de ikke fikk stille spørsmål i sin egen sak. Nå er de med fra begynnelsen av, og som regel blir de sittende gjennom hele saken. Jeg oppfordrer dem til det. Det er viktig for å få et totalbilde av saken, og viktig for retten at de bokstavelig talt har øye for fornærmede gjennom hele rettssaken. Offeret kan nå stille spørsmål også til tiltaltes vitner, og det er muligens vanskeligere for tiltalte å lyve når den fornærmede sitter der gjennom hele saken, sier Tøllefsen.
Som en mor for studiekameratene
Det var kretsleder Bjørn Wikasteen som anbefalte oss å ta en lengre prat med Tøllefsen. Hun tok jusen i voksen alder, og ble et etterlengtet innslag i de unge jusstudentenes hverdag.
– Hun var som en mor for oss unge jusstudenter. Vi kom gjerne rett fra mors lune rede og satte pris på å få en omsorgsfull dame blant oss. Antakelig ble morsinstinktet vekket da hun så oss. Den omsorgen har hun nå overfor klientene sine, og vi ser at personligheten hennes skinner gjennom i advokatgjerningen, uten at hun blir venn med klientene sine av den grunn. Dessuten er hun utrolig engasjert, og har fått resultater blant annet i sitt arbeid med å bedre fornærmedes rett til erstatning, sier Wikasteen og forteller om en episode i retten der Tøllefsens klient var svært engstelig for å bli spurt ut av en aggressiv forsvarer, og der Tøllefsen etter utspørringen takket for at Wikasteen ikke gikk for dypt inn i traumatiske detaljer.
– Her har vi et veldig godt kollegialt forhold, og jeg føler meg som i en annen verden når jeg reiser sørover. Der er det mer som en kamp mellom advokater og aktører, mens vi her tar mer hensyn, legger Tøllefsen til.
Engasjert og omsorgsfull
I løpet av få sekunder ser enhver hva Wikasteen mener med at Tøllefsen både er engasjert og omsorgsfull. Hun snakker på både inn- og utpust. Røyker på inn- og utpust og lener seg stadig lengre fremover i stolen. Her handler det ikke om å vinne saker, men å hjelpe klientene videre i livet. Da kan rettssaken bli en viktig brikke. Selv om de fornærmede gruer seg, er det mye å vinne på å delta i hele prosessen. Særlig på et lite sted der alle kjenner alle, og man risikerer å møte både dommer, advokat, påtalejurist og tiltalte ute på byen etter at dom er avsagt.
– Flere av mine klienter har sagt at de var livredd for tiltalte før saken kom opp, men at de nå ikke er redd for ham lengre. De får et annet bilde av ham etter en dag eller to i retten, og ser ham som en fyr med et stakkarslig liv. Kanskje sier han også at han angrer når han skal forklare seg, sier Tøllefsen.
– Du sier at det er viktig for det å ikke sykeliggjøre offeret, men er det ikke da vanskelig å oppnå en god erstatning for klienten din? Hjelper det ikke å smøre litt på når det gjelder hvilke traumer hendelsen har skapt?
– Jeg opplever at behandlingen av erstatningssaken er uproblematisk, selv om jeg er varsom med å fokusere på skadene. Jeg forholder meg til situasjonen slik den er nå, og ser aktivt hen til andre dommer i tilsvarende saker. Man bør være svært bevisst på hvordan man fremstiller skadene, slik at klienten ikke sykeliggjøres mer enn nødvendig. Dommerne hører på selv om man ikke slår på stortromma. Fra fornærmedes side er det paradoksalt nok en fordel å få opp saken sent, når langtidsvirkningene er der. Et alternativ hadde vært å normere erstatningen slik man nå gjør det for voldtekstssaker.
– For fornærmede er det vel et hovedpoeng å få en så høy oppreisning som mulig?
– Det eneste de fornærmede spør om, er om han ble dømt. Å få erstatning lindrer, men summen er ikke det viktigste. Det mildner ikke mer om man får 200.000,– istedenfor 100.000,– . Samtidig mener jeg at summen burde indeksreguleres. Det var 100.000,– i 2003, og det er fremdeles 100.000,– , sier hun.
Mye tid i forkant
Som bistandsadvokat fokuserer Tøllefsen ikke bare på det som skjer og sies i selve rettssaken. Hun bruker mye tid på klientene i forkant. Svært mye tid. Hun ringer rundt til hjelpeapparatet og sørger for at ofrene får time hos de flinkeste folkene i byen. For å kunne være så selektiv bruker hun tid på å holde seg oppdatert på fagkompetansen i byen. Stort sett holder hun seg til de som har lang erfaring med overgrepsproblematikk. Særlig gjelder det psykiatere som er trent i å skille mellom det psykologiske og det patologiske, som går inn og vurderer situasjonen og ser om ofrene trenger behandling, medisiner eller om det er snakk om lettere traumer. I tillegg til å skaffe dem et passende behandlingstilbud, går hun nøye gjennom rettsprosessen sammen med klientene, slik at de forstår sin egen rolle i retten før de kommer dit.
Forklarer rollene
– Jeg bevisstgjør dem på hvordan jurister er trent til å tenke rundt saken, hva som er deres rolle og hvorfor de skal forklare seg med tiltalte til stede. Om du bruker tid til å ufarliggjøre det de skal gjøre, forstår de det. Det er utrolig interessant å se hvilken forandring dette skaper hos folk. For eksempel lar jeg sjelden klientene lese politidokumentene. De er alltid svært interessert i hva tiltalte har sagt i politiavhør, men jeg sier til dem at det kan være en ulempe i retten dersom det kommer frem at offeret har lest politidokumentene og dermed kan tilpasse seg tiltaltes forklaring. I etterkant kan de gjerne få lese politidokumentene, forklarer jeg dem. Men, etter rettssaken er det ingen som ber om å få lese de dokumentene. For dem er det ikke lengre så viktig å se hva tiltalte sa i politiavhør, fordi fornærmede endrer oppfatning i løpet av saken. Å bli hørt av retten er det viktigste, ikke hva tiltalte sier eller har sagt, sier Tøllefsen.
– Er forsvarerne i Nord– Norge flinke til å få dette frem i retten?
– Mange spør om fornærmede har lest tiltaltes politiforklaring, og om de ikke gjør det passer jeg på å få frem dette viktige poenget i retten.
– Får du virkelig betalt for alt det arbeidet du legger ned i saken?
– Jeg får betalt for medgått tid før tiltalen foreligger, og det protesterer domstolen aldri på. Dermed kan jeg bruke tid på å hviske ut alle forestillingene som fornærmede sitter med etter å ha sett en haug med amerikanske rettssalsfilmer. Slik er det bare ikke i virkeligheten – i alle fall ikke her i Norge, forklarer jeg om igjen og om igjen, ler Tøllefsen.
Høyfjellsadvokat
Tøllefsen sier hun mange ganger føler seg som en høyfjellsadvokat, på vei fra en fjellovergang til en annen for å komme til et rettsmøte i ytre Tromsø. Nylig kom hun tilbake fra en lengre sak på Skjervøy. Eksotisk, men ikke uproblematisk, konkluderer hun og eksemplifiserer med strabasiøse ferder i det værharde nord. Egentlig skulle hun ikke bli advokat. Hun jobbet som kontorsjef i et større norsk dataselskap, og trivdes med det. En fin jobb, hadde hun bare kunnet litt mer jus. Etter å ha lært litt mer jus var hun fanget i faget.
– Mannen min pleier å si at; ”du hadde jo en fin jobb, og så endte du opp som advokat. Hvordan kunne det skje?”, ler hun.
Dermed begynte hun på jusen som 30– åring. I et halvt år studerte hun i København der hun besøkte et titalls fengsler og snakket med fanger. Det var en erfaring hun er glad for å ha med seg.
– I Danmark legger de opp studiet annerledes enn her. De har mye fangerett, og studentene læres opp til å stille spørsmål ved vedtatte sannheter, sier Tøllefsen som endte opp med en eksamen i samfunnsstraff.
– Dagens politiske ledelse har stor tro på rehabilitering, men som advokat i en liten by ser jeg at toget ofte er gått før de begår kriminaliteten. Det er sjelden folk plutselig finner på at de skal bli lovbrytere i en voksen alder, sier hun.
Fint i nord
Mellom poengene stikker vi ut på trappa for å la intervjuobjektet ta noen trekk av en sigarett. Tromsølufta er verken frisk eller kald til å være i slutten av januar, men Tøllefsen hevder hun synes synd på alle som ikke bor i Nord– Norge. Selv har hun voksne unger som har flyttet sørover.
– Det forstår jeg ikke. Å få lov til å jobbe som advokat i en liten by i nord er fantastisk. Det går rett og slett ikke an å ha det bedre. Både geografisk, historisk og globalt føler jeg at jeg som kvinne har vunnet jackpoten, understreker hun.
I fjor tok hun og mannen steget helt ut og gikk over Finnmarksvidda. Det tok 3 døgn, og ble tøffere enn det de hadde trodd det skulle bli.
– Mannen min mente jeg hadde psyke som en isbjørn. Det var så kaldt at jeg trodde hjernen skulle fryse til is, men det var ikke rom for å sutre så jeg måtte jo bare bite tennene sammen og gå videre. Vi opplevde flott natur, så det var verdt det, tross alt.
Hun reiste verden rundt da mannen jobbet i SAS, og føler hun har sett det meste. Nå trives hun best hjemme i Tromsø. Når jeg spør henne om den fineste plassen i verden, med unntak av NordNorge, trekker hun frem Korsika.
Sitater:
– Når folk har krav på bistandsadvokat har de opplevd noe som er den store, dramatiske tingen i livet deres
– Det eneste de fornærmede spør om, er om han ble dømt
- Å få lov til å jobbe som advokat i en liten by i nord er fantastisk
