Tysk Høyesterett: Birkenstock-sandaler er design - ikke kunst

Nylig slo Tysklands høyesterett, Bundesgerichtshof (BGH), fast at Birkenstocks modeller «Madrid» og «Arizona» ikke kvalifiserer for beskyttelse gjennom opphavsrett. Domstolen kom til at designet manglet den nødvendige graden av selvstendig og skapende åndsinnsats.

«Avgjørelsen er interessant da den, sammen med øvrig nyere rettspraksis fra EU-domstolen, bidrar til å nyansere og videreutvikle sondringen mellom funksjonelle og ikke-funksjonelle, eller kunstneriske, elementer i såkalt kunsthåndverk etter åndsverkloven».

Det skriver advokat Nicholas Foss Barbantonis, nå i Selmer, og Henning Wahlberg, advokat i Simonsen Vogt Wiig, i en artikkel publisert i Lov & Data. På tidspunktet for publiseringen var Barbantonis også tilknyttet Simonsen Vogt Wiig.

Kamp mot billigkopier

Bakgrunnen for saken var at Birkenstock ønsket å stoppe konkurrenter som solgte sandaler svært lik deres egne. Selskapet hevdet at de ikoniske modellene burde ha samme beskyttelse som kunstverk, og ikke bare være omfattet av designloven. 

Forskjellen er stor, ettersom opphavsrett etter tysk rett varer i 70 år etter opphaverens død, mens designbeskyttelse bare kan gjelde i inntil 25 år.

Saken gikk først for en domstol i Köln, hvor Birkenstock fikk medhold. Men etter anke ble avgjørelsen omgjort, og i Høyesterett ble det endelig slått fast at sandalene ikke oppfyller kravene til opphavsrettslig vern.

Manglet originalitet

Høyesterett slo fast at opphavsrett forutsetter en viss grad av originalitet, og at verket må bære preg av skaperens personlige og frie valg. Når et produkt i hovedsak er formet av praktiske og tekniske behov, faller det utenfor.

Da retten vurderte Birkenstocks sandaler etter disse kriteriene, ble konklusjonen at det kunstneriske innslaget var for svakt til å løfte designet opp til et åndsverk. 

Dommen viste også til tidligere EU-praksis, blant annet den såkalte Cofemel-saken, der det ble slått fast at løsninger som bare følger tekniske krav ikke kan gi opphavsrettsvern. Bare det å variere funksjonelle detaljer eller utnytte et teknisk spillerom er ikke tilstrekkelig.

Retten pekte dessuten på at Birkenstocks modeller ikke skilte seg vesentlig fra andre ergonomiske sandaler som allerede var i bruk på 1960- og 1970-tallet. Utformingen ble derfor vurdert som tradisjonelt håndverk innen skomakerfaget, snarere enn en kunstnerisk skapelse. Hensikten hadde i første rekke vært å lage et fotvennlig og salgbart produkt, ikke å uttrykke en individuell kunstnerisk idé, konkluderte retten.

Krever mer enn å fremstå estetisk tiltalende

Selv om dommen bare har direkte virkning i Tyskland, kan den få betydning også i andre europeiske land, mener artikkelforfatterne.

«Nasjonale domstoler i både EØS og EU skal legge opphavsrettsdirektivene til grunn for å oppnå såkalt direktivkonformitet. Avgjørelsen fra BGH kan dermed bidra til å klarlegge grensene for opphavsrettsbeskyttelse for brukskunst etter opphavsrettsdirektivet», skriver de.

Advokatene peker på at også norsk høyesterett har behandlet lignende spørsmål, blant annet i sakene om Tripp Trapp-stolen, Ambassadør-serviset og Il Tempo Gigante. 

«Det Birkenstock-avgjørelsen tilfører, er en mer presis sondring mellom kunstneriske og funksjonelle elementer, og en tydeligere definisjon av hva som kreves for at et verk skal oppnå beskyttelse».

Må være en demonstrasjon av opphaverens personlighet

Domstolen slo fast at kunstnerisk originalitet må strekke seg lenger enn å bare fremstå pent eller tiltalende. Den må innebære en selvstendig og individuell skapende innsats, uavhengig av funksjonelle krav. 

«Dette innebærer at elementer som er nødvendige for verkets funksjon, eller som kan byttes ut med andre tekniske løsninger, ikke kan danne grunnlag for opphavsrettslig vern. Et verk som primært består av slike elementer, vil derfor ikke oppfylle verkshøydekravet», skriver de tidligere kollegaene i artikkelen.

Ifølge advokatene understreker dommen også hvor viktig det er at designeren faktisk har utnyttet det kunstneriske spillerommet som finnes i prosessen. 

«Det må være en demonstrasjon av opphaverens personlighet gjennom valg som ikke er begrenset av tekniske eller funksjonelle hensyn».

«Selv om et verk kan ha et konsistent og karakteristisk helhetsinntrykk, må det også kunne identifiseres som opphaverens intellektuelle frembringelse, og ikke bare som en funksjonell gjenstand», oppsummerer advokatene.

Les den tyske avgjørelsen her.