- Dette er uvanlig, og noe jeg ikke har vært med på før, sier Tromsø-advokat Hallvard Østgård, som for tre uker siden prosederte saken i avdeling. Nå skal saken behandles på nytt, denne gang i storkammer med elleve dommere.
Spørsmålet landets øverste domstol skal ta stilling til, er om snøkrabben er en sedentær art - og dermed gir Norge den samme rett til å forvalte den som mineraler og olje - eller om den tilhører vannmassene, og skal forvaltes som fisk.
- At saken løftes opp til å bli behandlet i storkammer, er en delvis seier for min klient. Påtalemyndigheten mente at Høyesterett enkelt kunne avgjøre saken, uten å ta stilling til spørsmålet om snøkrabben er en sedimentær art eller ikke. Men det mener altså ikke Høyesterett, sier Østgård.
Han er forsvarer for en russiske skipper og et latvisk rederi som i Hålogaland lagmannsrett i februar ble ilagt henholdsvis en bot på 40.000 kroner og en foretaksstraff på 150.000 kroner, og til inndragning av én million kroner, etter å ha fanget snøkrabbe i vernesonen utenfor Svalbard. Fartøyet hadde EU-lisens, og rederi og skipper godtok ikke boten de ble ilagt.
EU delte ut fangslisenser
Norge og EU strides om hvem som har rett til å fange snøkrabbe i havområdene utenfor Svalbard. Mens Norge har nektet fartøyer fra EU å fange snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel i vernesonen ved Svalbard, har EUs ministerråd svart med å tildele fangstlisenser på snøkrabbe til de tre baltiske landene Latvia, Litauen og Estland, samt til Polen og Spania.
Dersom snøkrabben er å anse som en sedementær art, har Norge en eksklusiv rett til å utnytte den ifølge Havrettskonvensjonen artikkel 77. Dersom krabben derimot tilhører vannmassene, er den å anse som fisk.
Behandlet i avdeling
Høyesterett behandlet dette spørsmålet - samt om fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel uten at fartøyet har gyldig dispensasjon fra forbudet, er straffbart eller ikke i avdeling for om lag tre uker siden av dommerne Hilde Indreberg, Knut H. Kallerud, Espen Bergh, Erik Møse og Per Erik Bergsjø.
Forhandlingene i Høyesterett i avdeling «avgrenses til å gjelde spørsmålene om snøkrabben er en sedentær art slik at Norge har en eksklusiv rett til å utnytte den, jf. havrettskonvensjonen artikkel 77, samt om fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel uten at fartøyet har gyldig dispensasjon fra forbudet, er straffbart eller ikke, uavhengig av om Svalbardtraktaten gjelder i det aktuelle området, og uavhengig av om forskrift om forbudt mot fangst av snøkrabbe § 2, eller praktiseringen av denne, strider mot likebehandlingsspørsmålet», het det i ankeutvalgets avgjørelse.
Fredag besluttet altså justitiarius Øie at saken skal overføres til forsterket rett.
- At Høyesterett nå overfører saken til behandling i storkammer viser at Høyesterett mener at spørsmålene som står til behandling, er så viktige at det ikke er tilstrekkelig at fem dommere avgjør saken, sier Østgård.
Ikke veldig uvanlig
Utreder Kristian Klem i Høyesterett bekrefter at det ikke er vanlig at saker overføres til forsterket rett etter at det har vært avholdt ankeforhandling i avdeling, men påpeker at det heller ikke er veldig uvanlig.
- Dette skjedde for eksempel i 2015 i en asylsak (HR-2015-2524-P) og i en sak fra 2013, den såkalte strukturkvotesaken (HR-2013-2200-P) og også i den såkalte Røeggensaken om spareprodukter, også den fra 2013 (HR-2013-642-S), sier Klem.
Det er strenge vilkår i loven for å overføre en sak til forsterket rett, forteller han.
- Saken skal være spesielt viktig, for eksempel fordi den reiser særlige prinsipielle og vanskelige rettsspørsmål, sier Klem.
"Den viktigste konstitusjonelle saken i vår rettshistorie"
I NRK Radio-programmet Krig og Fred. Krabbekonflikten, ble saken nylig omtalt som en sak som kan «vende opp ned på måten vi ser på nordområdene», og «kanskje den viktigste konstitusjonelle saken i vår rettshistorie». «Spørsmålet er om vi for første gang får en høyesterettsdom som tar stilling til om Svalbardtraktaten gjelder i dette området. Dette er så viktig, at det er mulig det blir en plenumsavgjørelse», sa jusprofessor Geir Ulstein i programmet.
Konflikten gjelder ikke bare den lukrative delikatessen snøkrabbe, men også andre ressurser på havbunnen, påpeker forskere.
– En avgjørelse vil få stor betydning for fremtiden, og også for utnyttelsen av fremtidige olje- og gassressurser. Jeg følger spent med på den, har førsteamanuensis og havrettsressurs-ekspert Irene Dahl ved UiT tidligere uttalt til Advokatbladet.
Norge og EU uenige
EU mener at alle parter som har signert Svalbardtraktaten skal ha lik tilgang til naturressursene, mens norske myndigheter hevder at Norge er suveren til å utstede lisenser til å fange snøkrabbe, både innenfor Svalbardtraktaten, men særlig på norsk kontinentalsokkel.
Striden nådde i januar i fjor det norske rettssystemet da det latviske fartøyet Senator, eid av rederiet SIA North Star Ltd, ble tatt i arrest av den norske kystvakten for å ha fanget snøkrabbe i vernesonen rundt Svalbard.
Da ankesaken slapp gjennom til Høyesterett, valgte domstolen å dele forhandlingene.
– Dette betyr at de først skal ta stiling til om krabben er enn sedentær art eller ikke. Hvis den er sedentær, så skal Høyesterett vurdere om rederiet kan straffes uavhengig av om Svalbardtraktens likebehandlingsprinsipp er brutt. Hvis ikke, så skal den behandle spørsmålet om likebehandlingsprinsippet er brutt. Når Høyesterett har utsatt behandlingen av Svalbardtraktatens virkeområde, må det antas at det er fordi dette spørsmålet i så fall vil bli behandlet i plenum, sa Østgård til Advokatbladet da ankesaken slapp gjennom.
Snøkrabben er svært ettertraktet, spesielt i Japan, og kan bety milliardinntekter for Norge i årene fremover. Arten sprer seg raskt fordi hunnen kan gyte to ganger på én befruktning, og arten vil særlig spre seg i områdene rundt Svalbard, ifølge Norsk Havforskningsinstitutt.
